ANNONSE

UTDANNING & JOBB

Verdien av doktorgrad

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix


Publisert: 14.05.2016

DISPUTAS: Jørn Ljunggren disputerte nylig med en avhandling om den norske kultureliten.

Omtrent 1500 personer avlegger doktorgrad i Norge hvert år. Hva gjør det med samfunnet?

 

 

Inne i et auditorium på Universitetet i Oslo står Jørn Ljunggren i grå dress og forsvarer doktorgradsavhandlingen sin i sosiologi, om den norske kultureliten.

– Før kunne eliten lene seg på høy utdanning, men nå som høy utdanning er blitt mer vanlig, er det ikke så eksklusivt lengre, sier han fra talerstolen.

1436 personer disputerte i 2015. For ti år siden var det årlige antallet 905. Siden har antallet steget jevnt og trutt, med et toppår i 2013 med 1524 avlagte doktorgrader.

– Det har vært en slags inflasjon i utdanningspapirer, det har blitt så mange som tar mastergrad, da flyttes listen litt høyere, sa Ljunggren litt før han skulle i ilden.

Han påpeker at utdanning fungerer samfunnshierarkisk, og mener å merke det selv. Tidligere jobbet han som elektriker.

– Jeg kan tenke over det noen ganger, at det å ha en doktorgrad signaliserer noe utover kunn­skapen. Det er også en viktig del av hva avhandlingen min handler om.

 

Bekymret for kvalitet

Bo Sarpebakken, seniorrådgiver i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), bekrefter at det har blitt et økt krav om doktorgrad.

– Både i akademia, hvis du skal ha en førstestilling, og hvis du skal ha en forskerstilling ved de fleste institutter, er det et formelt krav om doktorgrad, sier han.

Kristian Gundersen, biologiprofessor ved UiO, er bekymret for kvaliteten på doktorgradsavhandlingene.

– Som veileder, som medlem av bedømmelseskomiteer, og ut fra hva jeg ser publiseres i miljøet rundt meg, vil jeg si at volumet og fordypningen er mindre enn for 15-20 år siden, sier han.

Han er ikke i tvil om at flere doktorander enn før slippes gjennom.

– Lista er lavere. Nå er doktor­graden mer som et ordinært studium enn et selvstendig forsk­ningsarbeid. Spørsmålet er om det bare er blitt enda et punkt på CV-en, sier han.

Også Johan Frederik Storm, professor i medisin ved UiO, er skeptisk.

– Inntrykket er at produksjonspresset er for høyt og at det blir for mye «fort og gæli», sier han.

 

Anslår lavere behov

NIFU evaluerte i 2012 den norske doktorgradsutdanningen.

– I det store og hele er det en positiv rapport. Den norske doktorgradsutdanningen holder god kvalitet, sier seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet (UHR), Rakel Christina Granaas.

Sektoren fikk imidlertid tilbake­melding om å jobbe mer med veileders ansvar og å bidra til økt bevissthet blant kandidatene om videre karriere­muligheter.

UHR og Kunnskapsdepartementet anslår i en rapport fra 2012 at andelen doktorer som får jobb ved universiteter og høgskoler er mellom 40 prosent (teknologi-doktorgrader) og 75 prosent (humaniora og samfunnsvitenskap). De antar dessuten at behovet for doktorer i Norge har nådd et toppunkt i 2015, med behov for 1590, og at det vil avta fremover, med behov for 1275 nye doktorer i 2020.

 

Naturvitenskap og teknologi

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har tidligere uttrykt at det utdannes for mange med mastergrad i forhold til kompetansen arbeidslivet trenger. Men når det kommer til doktorgrad, mener de noe ganske annet. Ifølge kompetansedirektør i NHO, Are Turmo, trenger Norge flere personer med doktorgrad.

– Det er viktig å ha folk som har dyp innsikt innen ulike fag og sektorer, som evner å fange opp det som skjer på den internasjonale kunnskaps- og teknologifronten, sier han.

Særlig i de største bedriftene, og innenfor naturvitenskap og teknologi, er det et stort behov for flere med doktorgrad, mener Turmo.

– Om lag 1500 NHO-bedrifter meldte nå ved årsskiftet at de har et konkret behov for folk med doktorgrad de neste fem årene, forteller han.

 

Glede og stress

Forskerforbundet ser også positivt på at såpass mange tar doktor­grad.

– Vi snakker om å omstille Norge til noe vi ikke vet hva er. Da trenger vi kunnskap. Kan det da være for mange som tar doktor­grad? Arbeidslivet må lære seg å etterspørre toppkompetanse, mener Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet, og professor i litteraturvitenskap ved NTNU.

Jørn Ljunggren har allerede fått jobb som forsker i instituttsektoren. Han fikk smaken på forskning da han skrev masteroppgave, og har hatt glede av de fire årene han har jobbet med avhandlingen.

– Det er en privilegert situasjon, å bare bruke tid på å for­følge egne spørsmål. Det har vært en enorm frihet i det – og veldig mye stress nå på slutten, sier han.

Én av tre er utenlandske
37 prosent av dem som avla doktorgrad i Norge i 2015 hadde utenlandsk statsborgerskap. Det mener NHO er problematisk.

– Noe av forklaringen er at Norge har en økonomisk meget gunstig doktorgradsutdanning internasjonalt sett. Vi har derfor fremmet flere forslag overfor politikerne om hva som burde gjøres for å dra nytte av de mange utenlandske studentene som, for norske skattebetaleres penger, tar doktorgradsutdanning i Norge, for senere å dra sin kos til andre land, sier Are Turmo, kompetansedirektør i NHO.

Han mener en større del av stipendiatmidlene bør overføres til ordningen med nærings-PhD, der kandidatene tar en doktorgrad samtidig som de er ansatt i norske bedrifter.

– Det er også aktuelt å overføre ordinære stipendmidler til den nye ordningen for offentlig sektor-PhD, en tilsvarende modell, sier han.

Flest kvinner
I 2015 var 53 prosent av doktorandene kvinner, som er flere enn noen gang før. Særlig innenfor medisin og helsefag (65 prosent) og i samfunnsvitenskap (62 prosent) var kvinner sterkt representert. Det eneste fagfeltet som fortsatt ­domineres av menn er ­matematikk/naturvitenskap. Her sto kvinner for henholdsvis 29 og 37 prosent av doktorgradene i 2015.

– Likevel ser vi at på toppen av pyramiden, der er bare én av fire professorer kvinner, så det er langt igjen til en lik fordeling i akademia, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet.

Han tror det henger sammen med tøffe kvalifiseringsløp etter doktorgrad.

– Det å kombinere det med omsorgsoppgaver, kan være krevende, sier han.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no