ANNONSE

Leserbrev

Høysensitivitet – det ukjente karaktertrekket

Tekst: Inger Margrethe Vargervik


Publisert: 30.04.2016

Noe av det som gjør oss forskjellige, foruten kultur, oppvekst, religion osv., er hvilke karaktertrekk vi er født med og som utgjør personligheten vår.

Alle har vel hørt om utadvendte og innadvendte, og vet sånn noenlunde hvilken kategori de hører hjemme i. Men mange vet ikke at en av fem er høysensitive – og at dette karaktertrekket har mye å si for hvordan man oppfatter verden, omgivelsene og seg selv. Og ikke minst hvordan man blir oppfattet av andre.

Hva vil det si å være høysensitiv? Og hvorfor er det viktig å kjenne til karaktertrekket, ikke bare vite om man selv har det, men også kunne gjenkjenne det blant de menneskene man er omgitt av?

Høysensitive personer er født med en hjerne og et nervesystem som registrerer mer, har raskere reflekser, og bearbeider informasjon grundigere. Dette er påvist gjennom forskningen til bl.a av den amerikanske forskeren og professor Elaine Aron. Høysensitive registrerer mer av alt som foregår i omgivelsene og tenker nøye gjennom ting før de handler, i forhold til de som registrerer mindre, og handler raskt og impulsivt. De har et rikt indre liv med mange tanker, refleksjoner og følelser. Høysensitive barn og voksne er som regel mer empatiske, intuitive, kreative, forsiktige og samvittighetsfulle (de er klar over hva en feil kan forårsake). De blir lettere enn andre overveldet og overstimulerte av å være sammen med mange mennesker, av høy lyd og mye lyd, eller store mengder inntrykk på en gang. De prøver å unngå dette, og blir derfor ofte misforstått som at de er sjenerte, forsagte eller blir oppfattet som festbremser.

De tenker også mer igjennom konsekvensene og rekkevidden av valg og handlinger, og kan derfor stille mange spørsmål som blir oppfattet som kritiske, omstendelige og detaljerte, og mange kan tenke «kan hun/han ikke bare slappe litt av, det går sikkert bra, det er ikke vits å tenke på alle mulige konsekvenser, vi kommer jo ingen vei om vi må ta hensyn til alt». Man kan finne ut av om man er høysensitiv ved å ta testene som ligger ute på hjemmesiden til foreningen www.hsperson.no. Mange kjenner seg så godt igjen i beskrivelsen at de ikke er i tvil om sin høysensitivitet, uten å ta testene.

Man er høysensitiv eller ikke, akkurat som man er høyre- eller venstrehendt. Flere reagerer sterkt følelsesmessig når de får vite om karaktertrekket, de har kanskje i alle år følt seg alene, annerledes og at det var noe galt med dem. Og så finner de ut hvorfor de er som de er, brikkene faller på plass, og man får på en måte en «bruksanvisning» på seg selv, og en aksept for den man er. De kan da finne måter som gjør at de fungerer bedre i verden og livet, og får mer nytte og glede av fordelene med å være høysensitiv, og finner fellesskap med andre.

Å være høysensitiv er altså ingen sykdom eller diagnose, men et normalt og medfødt karaktertrekk som inneholder mange ressurser som kan tas i bruk, når den høysensitive er bevisst på det. Følelser gir styrke, og forskning viser at følelser styrker læring. Høysensitive som ikke vet hvordan de påvirkes i hverdagen, forstår ikke hvorfor de lett blir overstimulert, får indre stress og blir slitne. Det å bli klar over og ta hensyn til at man er høysensitiv, kan gi et bedre liv. For mange vil det føles mye lettere, når omgivelsene også har kunnskap og forståelse for karaktertrekket. Ikke minst gjelder dette barn, som er helt avhengige av de voksne for å få harmoniske og trygge omgivelser, der de kan trives og blomstre med sine evner og kreativitet.

Det er like mange høysensitive menn som kvinner, men mennene (og guttene) har en større utfordring i vår vestlige kultur. Mens det er aksept for at kvinner/jenter kan være forsiktige og mer følsomme, så er det en kulturell forventing om at menn/gutter skal være tøffe, pågående og aktive.

I forordet til boka «Særlig sensitive barn» skriver Elaine N. Aron, spesialist i klinisk psykologi og pioneren innen forskning på høysensitivitet:

«Hva kan vi ha mer bruk for akkurat nå, enn mennesker som tenker grundig, føler dypt, legger merke til de små detaljene, og ender med å ha oversikt over det store bildet? Jo, vi trenger faktisk en ting til, og det er at slike mennesker har mot til å gripe ordet og ta til motmæle når ikke-sensitive mennesker ikke ser, tenker og føler dypt nok».

Samfunnet vårt har et stort behov for velfungerende, høysensitive personer.

Når vi ser oss rundt i verden i dag, med alle de utfordringer som fins, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, så er vel de fleste enige om at ikke alt er som det burde være. Det er mobbing på skole og arbeidsplasser, ensomhet, miljøutfordringer, og økonomiske utfordringer, krig, terror og flyktningestrømmer vi ikke har sett maken til siden siste verdenskrig. Hva har dette med høysensitivitet å gjøre?

Trond Haukedal, norsk psykolog, forfatter og foredragsholder, sier:

De høysensitiv er en svært viktig ressurs for det moderne samfunnet. De innehar naturlig sosial kompetanse. Derfor fungerer de ofte som «de grønne plantene» i familien og i arbeidsmiljøet…. De er våre fyrtårn når det gjelder relasjonskvalitet og mellommenneskelige grunnprinsipper. (Fra «Boken om høysensitivitet»)

Høysensitive som blir utsatt for mye stress, krav, støy, negative opplevelser, for store grupper (barnehage, skole, arbeidsplasser) etc., og ikke opplever forståelse og anerkjennelse for den de er, og ikke får den nødvendige tiden til pauser for å hente seg inn, blir ubalanserte, overstimulerte og dårlig fungerende. Dette fører til at de ikke vil kunne ta i bruk ressursene sine og vist hva de egentlig har av evner og egenskaper. Atferden som skyldes overstimulering blir ofte feiltolket av et samfunn uten kunnskap om dette. Med kunnskap og forståelse for høysensitive barn kan samfunnet bidra til at de blir velfungerende voksne, som vil gi viktige bidrag tilbake til samfunnet. I dag ser vi også i større og større grad, at trygge og velfungerende barn bidrar allerede mens de fortsatt er barn og ungdommer.

For høysensitive oppleves det ekstra viktig å være til hjelp og bidra i samfunnet, og føle at de er til nytte. Ved at kunnskap om høysensitivitet blir kjent, og karaktertrekket verdsatt som den viktige ressursen det er, kan de høysensitive lettere være med å bidra til utviklingen av et bedre samfunn og en bedre verden.

Kurs om karaktertrekket høysensitivitet holdes i lørdag 28 mai i Frida Hansens hus, Kurset gir en grundig innføring i karaktertrekket høysensitivitet og holdes av en av kontaktpersonene i Rogaland, Inger Margrethe Vargervik som er sertifisert kursholder for ­foreningen.

For mer info: www.hsperson.no


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no