ANNONSE

UTDANNING & JOBB

Norges ­første universitets­studine

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 13.08.2016

IMMATRIKULERING: Illustrasjon av Cecilie Thoresens ­immatrikulering ved universitetet den 8. september 1882. 
(Foto: Mary Evans Picture / NTB scanpix) 


En lovendring måtte til før Cecilie Thoresen kunne bli Norges første kvinnelige universitetsstudent – og slik bane vei for flere. Sine egne studier fikk hun imidlertid aldri fullført.

 

 

I november 1880 sendte distriktslege Nils Windfeldt ­Thoresen et brev til Kirkedepartementet. Brevet inneholdt en høflig forespørsel om hans datter Cecilie Thoresen kunne få tillatelse til å avlegge examen artium ved Det Kongelige Frederiks Universitet (i dag Universitetet i Oslo). Den gangen var examen artium nemlig opptakseksamen ved universitetet, og ved universitetet hadde ikke kvinner adgang.

Julaften 1880 kom det lite oppløftende svaret: «Adgangen til at underkaste sig Universitetets Examina skal være indskrænket til Mænd». Cecilie Thoresen hadde imidlertid ikke tenkt til å gi opp studiedrømmen så lett.

 

Ski-pioner

Cecilie Thoresen ble født i 1858, og vokste opp på et stort gårdsbruk på Eidsvoll sammen med tre brødre og en søster. Faren var distriktslege og moren kjøpmannsdatter fra Christiania. Thoresen viste tidlig interesse for å lese, og fikk undervisning både av huslærer og på privatskoler.

Også på idrettsfronten var hun tidlig ute: Faren var fra ­Telemark og en ivrig skientusiast, og ­Cecilie lærte tidlig å gå på ski, noe som var uvanlig for kvinner den gangen. Det vakte stor oppsikt da hun og Eva Sars (som senere giftet seg med Fridtjof ­Nansen) som eneste kvinner ankom Husebyrennet med ski på beina.

 

Kvinnesakskvinne

I 1878 fikk jenter adgang til middelskolen, tilsvarende dagens ungdomsskole, riktignok med et begrenset pensum i mate­matikk. Cecilie Thoresen tok middelskole­eksamen ved ­Nissens pikeskole i Christiania året etter. Deretter begynte hun på kurs for kontordamer ved Oslo handelsgymnasium. Etter eget utsagn kjedet hun seg i åtte dager, før hun sluttet.

Thoresen hadde allerede i ungdommen lest bøker om hvordan datidens samfunn var kvinne­undertrykkende, blant annet John Stuart Mills «The ­Subjection of Women». Hun var dess­uten godt kjent med at universitets­studiene i Danmark ble åpnet for kvinner allerede i 1875, og hadde et håp om at det samme kunne skje i Norge.

– Det var en lang prosess før kvinner fikk adgang til universitetene, og det var mange meninger for og imot, forteller leder for Museum for universitets- og viten­skapshistorie ved Universitetet i Oslo, Bjørn Vidar ­Johansen.

– Mange mente kvinner var best egnet til å stelle hjemme, og ikke hadde de nødvendige evnene for å studere. Denne holdningen til kvinnelige studenter fortsatte langt inn på 1900-tallet. Kvinner i akademia ble blant annet latterliggjort i tegninger i vittighetsblader, forteller han.

 

Viktig lovendring

Tross motstanden fikk Cecilie Thoresen til slutt innpass ved universitetet, ved hjelp av en lovendring. Året etter avslaget tok hun nemlig kontakt med Venstres stortingsrepresentant Hagbard Emanuel Berner. Han utarbeidet forslag til «Lov om Kvinders Adgang til at underkaste sig examen artium og philosophicum». Loven ble vedtatt i mars 1882. Samme år tok ­Thoresen examen artium med laud, og ble immatrikulert ved Det Kongelige ­Frederiks Universitet.

– Det vakte stor oppsikt, og ble til og med omtalt i internasjonal presse, blant annet i britiske aviser, sier Johansen.

Den nye loven ga imidlertid kun adgang til å ta examen artium og philosophicum. To år senere, i 1884, kom loven som ga kvinner muligheten til å avlegge embetseksamen. Men selv om kvinner fikk ta eksamen, fikk de ikke lovfestet adgang til embetene. Den lovendringen kom først i 1912, og selv da var kvinner unntatt fra de kirkelige, diplomatiske og militære embetene, i tillegg til statsrådsembetene.

 

Hjemmetilværelse

Da universitetets embetseksamener ble åpnet for kvinner, begynte Thoresen å studere realfag, både i Christiania og København. I 1887 giftet hun seg med advokat Fredrik Krog, broren til kvinnesaksaktivist Gina Krog. I løpet av tre år fikk de tre barn, og det satte en stopper for hennes akademiske karriere: «Jeg hadde vistnok altid tenkt mig, at jeg skulde komme til at gifte mig, men jeg troede, man kunde studere ligegodt, fordi om man hadde smaa barn. Men det slog ikke til. Mine barn optog mig uhyre, da de var smaa.» fortalte hun i et intervju i «Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882– 1907».

Hun engasjerte seg imidlertid for kvinners rettigheter på andre måter. Allerede i 1883 var hun med på å stifte diskusjons­klubben Skuld, en forløper til Norsk Kvinnesaksforening (NKF). Hun var også med å stifte Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. I 1896 ble hun med i det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening, og hun var med å stifte Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904.

Cecilie Thoresen Krog var mye syk de siste årene av sitt liv, og døde i 1911, 53 år gammel. Sønnen og forfatteren Helge Krog beskrev sin mor slik i anledning 50-års jubileet for kvinnelige studenter:

«Hun hadde det frie sinn, den aktpågivende samvittighet og det selvfølgelige mot, som kreves av dem som i åndens verden bestandig må videre, – kanskje i en saks tjeneste, for en idés skyld, for et nært eller fjernt måls skyld, men først og sist for sin egen skyld.»

(Kilder: Norsk biografisk ­leksikon, Eidsvoll museums artikkel: «­Cecilie ­Thoresen: Første kvinne på ­universitetet, almamatersdotre.no»)

Milepæler for kvinner i akademia
1882: Cecilie Thoresen tar artium som første norske kvinne. Stortinget vedtar «Lov om Kvinders Adgang til at underkaste sig Examen artium og philosophicum».

1884: Kvinner får rett til å «underkaste sig Universitets ­Examiner».

1890: Kathrine Dahl (cand.jur.) og Marie Geelmuyden (cand.real.) blir de første kvinner med full embetseksamen (men uten embete ...)

1893: Marie Spångberg blir første kvinne med medisinsk embets­eksamen og starter egen legepraksis.

1896: Clara Holst blir første kvinnelige cand.philol.

1899: Valborg Lerche blir første kvinnelig cand.theol.

1912: Kvinner får adgang til embeter. Zoologen Kristine ­Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor.

(Kilde: Alma Maters døtre, almamatersdotre.no)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no