ANNONSE

SPORT & FRITID

Dyrker luftig hobby

Tekst: Axel Sandberg


Publisert: 13.08.2016

BESATT: Det finnes flyspottere i alle aldre, over hele verden, som står ved rullebanen og foreviger det ene flyet etter det andre. Foto: Slaunder / Wikimedia Commons


Å se på fly som letter og lander er både en hobby og en besettelse for noen. – Det er fort gjort å bli litt hekta, forklarer Inger Bjørndal Foss og Britt Mari Ramsli, begge ihuga flyspottere.

De plukker meg opp utenfor avgangshallen, og snart er vi langt unna alt som minner om internasjonal flyplass, på det gamle veinettet som skjærer gjennom Gardermoens skogs- og jordbruksområder. Vi passerer noen lave bygninger, tilsynelatende fra den kalde krigens dager, før ­Inger Bjørndal Foss svinger inn på en humpete skogsvei som snirkler seg stadig dypere inn i tett skau. Det føles litt ulovlig å være her, som om vi når som helst risi­kerer å støte på flyplassvakter eller enda­til militæret, hvilket strengt tatt ikke kan utelukkes, siden ­deler av flyplassen fortsatt tilhører luftforsvaret.

– De følger med, men det er jo bare bra. Vi har en god dialog, og jeg tror de ser en verdi i å ha oss her, siden vi vil kunne si fra dersom vi får med oss noe uvanlig aktivitet, forklarer Inger.

Hun gir gass opp en bratt gjørmete bakke, og vips befinner vi oss på et platå noen meter høyere enn piggtrådgjerdet cirka midtveis langs vestre rullebane – et av en rekke utkikkssteder fly­spottere har oppdaget gjennom årene.

Lang flyinteresse

Plutselig bryter et Norwegian-fly gjennom tåkelaget, og vi hører plystringen over motor­duren idet dekkene kontant treffer landings­stripen. Ja, her er man tett på. En regnskur gjør at vi blir sittende inni bilen og speide utover det vidåpne flyplassland­skapet etter neste ankomst.

– Det er jo litt som å fiske. Bare at vi fisker etter registreringsnummer på fly vi ikke har sett før, ler Inger.

Hun har hatt interesse for fly hele livet, sikkert fordi hennes far var flymaskinist. Nå bor hun like godt ved Norges hovedflyplass, og kombinerer flyspottingen med lufting av bikkja. Da blir det god tid til å dyrke hobbyen.

Britt Mari Ramsli bor i Eidskog, og tar turen når hun har tid til å sette av en hel dag.

– Jeg ble plutselig bitt av basillen mens jeg ventet på rulle­banen i Singapore og knipset bilder ut av vinduet. Det var først lenge etter at jeg kom hjem jeg oppdaget at det finnes et helt miljø med sånne som meg, forklarer hun.

Forskjellige motiver

De sier det finnes flere kategorier flyspottere.

– Noen er kun opptatt av å notere reg-nummer, og står med blokk og kikkert, andre gjør det utfra en fotointeresse, mens andre igjen har en generell interesse for luftfart eller kanskje driver med flysimulator eller modellflyving. Vi er vel sånn midt imellom, litt på jakt etter blinkskudd, og litt «frimerkesamlere», for­klarer de.

De er på utkikk etter alle typer fly, men det er klart at noen er litt mer stas enn andre å ha i samlingen. Den amerikanske presidentens Air Force One, samt det russiske fraktflyet Antonov 225 – verdens lengste og tyngste noen­sinne – ligger høyt på enhver flyspotters liste.

Flyspotting foregår ved fly­plasser over hele landet og hele verden, og har eksistert som hobby siden luftfartens spede begynnelse. Trainspotting (tog­spotting) i England er trolig den direkte forløperen, men man kan antakelig like gjerne si at å speide etter skip i horisonten har mye av det samme i seg.

– Ja, når og hvor utspringet til det hele finnes, er vanskelig å si. Men menneskets fascinasjon av alt som er stort og beveger seg, er nok noe av essensen, sier Tor Kjetil Dahl i Norsk spotter og flyentusiast forening 
(­www.flyspotter.net).

Tungmetallfly

Han anslår antallet aktive spottere i Norge til 1500-2000 personer, med en hard kjerne på 3-400.

– Miljøet vokste sterkt etter hvert som digitale kameraer ble allemannseie, og i dag er det mange som reiser rundt i verden på jakt etter andre fly og selskaper enn man ser her hjemme, meg selv inkludert, sier Tor ­Kjetil, som tar åtte til ti utenlandsturer i året.

Fordi miljøet er internasjonalt, er det nokså lett å få nyss om hvilke fly som vil befinne på ulike flyplasser i nær og fjern framtid.

– Man kan slå opp ca. uke i forveien hvilke fly som kommer til å lande på Gardermoen, men det finnes en jungeltelegraf som gir vink om de litt mer spesielle ankomstene mye, mye tidligere, forklarer Inger og Britt Mari.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no