ANNONSE

MAT & DRIKKE

Pastafavoritten

FLAGGFARGET: Hvem vil ikke spise Italia? Her får du både fargene og smaken.


Sopps spagetti med kjøttdeig er blitt en norsk klassiker. Hvorfor ikke finne seg en ny favorittpastarett?

Bucatini er den absolutt beste pastaen jeg vet om. Det er den jeg ville valgt for resten av livet, hvis jeg heretter bare skulle spise én sort pasta. Det er den jeg ville tatt med meg på en øde øy. Og det er den jeg nå er ute etter å omvende deg til.

Bucatinien er en lubben hybrid mellom spagetti og makaroni. Den er tykk, lang og hul, noe som resulterer i en myk, men fast pasta som man aldri blir lei av å tygge. Det fine med denne formen er at den ikke har en hard kjerne, ettersom hullet tar inn vann i midten. Etter 12 minutter er den perfekt kokt.

På en typisk norsk tallerken leker pastaen at den er potet. Der er maten gruppert med kjøtt/fisk på én del av tallerkenen, grønnsaker på den andre delen og poteter, eller pasta, på den tredje.

Jeg spiser mer gjerne bucatini kun blandet med en smaksrik saus og overdrysset med revet parmesan. Et absolutt krav til sausen som blandes inn, er at den smaker mye, som oftest mye mer enn du tror er naturlig. Hvis sausen er bleik og kjedelig i smaken, blir den helt sikkert ikke noe mer spenstig av å bli blandet med masse nykokt, mild pasta.

En saus jeg lager mye, er en tomatisert variant med kvalitetsbacon, løk, hvitløk, chili og rause mengder olivenolje. Dette er en enkel og supergod saus som blir enda bedre med artisjokk, hvis man ­skulle være i det kreative hjørnet.

Ønsker man å pimpe opp pastaretten ytterligere, har jeg et par gode triks i ­ermet:

Triks 1: Sprøstekt parmesan. Jeg har faktisk aldri møtt noen som ikke liker sprøstekt parmesan. Knust og blandet med hakket flatpersille topper dette retten helt perfekt. For anledninger er det godt å vite at flat persille også omtales som italiensk persille.

Triks 2: En hjemlaget, tynn aioli. Bland majones med sitronsaft, presset hvitløk og litt melk slik at den blir litt tyntflytende. Fordelt i «raske striper» over pastaretten ser det tøft ut, i tillegg til at fargene til det italienske flagget åpenbarer seg: grønn persille, rød romat, hvit aioli.

Bucatini med bacon, aioli, sprø ­parmesan og italiensk persille

Ingredienser (4 personer)

1 pk. bucatini

1 boks tomater

50 g olivenolje

150 g tørrsaltet kvalitetsbacon, i hel bit

2 sjalottløk

2 fedd hvitløk

1 chili

4 artisjokker på olje

2 ts sukker

passelig med salt


Topping:

50 g parmesan

4 kvister flatpersille


Aioli:

100 g Hellmann’s majones

1 ss sitronsaft

1 dl melk

2 hvitløksfedd

Framgangsmåte:

Spicy tomatsaus: Skjær av svoren på baconbiten. Del den i store terninger på ca. 1x1x3 cm som stekes godt i oliven­oljen. Ha i båter av sjalottløk og stek disse også gylne. Finhakk chili og hvitløk, og fres dette i 20 sekunder før du heller på tomat. Skru ned varmen og koke under lokk i 5 minutter. Ta av lokket og reduser sausen til den begynner tykne. Smak til med salt, pepper og sukker. Press ut oljen av arti­sjokkene og varm dem i tomatsausen til slutt. Nå er sausen klar for bucatinien!

Bucatini: Kok vannet og tilsett 1 flat ts salt per liter vann. Kok bucatinien etter angivelsen på pakken, rundt 12 minutter. Hell av vannet i dørslag, og bland den varme bucatinien med tomat­sausen. Rør godt sammen og stikk en matpinsett inn i pastaen. Vri rundt slik at du får en fin snurr på pastaen. ­Fordel artisjokkene og baconet rundt omkring på tallerken. Grovhakk ­persillen og dryss den over. Lag noen fine striper med aiolien og dryss på sprøstekt parmesan til slutt.


Sprøstekt parmesan: Grovriv parmesan og ha den på bakepapir på et stekebrett. Stek i ovn på 160 grader til parmesanen er sprø og gyllen, det tar cirka 10 minutter. Legg osten over på tørkepapir. Knus den når den er blitt kald.


Aioli: Riv eller press hvitløksfeddene i majonesen. Kvern i litt svart pepper og hell i sitronsaften. Spe inn melken under omrøring til den blir tyktflytende. Det skal være cirka 50/50 melk og majones. Ha gjerne aiolien på en tom ketsjupflaske eller lignende flaske med tut, da blir det lettere å lage fine striper.


Øyvind Hjelle er matfaglig konsulent ved Kulinarisk ­Akademi. Han har vært kokk i 22 år, og har utgitt kokeboka «Gourmet for begynnere». 
(FOTO: Carl Martin Nordby)


Lojal medspiller

Liker du din hvitvin kald, tørr, fruktig og rimelig? Da er Soave fra det ledende italienske vindistriktet Veneto akkurat det du ser etter.

Pasta med tomat, hvitløk, bacon og ­parmesan er enkelt, smakfullt og vinvennlig. Vi velger italiensk vin til, ikke fordi vi må, bare fordi vi vil.

Vinen kan like gjerne være rød som hvit, det som er viktig, er at den er ung og fruktig – og uten for mye tannin hvis den er rød. Jeg valgte hvitvin denne gangen, en Soave fra den italienske vinregionen Veneto, som ligger i den ­nordlige delen av Italia. Regionen er ­massiv og produserer enorme volumer med vin hvert år.

La det være sagt, Soave som vintype er jevnt over blitt bedre i kvalitet de siste årene. Dette henger sammen med at lovene for avling og tillatte druetyper er endret. Og at det faktisk gjøres kontroller av produsentene.

Soave lages i hovedsak av druen Garganega. Det er også tillatt med små mengder Trebbiano og Chardonnay. Vinene faller i to grupper: DOC og den litt høyere kvaliteten DOCG. Den beste sonen med vinmarker har rett til etikettbetegnelsen Classico.

Ukas vin kommer fra produsenten Ca’Rugate. Firmaet er familieeid og har omtrent førti hektar vinmarker. Ca’Rugate Soave Classico San Michele 2014 (varenr. 3313801, kr 134,90, butikkategori 5) er kun laget av druen ­Garganega, og gjæret i nøytrale stål­tanker. Den har lys strågul farge og ­dufter ungdommelig av engblomster, ­sitrus og et snev av grønne urter. ­Smaken er tørr med middels syre, og vinen er i grunnen ganske lett. Den fremstår som vellaget og godt balansert, og har en behagelig, karakteristisk smak av mandler i ettersmaken. Sammen med maten fungerer vinen godt. Den ­dominerer på ingen måte, bare holder seg i bakgrunnen og spiller med. Og det holder i massevis.


Knut-Espen Misje underviser vinkelnere ved ­Kulinarisk Akademi, og holder også vinkurs for folk flest. Viner importert ­gjennom ­Terroir Wines, som han er ­medeier i, vil ikke bli ­omtalt i denne spalten.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no