ANNONSE

Kunstens verden

Willem Kalf

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 14.05.2016

Stilleben med Holbein bolle.

Willem Kalf (1619 – 31. juli 1693) var en nederlandsk maler som spesialiserte seg på stilleben. Han var aktiv maler under den såkalte nederlandske gullalderen og er særlig kjent for sine bilder i høydeformat, som fremstiller praktgjenstander og frukter – hvor studiet av refleks og høyglans er hevet til en kunstart i seg selv. Senere i livet var Kalf kunsthandler og takstmann.

Kalf ble født i Rotterdam, der faren var en rik kleshandler som deltok i styringen av byen. Mot slutten av 1630-årene reiste Willem Kalf til Paris, der han oppholdt seg i nær kontakt med de flamske malerne i bydelen Saint-Germain-des-Prés. I Paris malte han for det meste småskala interiørbilder og stilleben.

Kalfs landlige interiør er jevnt over preget av grupper med grønnsaker, bøtter, potter og panner, som han i forgrunnen arrangerte som et stilleben. Figurene kom vanligvis kun til syne i den duse og utydelige bakgrunnen. Disse maleriene hører til en billedstil som, på tross av at de ble malt i Paris, i hovedsak ble gjort i Flandern tidlig i det 17. århundre, av malere som David Teniers den yngre og andre.

Stor betydning i Frankrike

Kalfs interiørbilder fra landlivet hadde stor innvirkning på fransk malerkunst, særlig i kretsen der Le Nain-brødrene var sentrale. De halvveis ensfargede stilleben som Kalf malte i Paris, dannet en link til de såkalte banketjes som de nederlandske kunstnerne Pieter Claesz, ­Willem Claeszoon Heda og andre malte i 1630-årene.

Gjennom 1640-årene utviklet Kalf banketje videre til en ny og overdådig form for stilleben, en form som skildret ymse grupper med gull- og sølvtøy. I likhet med andre stilleben i samtiden er disse maleriene vanligvis en billedlig fremstilling over vanitas, altså forfengeligheten.

Ofte ganske like innhold i bildene

Kalf sine stilleben varierer lite i struktur, og de fleste inneholder stort sett de samme gjenstandene. Ofte dekker et damaskklede eller et gobelin et bord med et servise av ulike gull- og sølvtøy. Mange av disse gjenstandene er blitt identifisert som arbeid av bestemte gullsmeder, for eksempel Johannes Lutma. Nesten alltid er det på bildene en kinesisk porselensbolle, og den er gjerne veltet over på siden, slik at frukten kommer ut av den.

Trappet ned malingen

I 1653 slo Kalf seg ned i Amsterdam, og rundt ti år senere sluttet han som maler. Siden arbeidet han som kunsthandler, og han var også takstmann. Blant annet tok han del i vurderingen av en stor samling italienske malerier som ble lagt ut for salg av den tyske kurfyrsten Fredrik Vilhelm – en samling som viste seg å være av lav verdi.

Kalf døde i Amsterdam.

Neste gang: Johannes Vermeer

Barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen ­europeisk kunst, og ­regnes i hovedsak fra tidlig 1600-tall til 1750. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ­ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunst­formene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhugger­kunst. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende – det antas å ha sin ­opprin­nelse i det franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregel­messig formet perle. I dag betyr barokk på fransk «overfylt, svulstig».

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av ­Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul’s Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. 

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av ­bevegelse og muskelstyrke. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. ­Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og ­komposisjonell overflod, men også mer dempede og inn­advendte uttrykk finnes. 

Berømte kunstmalere fra Barokken:

Italia: Caravaggio, Canaletto, Francesco Guardi, Annibale ­Carracci, ­Guercino, Pietro da Cortona, Giovanni Battista ­Tiepolo, Andrea Pozzo og Guido Reni.

Nederland: Frans Hals, Rembrandt, Jacob van Ruisdael, Jan Steen, ­
Willem Kalf og Johannes Vermeer. 

Flandern: Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck.

Frankrike: Nicolas Poussin og Claude Lorrain.

Spania: Diego Velázquez, Francisco Zurbarán, Bartolomé ­Estabán Murillo, 
Jusepe de Ribera og Francisco de Goya.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no