ANNONSE

Kunstens verden

Jan Steen

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 16.04.2016

Dåpsfesten, 1664


Jan Havickszoon Steen (ca. 1626 – gravlagt 3. februar 1679) var en nederlandsk genremaler på 1600-tallet, en tid som også er kjent som den nederlandske gullalderen. Arbeidene hans er kjent for psykologisk innsikt, humor og fargebruk.

Steen ble født i Leiden. Hans velstående katolske familie var ølbryggere og drev i to generasjoner vertshuset The Red Halbert. Jan var den eldste av (minst) åtte barn. Som sin mer berømte samtidige Rembrandt van Rijn, gikk han på latinskole og ble student. Undervisning i maling fikk han hos Nicolaes Knupfer (1603–1660), en tysk historie- og figurmaler i Utrecht. Inflytelse fra Knupfer sees i Steens komposisjoner og fargebruk. Innflytelse fra Adriaen van Ostade og Isaac van Ostade er sannsynlig; begge malte scener fra hverdagslivet på landet, og begge bodde i Haarlem. Om Steen virkelig fikk undervisning hos disse er ikke kjent.

Malerlaug og bryggeri

I 1648 grunnla Jan Steen og Gabriël Metsu et laug for bildekunstnere, et Sint-Lucasgilde, i Leiden. Ikke lenge etter ble Steen assistent hos landskapsmaleren Jan van Goyen og flyttet inn i hans hus i Bierkade i Den Haag.

3. oktober 1649 giftet han seg med van Goyens datter Margriet, som han fikk åtte barn med. Steen arbeidet med sin svigerfar til 1654, da flyttet han til Delft, der han drev bryggeriet De Slang («Slangen») i tre år, men uten særlig suksess.

Flyttet omkring

Steen bodde fra 1656 til 1660 i Warmond, like nord for Leiden, og fra 1660 til 1670 i Haarlem – og i disse 14 årene var han produktiv. Steens hustru døde i 1669, og faren døde i 1670. Samme år flyttet Steen tilbake til Leiden hvor han ble boende res­ten av livet. Da kunstmarkedet kollapset i kriseåret 1672, åpnet Steen vertshus.

I april året etter giftet han seg med Maria van Egmont, som ga ham enda et barn. I 1674 ble han oldermann i lauget han hadde vært med å stifte. Jan Steen døde i Leiden i 1679 og ble gravlagt i familiens gravsted ved Pieterskerk i Leiden.

Rotete hus

Dagliglivet var Jan Steens hovedmotiv. Mange av hans genrebilder er så livlige at det nærmer seg kaos. «Et Jan Steen hus» (een huishouden van Jan Steen) betyr et rotete hus, og ble et ordtak på nederlandsk.

Subtile hint i maleriene antyder at Steen ønsket å advare heller enn til å invitere til å kopiere handlingene som vises. Mange av Steens malerier har referanser til gamle hollandske ordtak eller til litteraturen. Han brukte ofte familiemedlemmer som modeller, og han malte enkelte selvportretter som er svært avslørende.

Lysets mester

Steen tok også opp en rekke andre motiver: Han malte historiske, mytologiske og religiøse motiver, portretter, stilleben og naturscener. Hans portretter av barn er vel kjent. Han er også kjent for sin mesterlige behandling av lyset, og de små detaljene, særlig i pelsverk, persiske tepper og andre tekstiler.

Steen var produktiv, han malte om lag 800 bilder, og omkring 350 av dem er bevart. Hans arbeider hadde høy anseelse i samtiden, og han fikk derfor godt betalt. Han hadde ikke mange elever, bare én er kjent, nemlig Richard Brakenburgh. Men arbeidene hans var til inspirasjon for mange kunstnere.

I de beste maleriene fremstår Steen som den største nederlandske karakterskildreren og humoristen som, ofte på grensen av det som sømmet seg, brettet ut folkesjelen med et sorgløst smil.

Neste gang: Willem Kalf

Barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen ­europeisk kunst, og ­regnes i hovedsak fra tidlig 1600-tall til 1750. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ­ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunst­formene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhugger­kunst. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende – det antas å ha sin ­opprin­nelse i det franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregel­messig formet perle. I dag betyr barokk på fransk «overfylt, svulstig».

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av ­Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul’s Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. 

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av ­bevegelse og muskelstyrke. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. ­Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og ­komposisjonell overflod, men også mer dempede og inn­advendte uttrykk finnes. 

Berømte kunstmalere fra Barokken:

Italia: Caravaggio, Canaletto, Francesco Guardi, Annibale ­Carracci, ­Guercino, Pietro da Cortona, Giovanni Battista ­Tiepolo, Andrea Pozzo og Guido Reni.

Nederland: Frans Hals, Rembrandt, Jacob van Ruisdael, Jan Steen, ­
Willem Kalf og Johannes Vermeer. 

Flandern: Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck.

Frankrike: Nicolas Poussin og Claude Lorrain.

Spania: Diego Velázquez, Francisco Zurbarán, Bartolomé ­Estabán Murillo, 
Jusepe de Ribera og Francisco de Goya.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no