ANNONSE

VITENSKAP

Genene styrer kondisen

Tekst: Minna Tunberger/TT


Publisert: 02.04.2016

GENFORSKER: Forsker og tidligere sprinter Malene Lindholm er interessert i hvordan gener påvirker våre treningsresultater. FOTO: Janerik Henriksson/TT


Kanskje du og kompisen startet på samme nivå og har trent sammen jevnlig. Likevel ligger hun stadig lenger foran deg i løypa.

Det er godt mulig hennes gener ganske enkelt er bedre tilpasset kondisjonsidrett. Våre gener spiller en større rolle for hvordan vi reagerer på trening enn man tidligere har vært klar over.

De siste årene har det dukket opp en rekke firmaer som tilbyr genetiske tester som skal indikere hvilke typer idrett du har talent for. Det kan i teorien være nyttig å se hvilke forutsetninger man har for å bli en vellykket idrettsutøver i en bestemt gren. Kanskje man har det i seg å løpe maraton på under tre timer, eller bare ønsker å vite hva slags fysisk aktivitet som er optimal for å holde seg i form?

Bestemt gen

Det er ACTN3-genet det er mest fokus på, da dette genet knyttes til eksplosivitet og fart, kvaliteter som blant annet er godt egnet til sprint. Flertallet av befolkningen har dette genet, mens en mindre andel av verdens befolkning har en mutert variant, som forbindes med et talent for utholdenhetstrening.

Men det vitenskapelige belegget for hvorvidt slike individuelle gener er viktige for idrettsprestasjoner, er svakt. I fjor gikk en rekke ledende forskere sammen om en felles uttalelse i British Journal of Sports Medicine om at firmaer som tilbyr denne typene genetisk testing, har feiltolket viten­skapen.

Kritisk

Michael Mattsson, lektor i gymnastikk og gjesteforsker ved Stanford University i California, har ansvaret for et internasjonalt forskningsprosjekt der man studerer gener som er viktige for kardiovaskulær trening.

– Gener spiller åpenbart en stor rolle for evnen til å nyttegjøre seg av ulike former for trening. Slik sett har disse firmaene rett, men ved å se kun på noen få gener, får man statistisk sett lite troverdige resultater. Dette er i praksis villedende, mener Mattsson.

Det finnes nemlig flere hundre gener som trolig påvirker prestasjonsevnen. Ved Stanford ­University ser han og hans kolleger på svært sjeldne genvarianter, som bare noen få mennesker har, og som knyttes til sjeldent god respons på trening. Så langt har de sett på genprofilene til rundt 600 av verdens beste idretts­utøvere.

Stort utvalg

Forskerne tar sikte på å undersøke dataene til flere tusen elite­idrettsutøvere, og vil se på mange ulike faktorer knyttet til prestasjonsevne.

– Vi er fortsatt i innsamlingsfasen, men så langt har vi funnet over 9000 varianter av gener som aldri tidligere er blitt undersøkt i en slik sammenheng. Fordi vi ser på en «ekstrem» gruppe mennesker, er det sannsynlig at i hvert fall noen av disse variantene har stor innvirkning på effekten av trening, tror Mattsson.

Hovedmålet med forskningen er å finne de mest anvendelige kondisjonsidrettene for å behandle ulike helseproblemer, for eksempel hjertesykdom. Men det vil også kunne hjelpe friske mennesker å optimalisere sin trening.

– Vi har sett på de best trente menneskene i verden, hvordan de kom seg på elitenivå, samt hva slags trening og treningsfrekvens som ligger bak. Vi ser at det er store forskjeller, særlig i treningsregimer og i hvor lang tid det tok ulike utøvere å nå toppnivå, forteller han.

Arvet effekt

Det holder altså ikke bare å ha de rette genene for å bli verdens­mester. Genene må være «aktivert» for å kunne være nyttige. Gener styres av såkalte epigenetiske forandringer, hvilket vil si at de påvirkes av miljø. Utholdenhetstrening som varer i lang tid, forårsaker for eksempel permanente epigenetiske spor i musklene, viser forskning ­Maléne Lindstrøm har gjort sammen med kolleger på Karolinske institutt.

– Trening er i utgangspunktet fersk­vare, og effekten forsvinner vanligvis etter seks til åtte uker. Men fordi epigenetiske endringer kan være relativt stabile, betyr det at man ved å ta opp trening etter lang tid, likevel vil kunne komme nokså raskt tilbake til tidligere nivå, mener forskeren.

Spørsmålet blir da også om slike endrede gener vil kunne overføres til fremtidige generasjoner.

– Det ble gjort en studie i ­Australia som viste at trening fører til epigenetiske endringer i sæd, så det kan faktisk hende at din trening i dag kan være til nytte for dine fremtidige barn, ja, legger Lindholm til.

Tren «genetisk»

Mikael Mattson, idretts- og genforsker, gir treningstips:

• Genene avgjør kanskje 50 prosent av hvordan din kropp reagerer på trening. Resten avhenger av andre faktorer som motivasjon, ernæring og restitusjon.

• Man kan justere treningen til det bedre uten genetisk testing. Ikke bruk tid på trening du ikke oppnår resultater av. Det betyr nemlig at du sannsynligvis ikke er genetisk disponert for nettopp den typen aktivitet. Forsøk en annen form for trening.

• Dersom du for eksempel regelmessig har jogget lange avstander, men synes det aldri blir nevneverdig lettere, kan det hende du vil ha en helt annen opplevelse av å kjøre hardt på romaskin. Velg da roing!



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no