ANNONSE

VITENSKAP

Bombesikre pengeskap

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 30.04.2016

ARBEIDSSTOKKEN: Arbeiderne hos Joh. Olsen i Storgata 18, en gang mellom 1880 og 1890. Johan Olsen står rett ved et pengeskap som åpenbart skal til Varanger sorenskriveri i Finnmark. FOTO: Privat 


Når renta går ned, går kanskje lysten på et godt pengeskap opp? Men gullalderen for de sikre skapene er forlengst forbi, ifølge skapåpner Odd R. Ulleberg.

Firmaet Joh. Olsen konstruerte noen av verdens sikreste pengeskap og hvelv.

– Det lages ikke så gode penge­skap i dag, fastslår låsesmed­mester Odd R. Ulleberg, som har spesialisert seg på å åpne og vedlikeholde pengeskap.

Joh. Olsen var blant de fem store ­pengeskapsfabrikantene i ­Kristiania på slutten av 1800-­tallet. De leverte pengeskap, penge­skrin, bankbokser, panserskap og hvelvdører.

– Skapene og hvelvdørene var avanserte og sterke for både sin tid og vår tid. Flere av disse skap­ene og hvelvene står godt den dag i dag. De motstår alt fra bor og vinkelsliper til flammer og sprengstoff, sier Odd R. Ulleberg.

Ildprøve på Vippetangen

Johan Olsen begynte å lage ildfaste jernskap kort tid etter at han ble smedmester i 1874. ­Senere ble han eneste leverandør av pengeskap og hvelv til staten. Bakgrunnen var en anbudskonkurranse der Justis­departementet hadde fått i stand en ildprøve i hovedstaden i juli 1888.

Flere aviser skrev om ild­prøven, der oppgjøret sto mellom de to rimeligste tilbyderne – fabrikantene Joh. Olsen og P.J. Opsahl. På Vippetangen ble det bygget et passende tømmerhus med to rom, atskilt med en skille­vegg. Pengeskapene ble plassert på hvert sitt rom, med store vedstabler ved siden av skap­ene. Det ble helt på parafin og påtent. Det brant svært så godt i halvannen time.

Neste dag var skapene avkjølte nok til å hentes ut av brann­ruinen. Da viste det seg at i begge skapene var bøker og papirer «forbausende godt konservert», som avisen Nationaltidende skrev. I Opsahls skap hadde ­varmen vært 134 grader, i Olsens 117 grader.

– Men da skapene ble veid og etterkontrollert, fikk Opsahl seg en smekk. Han hadde nemlig bygget et tyngre og tykkere skap enn Johan Olsen. Opsahls skap var 300 kilo tyngre enn det han hadde spesifisert i anbudet, og i tillegg var veggene 2,5 cm tykkere enn oppgitt. Til tross for at Olsens skap var både tynnere og lettere, var det faktisk litt bedre. Det var naturligvis ikke annet å gjøre en utpeke Johan Olsen som vinner av ildprøven, meddeler Ulleberg.

Konkurs og ny start

Olsen visste å utnytte seieren. I annonsene ble «eneleverandør til staten» godt synlig ved siden av firmanavnet. Arbeidsstokken økte mye utover på 1890-­tallet, og i 1900 sto firmates nye fabrikk klar, ved det som senere fikk navnet Carl Berners plass. I ­reklamen het det: «Joh. Olsen, Pengeskabfabrik, Kristiania. Skandinavias bedst indredede og største Specialfabrik i ­Branchen.»

Men nedgangstidene i hovedstaden tidlig på 1900-tallet fikk følger for mange. Joh. Olsen gikk konkurs i 1905. Senere samme år opprettet imidlertid Johan Olsen et nytt selskap, og fabrikken ble bygget opp igjen i andre og mindre lokaler.

Eldstesønnen, Olaf Buskerud, etablerte for øvrig en konkurrerende bedrift i 1908: Panserskapfabrikken.

– Johan og sønnen Olaf endte faktisk i retten etter at faren i full offentlighet hadde rakket ned på sønnens pengeskap. Det endte med at Johan måtte betale sønnen oppreisning for sine uttal­elser, forteller Ulleberg.

I årene etter gikk det bra for både Joh. Olsen og Panserskap­fabrikken. Men farens fabrikk fikk klart lengst levetid.

– Det råeste som er laget

Under den store jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914 mottok Joh. Olsen gullmedalje for et av sine store pengeskap, et såkalt panserskap.

To år tidligere hadde Olsen bygget ny fabrikk, denne gangen i Hasleveien 26. Her holdt fabrikken til i 89 år. Produk­sjonen av pengeskap og nattsafer ble nedlagt i 2001. Deretter ble Joh. Olsen Pengeskapfabrik en service­bedrift.

Det er i dag ingen pengeskapprodusenter igjen i Norge, men noen få eksperter kan åpne, reparere og vedlikeholde de gamle skapene. Odd R. Ulleberg og Christian Ringnes er to av dem. Sistnevnte er låsesmed og safetekniker i Eiendomssikring.

– Det finnes fortsatt mange gamle pengeskap og hvelvdører i bruk rundt om i Norge, og det er ingen tvil om at Joh. Olsen laget noen av de beste. Mange av skap­ene som ble produsert for mer enn 100 år siden, er faktisk noe av det råeste som er laget på verdens­basis. De er ekstremt sikre, blant annet på grunn av den spesielt harde massen som er støpt inni den ytre metall­formen. Jeg har virkelig sansen for disse norske og utrolig gode kvalitetsproduktene som fungerer like godt over 100 år etter at de ble skapt, sier Christian Ringnes.

Andre norske pengeskap-­produsenter

• A.J. Opsahl – Norges ­første, etablert i 1855, Oslo

• Vulkan Jernstøberi og ­mekaniske Verksted, senere AS Vulkan – 1873, Oslo

• A.P. Foss – 1878, Oslo

• Viig & Vraalsen – 1879, Oslo

• T. Larsen – oppstart ukjent, men før 1883, Oslo

• M. Chr. Imerslund – 1897, Oslo

• Panserskapfabrikken – 1908, Oslo

• Viig & Vraalsen & A.P. Foss – fusjonerte i 1919, Oslo

• Jørgen S. Lien/Jøli – ­etablert i 1928, pengeskap­produksjonen startet under andre verdens­krig, Bergen

• Norsk pengeskap­produksjon i dag: Ingen.


(Kilder: Odd R. Ulleberg (Safeservice og Pengeskap.com), Knut Kildahl og Christian Ringnes (Eiendomssikring AS), Gunnar I. Kristiansen, Industrimuseum.no, Store Norske Leksikon og Teknisk Ugeblad fra 2. august 1888)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no