ANNONSE

SAMFUNN

Vil ha lønn uten strevet

Tekst: Axel Sandberg


Publisert: 25.06.2016

KAN FORSVINNE: Tilhengere av borgerlønn mener store innsparinger vil kunne oppstå ved at blant annet NAV vil være overflødig i et samfunn der alle blir tildelt penger. FOTO: Lise Åserud / NTB scanpix


Ideen om å få lønn for å gjøre absolutt ingenting sitter langt inne hos de fleste. Men borgerlønn er faktisk på dagsorden i en rekke land.

Å gi alle et fast månedlig beløp uten spørsmål, rapporteringsplikt eller krav til arbeid, kan umiddelbart virke som naive gamle hippie- eller pønkedrømmerier, for ikke å snakke om den komplette galskap. Men nå snakker en rekke lands regjeringer i fullt alvor om å innføre borgerlønn. Finland vurderer et storstilt forsøk i 2017, mens det i Sveits skal holdes folkeavstemning om innføring av borgerlønn 5. juni.

Har verden gått av skaftet?

– Slett ikke. Borgerlønn har eksistert som konsept i hvert fall siden økonomen Thomas Paine fremmet ideen på 1700-tallet. Og store samfunnstenkere og -aktivister som Martin Luther King og økonomen Milton Friedman er blant minst ni nobelpris­vinnere som alle har argumentert for borgerlønn, sier Øyvind Steensen i BIEN Norge (Basic ­Income Earth Network), som jobber internasjonalt for «garantert minsteinntekt».

Sparte helseutgifter

Det viser seg nemlig gjennom flere begrensede forsøk med borger­lønn at en garantert minste­inntekt kan være god velferdspolitikk og kanskje til og med god samfunnsøkonomi.

– Én ting er at borgerlønn oppleves som positivt av dem som mottar det. Men at den individuelle positive effekten i neste omgang sparer trygde-, helse- og rettssystemet for store beløp og bidrar til innovasjon, er et regne­stykke de fleste skeptikerne ikke helt tar innover seg, sier ­Steensen.

Et forsøk som det ofte vises til, ble gjennomført i den lille landsbyen Dauphin i Canada mellom 1974 og 1979. Alle voksne ­borgere under et visst inntektsnivå ble supplert med en tilleggsinntekt. Man så raskt at de negative sidene knyttet til fattigdom begynte å forsvinne. Lege- og sykehusbesøk gikk ned, man målte en bedring av den generelle psykiske helsetilstanden. Flere tenåringer fullførte videregående skole.

– Det viser seg nemlig at folk ikke blir liggende på latsiden av å ha en garantert minsteinntekt. Man bruker i stor grad ressursene til positive handlinger. Gründere vil for eksempel med mindre risiko kunne sette en idé ut i livet, det vil være lavere terskel for å ta videreutdanning og lignende, man vil kunne ha mer tid til å stille opp for familie og venner, alt sammen skaper positive økonomiske og sosiale ringvirkninger, legger Steensen til.

Blir jobbene borte?

Men det er ikke nødvendigvis bare et ønske om å spre uforpliktende glede og selvrealisering hos befolkningen som gjør at blant annet Finland nå plasserer borgerlønn på agendaen. Mye av forklaringen er et fenomen som nevnes stadig oftere: Robotene kommer.

Noen hevder at så mange jobber vil forsvinne gjennom automatisering og kunstig intelligens at vi ikke vil kunne bære konsekvensene med dagens samfunnsstrukturer.

– Hva gjør vi dersom disse jobbene bare delvis – eller overhodet ikke – blir erstattet av nye yrker teknologien måtte skape? Skal store deler av befolkningen kastes ut i bunnløs nød og elendighet? spør Steensen retorisk.

Fremtiden er nå

Finlands forsøk blir vurdert startet allerede i 2017, og vil inne­bære at om lag 10.000 mennesker får utbetalt 550 euro i måneden. Det vil være fullt mulig å jobbe i tillegg.

Sosial- og helseminister ­Hanna Mantyla begrunner forslaget med «store fremtidige utfordringer» dersom velferdssystemet ikke blir forenklet. Det er også bebudet forsøk i Nederland, Frankrike og Ontario.

I teknologimiljøene i Silicon Valley snakkes det også for tiden mye om at borgerlønn kan være en naturlig konsekvens av teknologien som nå utvikles.

– Mange som jobber tett på teknologitrendene, har oppdaget at spørsmål knyttet til fremtidens arbeidsliv er langt mer aktuelle og presserende enn de tidligere har trodd, uttaler Roy Bahat, lederen for Bloomberg Data til New York Times.

Overdriver teknologien

De som er kritiske til borgerlønn, er imidlertid mange.

– Utopiske ideer om borgerlønn er vel og bra, men i praksis blir det enten altfor dyrt å gjennomføre eller så blir utbetalingene til den enkelte så lave at det ikke utgjør noen forskjell. Det er den økonomiske virkeligheten, mener kommentator Jan Arild Snoen i tenketanken Minerva.

Han forstår de teknologiske argumentene, men mener erfaringen tilsier at utviklingen vil gå langt saktere enn både teknologioptimistene og -pessimistene ser for seg.

– Vi har alltid fått høre at enorme samfunnsomveltende teknologier er rett rundt hjørnet, men så glir de inn langt mer naturlig og udramatisk enn spådd. Nye jobber oppstår etter hvert som gamle blir utfordret, viser historien, mener Snoen.

Han utelukker likevel ikke at arbeid slik vi kjenner det, vil kunne forsvinne i et lengre tidsperspektiv.

– Vårt økonomiske system er basert på mangel, og vi arbeider for å dekke denne mangelen. Dersom teknologien medfører at vi ikke lenger mangler noe, vil også behovet for lønnsarbeid forsvinne, mener Snoen.

Fakta om ­borgerlønn

• Borgerlønn – eller garantert minsteinntekt – er definert som en lønn gitt av staten til alle voksne borgere uten at det legges begrensninger på muligheten til andre inntekter.

• På slutten av 1700-tallet argumenterte økonomen Thomas Paine for at landeierne hadde en moralsk forpliktelse til å dele godene, fordi ressursene var en gave fra Gud – og at borgerlønn ville være en god måte å organisere denne fordelingen på.

• Det hevdes at borgerlønn vil kunne finansieres gjennom for eksempel skatter og overskudd fra natur­ressurser.

• Borgerlønn ble mye debattert og diskutert på 1970-tallet, og flere forsøk ble gjennomført. Disse besto imidlertid av nokså små utvalg, slik at resultatene er omdiskutert. Men tallmaterialet tyder på at blant annet utgifter til helse- og rettssystemet vil minke ved innføring av borgerlønn.

• Finland, Frankrike, Nederland og Canada vurderer å gjennomføre ulike forsøk med borgerlønn.

(Kilder BIEN, Store norske 
leksikon, Dagbladet)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no