ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Soling på godt og vondt

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 14.05.2016

SMØRING: Både små og store bør bruke solkrem når de skal ut i sommersola. Og vær raus med kremen – 
de fleste smører på for tynt. (Foto: Richard Clark / NTB scanpix)


Sola kan bedre enkelte hudsykdommer, men må likevel nytes med forsiktighet.

Solforbrenning, raskere aldring av huden, nedsatt immunforsvar, hudkreft, snøblindhet og utvikling av øyesykdommen grå stær. Listen over mulige konsekvenser av for mye sol er lang. Likevel blir over halvparten av oss brent av norsk sol i løpet av et år, og en enda større andel blir solbrent på sydentur, ifølge Kreftforeningens siste undersøkelse.

– De fleste er godt informert om konsekvensene av for mye soling og hvordan man bør beskytte seg, sier overlege ved seksjon for hudsykdommer ved Rikshospitalet, Joar Austad.

– At folk likevel soler seg for mye, handler nok mye om ubetenksomhet, mener han.

Smører for tynt på

Ifølge Austad er det første og viktigste trinnet på veien mot godt solvett å holde seg unna sola om nødvendig. Er du et sted der UV-strålingen er høy, slik som i Syden eller i tropene, bør du ta pause fra sola midt på dagen.

Det neste trinnet er å beskytte huden med klær. Skal du likevel ut i sola med bar hud, er tredje trinn å smøre seg godt med solkrem.

– Hvilken faktor du bruker er ikke så viktig – forskjellen mellom faktor 15, 20 og 30 er forholdsvis liten. Bruker du faktor 20, tar det bort 95 prosent av strålene. Det viktigste er at du bruker solkrem, og at du smører på nok, sier han.

De fleste smører ifølge Austad altfor tynt på.

– Det må et tykt lag til for å oppnå den faktoren som står på flaska. Jeg pleier å anbefale å smøre på solkrem slik du pleier, vente ti minutter, og så smøre en gang til. Da er du sannsynligvis oppe i passe mengde, sier han.

Er skaden allerede skjedd og solbrentheten et faktum, kan du bruke en kortisonholdig krem for å dempe reaksjonen.

– Kortison kan hjelpe på ubehaget de første dagene. Men det vil ikke på sikt hjelpe mot skadene ved overdreven soling, påpeker Austad.

Sol som behandling

Skal du bruke solstrålene til behandling av hudsykdommer som psoriasis og atopisk eksem, bør du i utgangspunktet følge de generelle retningslinjene for godt solvett.

– Solbrenthet kan forverre plagene, så start solingen forsiktig, råder Austad. Solkrem bør også brukes, men ikke på de områdene man har utslett.

– Effekten av sola vil dempes hvis man bruker solkrem. Så lenge man er forsiktig, er det greit å la deler av huden være uten solfaktor, påpeker han.

De siste årene har det vært økt oppmerksomhet om D-vitamin og konsekvensene av mangel på dette. Ifølge Austad skal det lite sol til for tilstrekkelig produksjon av D-vitaminer.

– Sommerstid trenger man ikke mer enn 10-20 minutter med sol på bare armer og hender noen ganger i uka. På vinterstid er situasjonen en annen – da er det for lite sol her hjemme, og du må du få i deg D-vitamin gjennom kosten. Såfremt du ikke reiser jevnlig til Syden, sier han.

UV-stråling

Det er styrken på UV-strålene som avgjør hvor lenge du kan oppholde deg i sola uten fare for forbrenning. UV-indeksen (UVI) er et mål på styrken på UV-strålene. Om sommeren kan UVI i innlandet i Sør-Norge komme opp i 6 eller 7, i høyfjellet opp i 8 eller 9. Høyest er den i tropene, hvor UVI kan passere 14.

– UV-indeksen er på topp om sommeren, og lav om vinteren. I tillegg kan den øke i områder med vann eller snø, fordi både vannet og snøen reflekterer strålene godt, sier forsker ved Statens strålevern, Bjørn Johnsen. Han har vært med på å skrive en rapport om UV-stråling, solskader og forebygging.

Omtrent halvparten av dagens UV-stråling får du mellom klokka 11 og 15. Det kan derfor være en god idé å ta noen pauser i skyggen midt på dagen. Vær imidlertid oppmerksom på at UV-stråling reflekteres fra bakken og omgivelsene, slik at man faktisk kan bli solbrent selv om man sitter i skyggen.

– Tykkelsen på ozonlaget har også betydning for UV-indeksen. Indeksen kan derfor variere fra den ene dagen til den andre, selv om været er det samme, påpeker Johnsen.

Yr.no har varsel om UV-strålingen tre dager framover. Neste gang du skal ut i sommersola, kan det derfor være lurt å ikke bare ta en titt på værvarselet, men også se hvilke UV-forhold du har i vente.

Solvettreglene

1. Ta pauser fra sola: Nyt sola, men unngå å bli solbrent og å få mye, intens sol. Tar du noen pauser fra de sterke solstrålene mellom kl. 12 og 15, er faren for å bli solbrent mindre.

2. Bruk klær, solhatt og solbriller: Klær og solhatt beskytter godt. Sol deg sakte og ta hensyn til hudtypen din. De som har rødt hår eller lys hud, trenger ekstra beskyttelse. Det er viktig at barn lærer gode solvaner – solbeskyttelse er viktig hele livet.

3. Bruk solkrem med minst faktor 15: Solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. I Norge er en solkrem med faktor 15 og UVA-beskyttelse nok for de fleste hvis du smører jevnt og rikelig, en håndfull krem til en hel kropp. I solrike land er høyere faktor og flere pauser nødvendig.

4. Unngå solarium: Solarium øker risikoen for hudkreft, spesielt hvis du har lys hud. Risikoen øker jo mer du bruker solarium, og jo yngre du er når du begynner.

(Kilde: Kreftforeningen)


UVA- og UVB-stråler

• UVA-stråler kan bidra til tidlig aldring av huden, mens UVB-­stråling kan gjøre at vi blir solbrente. Begge strålingstypene kan øke faren for å utvikle hudkreft.

• En solkrem bør beskytte mot både UVA- og UVB-stråling.

• SPF (Sunburn protection factor), også kalt solfaktor, angir ­beskyttelsen mot UVB-stråling. EU anbefaler at UVA-­beskyttelsen i solkremen minimum er en tredel av UVB-beskyttelsen.

• De fleste solkremer inneholder en kombinasjon av fysiske og kjemiske filtre. Fysiske filtre virker ved å blokkere at strålene når huden (reflekterer dem), mens de kjemiske omdanner UV-strålene til uskadelige bølgelengder mens de selv nedbrytes.

(Kilde: Mattilsynet og naaf.no)


Solingsråd ved atopisk eksem

• Enkelte reagerer på solkrem med kjemisk filter. Bruk derfor uparfymert solkrem med høy andel fysisk filter og minst faktor 15, og påfør denne minst 30 minutter før soling.

• Hvis du har behov for fuktighetskrem i tillegg, skal denne ­påføres etter solkremen.

• Smør med kortisonkrem / Elidel / Protopic etter avsluttet soling. Hvis det er nødvendig med kortisonbehandling om ­morgenen, skal du vente minst 30 minutter før du går ut i solen.

• Bilstolen kan bli svært varm i sommersolen. For å unngå kontakt­eksem hos babyer og barn som kles i kortermede ­bodyer, T-skjorter, kortbukser o.l., kan du bruke et bomullsteppe å dekke til stolen med.

(Kilde: Astma- og Allergiforbundet, naaf.no)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no