ANNONSE

Du store verden

Amalienborg

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 14.05.2016

Amalienborg er et slottsanlegg i København og hovedresidens for den danske monarken. Anlegget består av fire nesten like paléer, (mindre slott eller prakt­fullt byhus) som omkranser en åttekantet plass. Slottsanlegget er et hovedverk i dansk bygningskunst og antagelig det fornemste stykke rokokkoarkitektur i Danmark.

I 1660 hadde dronning Sophie Amalie kjøpt opp en rekke eiendommer i et ubebygd område av København for å føre opp et lystslott som erstatning for sin landeiendom Dronningens Enghave utenfor Vesterport, som var blitt ødelagt under svenskenes beleiring av København i 1658–60. Til tross for de dårlige tidene etter svenskekrigene lyktes det dronningen å skaffe midler slik at hun kunne oppføre lystslottet Sophie Amalienborg i 1667–73.

Katastrofebrann

Dronning Sophie Amalie var svært glad i sitt nye lystslott og her døde hun i 1685. Bare 4 år senere brant det knapt 16 år gamle slottet ned.

I anledning av Christian Vs 44 års fødselsdag 15. april 1689 ble det avholdt en festforestilling i et operahus, en midlertidig trebygning bygget tett opptil slottet. Kongen var begeistret for fore­stillingen og han ønsket å gjenta den for offentligheten. Da den nye forestillingen ble oppført, var operahusets utsmykking med silketapeter, mose, enebærris og frukter blitt knusktørr.

Ved et uhell veltet en av de 800 oljelampene slik at det tok fyr i dekora­sjonen, og bygningen ble antent. I tillegg vendte alle dørene innover, noe som fikk et katastrofalt utfall, og 180 mennesker brant inne. Operahuset og slottet ble forvandlet til en ruin.

Nye slottsplaner

Etter brannen på Sophie Amalienborg var det bare den østre fløyen som var bevart. Den inneholdt en kirke og et stort hageanlegg utenfor. Kirken ble benyttet av hæren inntil Garnisons kirke sto ferdig i 1706.

Hagen og områdene rundt ble omorganisert etter planer utarbeidet av Ole Rømer. Disse anleggsarbeidene var en forberedelse til Christian Vs drømmeprosjekt – oppføringen av et nytt stort residensslott på Amalienborg-området som erstatning for det gammeldagse og upraktiske Københavns slott.

Da Danmark rundt 1690 hadde fått et noenlunde godt forhold til Sverige igjen, ble det mulig å få den svenske hoff­arkitekten Nicodemus Tessin den yngre til å komme med et utkast. I 1694 leverte han inn et forslag til et stort slott med tre fløyer, ikke ulikt Stockholms slott, som Tessin var i ferd med å oppføre i disse årene. Imidlertid manglet man penger til gjennomføringen og etter Christian Vs død i 1699 ble planene skrinlagt.

Frederiksstaden

Christian VI hadde ikke interesse for hageanlegget på Sophie Amalienborg-tomten. Flere kjøpmenn og skipsredere i København ytret ønske om å få utnytte området til bebyggelse. Først da ­Frederik V besteg tronen, ble det fremgang i disse planene. Man ønsket å forene dem med en markering av den ­Oldenburgske kongeslekts 300 års jubileum på den danske tronen ved å anlegge en helt ny bydel, Frederiksstaden. Tanken var å skape et nytt monumentalt kvarter med en praktfull ny kirke, Marmorkirken.

Gatene i bydelen skulle møtes i en sentral plass som skulle omkranses av fire like paléer, bygget av private bygg­herrer, men etter felles utforming gitt av hoffbyggmester Nicolai Eigtved. Disse paléene er våre dagers Amalienborg. Byggingen startet i 1750.

Rytterstatuen

Imidlertid var det ikke Eigtved som var opphavsmannen til den åttekantede ­plassen. Idéen kom fra den tyske arkitekten og maleren Marcus Tuscher. Han kom med både plan og utkast til en fontene med rytterstatue i tung, «­altmodisch» italiensk barokkstil. ­Fontenen falt ikke i god jord, og Tuscher døde allerede 1751. Men plassen ble utført som en oktogon (åttekantet) i en noe annen utforming og med andre mål enn de som finnes på hans utkast.

Midt på slottsplassen kom rytter­statuen av Frederik V til å stå. Den er et verk av Jacques-Francois-Joseph Saly og ble avduket etter mange års forsinkelse i 1771.

De fire paléene

Arbeidet med alle fire paléene begynte i 1750. Utvendig skulle de være identiske, men det var rom for større variasjon når det kom til interiøret. Christian VII’s palé var det første som sto ferdig i 1754. Eigtved ledet innredningen og interiøret her ble det fornemste. ­Eigtved døde få måneder etter at paléet ble innviet.

Christian VIIs palé er det sydvestlige paléet og er dronningens gjeste- og representasjonspalé.

Christian VIIIs palé er det nordvestlige paléet og inneholder De Danske Kongers Kronologiske Samling, Amalienborg.

Frederik VIIIs palé er det nordøstlige paléet og har tidligere vært dronning Ingrids bolig. Paléet inne­holder kronprinsens bolig.

Christian IXs palé er det sydøstlige paléet og er ­dronningens residenspalé.

Hvert palé har en hovedport og en kjøkkenport. Hovedportene er de som ligger ved Amaliegade, kjøkkenportene er de som ligger ved Frederiksgade.

Der dronningen ­residerer

Christian IXs palé ble påbegynt i 1750 etter Nicolai Eigtveds prosjekt. I 1863 ble paléet stilt til rådighet for Christian IX, kjent som «Europas svigerfar». Han bodde her til sin død i 1906, hvoretter hjemmet sto urørt helt til en registrering av effektene hadde funnet sted i 1948. De inngår nå i Amalienborgmuseet.

Først etter Påskekrisen i 1920 ble Amalienborg kongehusets permanente residens.

I 1967 gjennomgikk paléet en istandsettelse til tronfølgeren, kronprinsesse Margrethe, og prins Henrik. Regentparet benytter fremdeles paléet som residenspalé.

Neste gang: Olympiastadion i Berlin (med Stokka Ballklubb)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no