ANNONSE

Kunstens verden

Johannes Vermeer

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 28.05.2016

Utsikt over Delft er et av Vermeers malerier hvor man antar at han kan ha benyttet et camera obscura (avtegningsmaskin) som hjelpemiddel 
i fremstillingsprosessen. Olje på lerret, 98,5 × 117,5 cm


Johannes Vermeer eller Jan Vermeer (døpt 31. oktober 1632 i Delft, begravet 15. desember 1675 i Delft) var en nederlandsk maler som i dag regnes som en av den nordeuropeiske barokkens fremste kunstnere fra den nederlandske gullalderen.

Forholdsvis lite er kjent om Vermeers liv. Han levde hele livet i Delft, og de eneste kildene til informasjon er offentlige registre, noen få offisielle dokumenter og kommentarer fra andre kunstnere.

Vermeer spesialiserte seg på interiørscener fra borgerskap og middelklasse, og var en moderat fremgangsrik, provinsiell sjangermaler mens han levde. Det ser ut til at han aldri var særlig velstående, og han etterlot seg gjeld som gikk i arv til ektefelle og barn.

Ny bruk av lyset

Bare 35 malerier kan med sikkerhet tilskrives Vermeer. De mest kjente er Pike med perleøredobb, Melkepiken og Utsikt over Delft. Vermeers malerier eies av 17 ulike museer og institusjoner i Europa og USA. Kvalitetene i Vermeers malerier er blant annet forklart som «fast og enkel komposisjon» og at «lyset er tillagt en verdi som til da var ukjent; det faller gjerne bløtt inn fra venstre og omslutter person og interiør i et mykt skjær som står i kontrast til det samtidige skarpe clair-obscurmaleri.»

Ble gjenoppdaget

Mens han levde, var han kjent og høyt verdsatt i Delft og Haag. Senere var hans ettermæle lenge svært beskjedent. Dette endret seg da han i 1842 ble gjenoppdaget av franskmannen Théophile Thoré-Bürger, som i 1866 ga ut et essay om Vermeer. To større utstillinger i 1995–96 og 2001 har i nyere tid bidratt til å etablere Vermeer som en av de mest populære av de gamle mestere.

Faren var kunsthandler og ­vertshusholder

Johannes Vermeer var sønn av Reijnier Jansz. Vos og hans ektefelle Digna Baltens og døpt i den reformerte kirke. Familien flyttet til Delft, hvor Reijnier opprinnelig kom fra, og slo seg ned i herberget «De Drie Hamers».

Rundt 1625 begynte Reijnier å handle med malerier, og tre år senere flyttet han og familien til herberget «De Vliegende Vos», og Reijnier ble i tillegg til å være kunsthandler nå også vertshusholder.

I 1641 kjøpte han et større vertshus kalt «Mechelen» ved det store torget, Markt, i Delft. Fra 1640 tok Reijnier navnet Vermeer i bruk, uvisst av hvilken grunn. Da Reijnier Vermeer døde i 1652, begynte også sønnen Johannes å forhandle malerier.

Giftermål og familie

I april 1653 giftet Johannes Vermeer seg med Catherina Bolnes, en katolsk kvinne. Svigermoren, Maria Thins, var en velstående kvinne.

På et tidspunkt flyttet paret inn hos svigermor Maria, som bodde i et romslig hus ved Oude Langendijk, nesten ved siden av en skjult jesuittkirke. Her bodde Vermeer resten av livet og produserte malerier i forrommet i andreetasjen. Hans kone fødte 14 barn; fire av dem ble begravet før de ble døpt, men ble registrert som «barn av Johan Vermeer». I testamenter skrevet av slektninger er ti navn nevnt: Maria, Elisabeth, Cornelia, Aleydis, Beatrix, Johannes, Gertruyd, Franciscus, Catharina og Ignatius.

Døde fattig

I 1674 foretok Vermeer flere forretningsreiser på vegne av svigermor. I Amsterdam snøt han henne da han lånte et større beløp ved å benytte hennes navn som kausjon uten at hun visste det. Vermeer hadde da selv store økonomiske problemer og døde kort tid etter – ifølge ektefellen som følge av stress på grunn av økonomien.

Han ble gravlagt i familiegraven i den protestantiske Oude Kerk, uten at enken hadde råd til å betale hverken gravsten eller den vanlige gaven til de fattige.

Selvlært maler?

Det er usikkert hvor Vermeer fikk opplæring som maler, eller hos hvem, men det antas at han studerte i hjembyen. Ettersom Vermeer eide malerier eller tegninger av Carel Fabritius, er det antatt at Fabritius var hans lærer.

Forfatteren Liedtke har anført at Vermeer kunne ha vært autodidakt og fått informasjon fra en av farens kontakter.

Leder for lauget

29. desember 1653 ble Vermeer medlem av Sint-Lucasgildet – et laug for malere. Laugets opptegnelser viser at Vermeer ikke betalte den vanlige avgiften for å bli tatt opp som medlem. Ikke bare var Vermeers finansielle omstendigheter vanskelige, det var også et år med pest, krig og økonomisk krise. I 1654 led Delft under eksplosjonen kjent som «tordenskrallet i Delft», som ødela en stor del av byen.

I 1662 ble Vermeer valgt som leder av Sint-Lucasgildet og han ble gjenvalgt i 1663, 1670 og 1671. I ulike offentlige dokumenter skrev han seg alltid som «maler», men det er kjent at han også livnærte seg som kunsthandler, og han kan også ha hatt inntekt av å bistå faren i hans vertshus.

Liten produksjon

Vermeer arbeidet langsomt og med eksepsjonell presisjon, slik at han produserte kun rundt tre malerier i året. Han benyttet lyse farver, noen ganger inneholdt de dyre pigmenter, og ofte kombinert på lerretet slik at farvekontrastene fremstår sterkt og skjærende. Ofte brukte han marineblå og sitrongul side om side.

Lite av Vermeers kunst ser ut til å ha blitt laget for et åpent marked i moderne forstand – de fleste maleriene var bestillingsverk fra personer som kjente ham.

Neste gang: Peter Paul Rubens

Barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen ­europeisk kunst, og ­regnes i hovedsak fra tidlig 1600-tall til 1750. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ­ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunst­formene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhugger­kunst. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende – det antas å ha sin ­opprin­nelse i det franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregel­messig formet perle. I dag betyr barokk på fransk «overfylt, svulstig».

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av ­Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul’s Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. 

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av ­bevegelse og muskelstyrke. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. ­Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og ­komposisjonell overflod, men også mer dempede og inn­advendte uttrykk finnes. 

Berømte kunstmalere fra Barokken:

Italia: Caravaggio, Canaletto, Francesco Guardi, Annibale ­Carracci, ­Guercino, Pietro da Cortona, Giovanni Battista ­Tiepolo, Andrea Pozzo og Guido Reni.

Nederland: Frans Hals, Rembrandt, Jacob van Ruisdael, Jan Steen, ­
Willem Kalf og Johannes Vermeer. 

Flandern: Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck.

Frankrike: Nicolas Poussin og Claude Lorrain.

Spania: Diego Velázquez, Francisco Zurbarán, Bartolomé ­Estabán Murillo, 
Jusepe de Ribera og Francisco de Goya.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no