ANNONSE

MAT & DRIKKE

Slik lykkes du med ­tomatene

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 30.04.2016

AVLING: Å få drivhuset eller verandaen full av modne tomater kan kreve både prøving og feiling. Lykkes du, kan du glede deg over tomater som smaker langt bedre enn dem i butikken. (Foto: Shutterstock)


Tomater er blant de vanligste grønnsakene å dyrke – selv om de slett ikke er blant de enkleste å få til.

– Tomat er egentlig ikke en ­plante som egner seg for nybegynnere. Den krever mye av både vann, næring og lys, sier gartner i ­Hageselskapet, Marianne ­Utengen.

Den største utfordringen er at tomater bruker lang tid på prosessen fra frøet blir sådd til frukt­ene kan høstes. Det samsvarer dårlig med korte norske somre.

– Siden tomater har veldig lang kulturtid, må man så tidlig. Helst bør du så innendørs allerede i mars. Men i mars er det for lite lys, og plantene trenger derfor tilleggslys, helst i form av et plante­lys, sier hun. Og legger til at tomatene ideelt sett skal dyrkes i litt lavere temperatur enn stuetemperatur.

Velg rett sort

Tomatentusiast Gunn Apeland planter hvert år over hundre ulike sorter tomater, både i drivhus og på friland. Hennes beste tips for å lykkes med avlingen er å velge en sort som egner seg for norsk klima.

– Avlsarbeidet på tomater i Vest-Europa har vært mye rettet mot utseende, noe som har gått på bekostning av andre egen­skaper. Skal man dyrke tomater på friland her i Norge, trenger man sorter som blir raskt modne og som tåler kjølige tempera­turer, sier Apeland. Hun er agronom og tidligere produksjonsgartner, men har nå hagen som hobby.

– Dessverre er de fleste av frøene du får kjøpt på hagesentrene, produsert i land som Nederland og Tyskland. De er ofte billige, men egner seg ikke så godt for de klimatiske forholdene her hjemme. Å kjøpe ferdige småplanter er også problematisk – vanligvis står det bare for eksempel «busktomat, rød», og ikke hvilken sort det er. Dermed vet du lite om hva slags plante du får med deg, sier hun.

Russiske sorter

I stedet for å handle på hage­sentrene kjøper Apeland tomatfrø på internett, og da gjerne russiske sorter.

– De er bedre tilpasset vårt klima, og stiller ikke like store krav til godvær og sommervarme som sorter produsert lenger sør i ­Europa. Enkelte av de russiske sortene gir modne tomater alle­rede 40 dager etter utplanting. Mens noen av sortene du får kjøpt her i Norge, knapt rekker å bli modne før hagesesongen er over, sier hun.

Hun nevner Novinka Altai og Ljana som gode russiske busk­tomatsorter, og mener det generelt er busktomatene som er enk­lest å lykkes med.

– Busktomater gir tidligere frukt og er mer klimasterke enn stengeltomater. Å velge sorter som gir små tomater, er også et tips – naturlig nok tar det lengre tid for en bifftomat å bli moden enn for små cherrytomater, sier hun.

Vann og næring

Når frøene er sådd og blitt til planter med to varige blad, må de prikles, det vil si plantes over i hver sin potte.

– Plant dem så dypt som mulig så plantene ikke blir vinglete, råder Utengen.

Etter hvert som planten vokser, må den plantes om i større potter.

– Tomatplanter krever en del jord, så en potte på størrelse med en vaskebøtte er et minimum. Men du bør ikke plante rett over i den største potta med en gang, planten foretrekker at pottestørrelsen øker gradvis, sier hun. Utengen bor på Østlandet, og mener man der bør vente til nærmere juni med å plante tomat­plantene ut, da de er sensitive for kulde.

Utover sommeren trenger plantene jevn tilgang på vann og tilførsel av næring.

– Uten nok næring blir det ingen tomater. Hvis plantene får for lite vann eller næring, kan de dessuten få griffelråte, en sykdom hvor tomatene blir brune ytterst, sier hun.

Liker varme

Utengen velger å ha tomatene sine i drivhus.

– Plantene kan klare seg hvis du har en veldig varm og lun krok, men du får mye større ­avling hvis du lager et provisorisk veksthus. Det trenger ikke være store huset, det holder med noen planker satt skrått opp mot husveggen, tipser hun.

Har du stengeltomater bør nye sideskudd, såkalte tjuver, knipes av. Dette er ikke nødvendig på busktomater. Mange tomat­sorter må også bindes opp, de klarer ikke å bære sin egen vekt.

Selv om tomater kan være vanskelige å få til, vil Utengen likevel anbefale å prøve seg.

– Tomatdyrking er veldig morsomt, jeg prøver meg på nye sorter nesten hvert år. Og hjemmedyrkede tomater smaker dessuten mye bedre enn de i ­butikken!

Tomatfakta

Tomat er etter potet verdens mest dyrkede grønnsak. ­Tomat (­Lycopersicon ­esculentum) tilhører søtvier­familien Solanaceae, sammen med planter som paprika, potet, aubergine og chili. Navnet «lycopersicon» er gresk og henviser til lukten og til det røde farge­stoffet, lykopen, som tomaten utvikler når den modnes.

Tomaten kom til Norden for ca. 300 år siden og har vært dyrket i Norge i godt og vel 100 år. I dag spiser hver nordmann i gjennomsnitt rundt 7 kg tomat i året.

Det er flere gode grunner til å spise tomater: Tomat inneholder mye vitaminer, særlig C-vitamin, men også A-, B- og E-vitamin. Den er kilde til mineraler som kalium og fosfor, og innholdsstoffer som lykopen og flavonoider.


(Kilde: Bioforsk.no)


Anbefalte ­sorter

Agronom og tomatentusiast Gunn Apeland tester hvert år ut over hundre ulike sorter tomater for å finne ut hvem som best egner seg for norsk klima. Her er tre av hennes favoritter:

• Hundreds and ­Thousands: Jeg har denne sorten i ­store krukker på ­verandaen, og den gir kjempe­mange, små og søte tomater.

• Sibirskiy Kozyr: Dette er en russisk bifftomat som takler kjølige somre.

• Ida Gold: En busktomat som gir guloransje tomater. Sorten er tilpasset dyrking på nordlige bredde­grader, og gir god avling selv uten drivhus.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no