ANNONSE

HUS & HAGE

God jord ­lager du selv

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan


Publisert: 11.06.2016

DYRK: – Det er jorden vi må dyrke for at plantene skal ha det bra, sier Marianne Utengen, gartner i Det norske hageselskap. FOTO: Vidar Ruud / NTB scanpix


Det finnes flere veier til miljøvennlig kvalitetsjord. Her er fem, også for deg som har liten plass og knapp tid.

– Mange kaster mat- og hage­avfallet og kjører til hagesenteret for å kjøpe jord, det er jo helt tullete, sier gartner i Det norske hageselskap, Marianne Utengen.

Hun stikker nesa godt nedi den grønne dunken, litt større enn en søppelkasse, som står i opp­kjørselen hennes.

– Det lukter ikke vondt, konstaterer hun.

Det skal heller ikke en vel­fungerende kompost gjøre. Utengen har hatt varmkompost-­dunken sin i fem år, og er storfornøyd. Noen små biter av eggeskall ligger igjen etter matavfallet hun helte oppi for to-tre dager siden. Nå heller hun en ny ­liten plastbøtte med matavfall og kaffe­grut oppi, og strør på et par hånd­fuller kaninstrø.

– Matrester gir nitrogen, strøet karbon. Så må jeg grave inn luft, sier hun og tar et redskap som rett og slett heter kompostlufter og stikker ned i massen.

Hun løfter og vender med bestemte tak. Temperaturen bør være 55-60 grader, og komposten holder seg varm hele året hvis du bare husker å mate, vende – og vanne ved behov.

– Jorda skal være som fuktig sjokoladekake, tipser hun.

Nederst på dunken er det en luke som hun åpner og viser hvordan blandingen er blitt til mørk jord. En gang i året tømmer hun to tredeler av dunken og får næringsrik jord til hagen og pallekarmene.

Også gjennom vinteren holder hun matingen og røringen gå­ende. Etter vinterferien må kanskje komposten lives opp igjen, det kan du gjøre med en kopp kok­ende vann, iblandet sukker, eller noen varme­flasker (som ikke åpnes). Utengen har en kaldkompost i hagen også, men holder en knapp på varmkompost-­dunken.

– Varmen tar sykdom og ødelegger frø, så det blir ren jord, sier hun.

Meitemarkkompost

Hvis du vil få næringsrik jord på kortere tid, og ikke har mye plass til rådighet, er meitemark­kompost en mulighet. To-tre ­måneders tid anslår Håkon Mella at det tar for mat- og hageavfall å bli til jord i en meitemarkkompost. Mella har skrevet boken «Enkel kjøkkenhage på 1-2-3» og holder kurs i meitemarkkompostering. For å komme i gang, trenger du to beholdere som går i hverandre, med lokk – f.eks. store isbokser eller plastbøtter. Lag fire-fem millimeter store hull i den ene, både i bunn, topp og på sidene, slik sikrer du luft og drenering. Sett den hullete beholderen oppi den andre. Fyll på med en neve jord, matavfall, mark og noe karbonholdig materiale som tiltrekker seg fuktighet.

– Jeg pleier å rive opp avis­papir, tipser Mella.

Optimaltemperaturen på meitemarkkompost er ca. 20 grader, da går det raskest. Pass på at komposten ikke fryser eller blir for varm, at du ikke mater med ting marken ikke liker, som sitrus­skall og salte ting, og ikke mat oftere enn det marken kan ta unna.

– Den spiser omtrent sin egen kroppsvekt om dagen, sier Mella.

Han ser mange fordeler med meitemarkkompost.

– Det går fortere enn vanlig kompostering, det lukter veldig lite, kanskje bare litt gjær. Og vannet som dreneres ut, blir super­bra gjødselvann når det vannes ut i et 1:10 forhold. I tillegg til jord får du masse meitemark til fisketur eller hønsemat ettersom de formerer seg.

Den ferdige jorden er veldig næringsrik, derfor bør den blandes med annen jord.

Løvkompost og bokashi

Bokashi er en teknikk som stammer fra Japan, som er blitt kommersialisert. Nedbrytning av avfallet skjer anaerobt, ved at det fermenteres eller gjæres, fremfor å råtne, derfor er bokashi strengt tatt ikke en komposterings­metode. Siden bokashikompost ikke skal lukte, kan du la den stå for eksempel på kjøkkenet. Du putter matrester oppi en lukket beholder og strør på bokashi­strø, som selges ferdig blandet og består av hvetekli, sukkerrørmelasse og såkalte Effektive Mikroorganismer (EM1). Når beholderen er full, skal den hvile og gjære i to uker. Deretter settes den i kontakt med jord, for eksempel i en kompostbinge eller rett i jord/ pallekarm / stor plastbeholder. Rotter og mus skal ikke være interessert, fordi matrestene nå er sure. Etter tre til seks uker er blandingen blitt til næringsrik jord.

Hvis du skulle ha tilgang til masse løv, men ikke har plass til hagekompost, kan du rett og slett fylle en søppelsekk med løv, stikke hull i posen så vannet dreneres ut, og vanne posen jevnlig.

– Etter ett til to år er det fantastisk fin jord. Men den er næringsfattig, så den bør blandes med annen jord, sier Utengen.

Kaldkompost

En haug eller åpen binge i hjørnet av hagen kalles også kaldkompost. Det skal sies at skillet mellom varm og kald kompost egentlig er misvisende.

– Man kan heller skille mellom lukket og åpen kompost, sier Marianne Utengen, gartner i Det norske hageselskap.

For også i åpen hagekompost må temperaturen opp for at nedbrytingen skal skje.

– Det bør være 45-75 grader inni haugen, sier gartner i botanisk hage i Oslo Nils-Petter Bergersen.

Ved å stikke enden på riva godt inn i en av komposthaugene han jobber med, og la den stå noen sekunder før han tar den ut, kan han kjenne at skaftet er varmt. Med en rimelig temperaturmåler festet på skaftet, kan du ha full kontroll med kaldkomposten.

– Med kompost opprettholder vi en god økologi i jorda, og det er en bærekraftig, fornybar ressurs, sier Bergersen.

Han råder deg til å starte med å lage en seng av småkvist i bunnen, legge på løv, gressklipp og hageavfall (ikke syke planter eller for store grener), og å vende komposten en til to ganger i uka, for å få luft inn. Vær obs på at iberiasnegler gjerne overvintrer i komposthaugens varme.


Hva er kompostering

• Metoder der organisk materiale, for eksempel matrester, hagerester, halm eller husdyrgjødsel omdannes til næringsrik jord og humus.

• Du trenger en riktig blanding av mat (organisk materiale), vann og luft.

• De viktigste organismene for nedbrytingsprosessen er sopp og bakterier, men også andre smådyr og meitemark, som alle trenger god tilgang til oksygen. Det trengs også luft inn for å kjøle ned komposten underveis. Derfor må du vende komposten jevnlig, og særlig de første ukene.

• 70 prosent fuktighet er passe. Du kan sjekke ved å ta opp en knyttneve og klemme. Da skal ikke vannet renne, du skal bare så vidt kunne klemme ut litt vann av massen.

Kilde: Bioforsk: Kompostering


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no