ANNONSE

Min mening

Min mening av Svein Kåre Edland, tidligere redaktør i Lokalavisen


Økte forskjeller i Norge er umulig å stoppe

Det er nå to måneder før regjeringen skal legge frem nytt statsbudsjett. Vi vet som regel hva som kommer, avhengig av hvilken side regjeringen står på. Den perioden Norge er inne i nå, krever at regjeringen legger til rette for økt bruk av oljepenger. Vi trenger omstilling, aktivitet, nye investeringer og nye arbeidsplasser. Samtidig kan du være ganske trygg på at regjeringen også vil foreslå skattelettelser. Like trygg kan du være på at opposisjonen fra AP og Sv vil gå til frontalangrep på enhver skattelettelse som foreslås. Tvert om så vil de mene at vi må ha økte skatter for alle, og spesielt de som har mest. Vi er garantert å få debatter som vi har hørt hundre ganger før.

Oltedal eller Frogner

La oss nå greie å fjerne oss litt fra tanken om de få superrike i Norge, og heller se på «folk flest». Det er tydelig at den enkeltes formues­økning er avhengig av hvor du blir født og vokser opp. For meg som ­opprinnelig gjesdalbu, er det klart at dersom du er født og oppvokst i Oltedal, er det store begrensninger på hvordan din formuesutvikling kan bli. Dersom du bor i grissgrendte strøk, skal det mye til at eneboligen dine foreldre bygde på 1960 tallet blir vesentlig mer verdt enn 2-3 millioner. Bor du selv på omtrent samme sted, får du det samme forholdet på boligen du selv bygger eller kjøper. Når foreldrene eller besteforeldrene dør, får livsarvingene arv, men beløpene blir ikke så store. I alle fall sammenlignet med mange bystrøk. Har foreldrene dine en enebolig på Frogner eller sentrale strøk i Oslo, kan boligen være verdt både 20 og 30 millioner. Når du da skriver dette fram noen generasjoner, blir ­forskjellene mellom by og land enormt store. I hele verden flytter stadig flere til byene. Slik vil det være i Norge også. Det er umulig å stoppe.

Hvor bør fokuset være?

Forskning viser at de aller rikeste har rundt 90 prosent av sin formue ­plassert i næringsvirksomhet. Det betyr at det meste av kapitalen bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser, og på den måten bidra med akkurat det Norge trenger nå. Skattebeløpene dette generer er enormt store. Arbeidsgiveravgift, moms, generelle avgifter og selskapsskatten bidrar med mange 100 milliarder i statskassen hvert eneste år. I stedet for å mase om de få som er veldig rike i Norge, burde politikerne sette inn all sin kraft i å få de som er i den andre enden til å komme seg ut av fattigdommen. Nøkkelen til dette er å skape arbeids­plasser og muligheter for de aller svakeste. Vi må ta belastningen med å finne arbeid for alle som gir stor nok inntekt til å leve av, og gi verdighet. I mange år har vi gjort de svakeste en stor urett. Det har vært så lett å få de over på uføretrygd eller sosial stønad. Å nave i den betydningen det har fått, burde vært forbudt. Vi har nok penger i Norge. Sist jeg sjekket oljefondet sto det 7.350.000 milliarder på bok. Vi må begynne å aktivisere de svakeste. Jeg er helt sikker på at alle kan bli en aktiv del av vårt arbeidsliv, i en eller annen form. Men det krever noe av oss. Det blir ikke billig, men det løfter de svakeste opp mange divisjoner. Og det er noe av det viktigste dagens politikere kan være med å bidra til. Dette kan umulig være problematisk politisk. Lag gode ordninger for bedrifter, kombinert med en fadderordning hvor mennesker som bryr seg virkelig kan bidra til å gjøre noe nyttig. Jeg melder meg frivillig til å bli fadder. Så hva venter vi på? Lykke til.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no