ANNONSE

KULTUR

Kabaretstjernen fra Kristiania

Tekst: Ingrid Brubaker


Publisert: 16.04.2016

LUTTER ØRE: Bokken ble kjent for lutten hun tok med seg rundt på turné. Hennes 99 år lange liv var preget av musikk hele veien gjennom. FOTO: Aktuell / NTB scanpix


Bokken Lasson intro­duserte nordmenn for avantgardistisk kabaret­teater. Hun grunnla Chat Noir, og ville at kunsten skulle være for alle.

«Jeg følte mig med mine 16 år aldeles voksen», skriver truba­duren og kabaretkunstneren Bokken Lasson (1871– 1970) i sin selvbiografi. «Drakk vin som de andre, røkte cigaretter og lærte den fordervelige kunst å innånde røken, laget ringer og røkte gjennom nesen.»

Lasson, grunnleggeren av kabaret­teateret Chat Noir i Oslo, skildrer her sin omgang med Kristiania-bohemen. Hun var født inn i en kunstnerisk borgerskapsfamilie, hun var søster av Oda Krohg, og hun oppførte seg ofte på et vis som ikke ble ansett som helt anstendig for en kvinne av borgerskapet på den tiden.

– På det individuelle plan var alle de åtte søstrene ­Lasson pionerer når det gjaldt den borger­lige kvinnens frigjøring, sier Anne Helgesen, statsstipendiat og doktor i teatervitenskap, og forfatter av boka «Bokken ­Lasson. Neste dag sto hun like fornøiet».

– Bokken Lasson var en meget spennende teaterkunstner som klarte å skape en avantgarde-kabaret i Kristiania, med vanlige folk som publikum, forteller ­Helgesen.

Superstjerne i Europa

I utgangspunktet var det romanse­sanger Bokken skulle bli. Var man kvinne av borgerskapet og ville leve av sangen, var det veien å gå. Men Bokkens stemme var lys og ikke så sterk som nødvendig. I tillegg ble hennes egen interesse for visesang sterkere og sterkere.

Da hun var 24, tok hun med seg lutten og dro ut på sin første turné. De neste årene levde hun et omflakkende liv sammen med Holger Drachmann, en dansk lyriker, dramatiker og kunst­maler. Han var rundt 30 år eldre enn Bokken. De hadde det ifølge kildene godt sammen en stund, men senere giftet han seg med Bokkens søster Soffi. Etter forholdet til Drachmann fulgte en rekke ulykkelige kjærlighets­historier for Bokken – men på scenen klarte hun seg godt alene.

Etter å ha turnert en stund på egen hånd, slo Bokken an på den tyske kabaretscenen. I en periode var hun det Helgesen kaller en superstjerne i Europa.

Teaterpioner

Bokken Lasson er ikke minst viktig, mener Helgesen, fordi hun gikk inn for å gjøre kabaret­kunsten tilgjengelig for alle. På den tiden protesterte de europeiske kunstkabaretene mot det borgerlige teateret ved å lage «kleintheater», forestillinger som besto av kortere sketsjer og viser. Bokken jobbet selv på kabaret i Paris i 1904-05.

– Hun var opptatt av at denne typen kabaret skulle være for alle, forteller Helgesen. – Det skulle ikke bare være for det høye borgerskap.

Ideen til Chat Noir kom ­Bokken på i samarbeid med advokat og viseskriver Vilhelm Dybwad, som hun hadde vokst opp med og møtte igjen i voksen alder i London. Begge ville starte opp et kabaretteater i hoved­staden, og de traff blink i 1912 da de kjøpte lokaler ved National­theatret som inntil da hadde rommet en biljardsalong.

Bokken ville ikke at det skulle koste mye å komme inn på Chat Noir, og det skulle heller ikke være dyr mat – det de serverte, var smørbrød og pjolter. Det var kunstnere som kom, og også deler av borgerskapet. Forestillingene ble kjempepopulære, og stadig mer folk strømmet til, forteller Helgesen.

Til tross for suksessen endte ikke Chat Noir-tiden så lykkelig for Bokkens del. En revyartist ved navn Victor Bernau overtok styringen, og Bokken så seg etter hvert nødt til å forlate teateret, som under Bernau var blitt omskapt til et mer moderne, folkelig teater.

Men Bokken levde et rikt liv også etter at hennes tid på Chat Noir var over. Da hun var i begynnelsen av 60-årene, reiste hun til India og intervjuet ­Mahatma Gandhi. Hun ble opptatt av antro­posofi, og underviste ved den første Steinerskolen som åpnet i 1919.

Grammofonen kommer

I tillegg til å skape teater­historie i hovedstaden, var Bokken også en av de første store plate­artistene her til lands. Grammo­fonen gjorde sitt inntog tidlig på 1900-tallet, og på samme tid som Chat Noir åpnet, spilte Bokken inn sin første plate.

– Det første plateopptaket med Bokken er fra 1912, av «Det lille vandspand» og «­Tuppen og Lille­mor», forteller Helgesen.

Førstnevnte vise, som også gikk under tittelen «Neste dag sto hun like fornøiet», var en av Bokkens mest populære. Ifølge Helgesen gikk det ikke én kveld på Chat Noir uten at Bokken fremførte «Det lille vandspand» for publikum.

Sangen handler om en jente som i hvert vers blir utsatt for fæle ting – hun blir drept av røvere, overkjørt av trikken og druknet med en møllestein rundt halsen. Men til tross for utfordringene står jenta hver dag like glad på sin altan og vanner blomstene. Helgesen mener ­Bokken identifiserte seg med jenta i sangen.

– Hun hadde liksom blitt dukket om igjen og om igjen, sier hun. – Men hun klarte alltid å reise seg og gå smilende på ­scenen.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no