ANNONSE

Du store verden

Karnaktempelet

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 13.08.2016

Byen som grekerne kalte Theben, hovedstaden i Egypt i rundt 1500 år, ligger omtrent der byen Luxor befinner seg i dag, på Nilens østbredd. Ikke noe er igjen av byen i seg selv, men de mektige ruinene etter Karnaktempelet klarer fortsatt å ta pusten fra dagens besøkende. Med de imponerende portene, gårdsplassene og salene, skogene av søyler, utskjæringene, statuene og obeliskene var dette det største tempelkomplekset i det gamle Egypt.

Området rundt Karnak var den egyptiske oldtidens Ipet-isut («Det mest utvalgte av steder») og hovedstedet under det 18. egyptiske dynasti.

Byggingen av komplekset begynte i kongetiden til farao Senusret I i Egypts mellomrike og fortsatte inn i ptolemeer­dynastiets kongedømme – skjønt de fleste av de fortsatt eksisterende ­bygninger er datert fra Det nye riket i Egypt.

Hele gudefamilien

Templet var hovedkultsted for riksguden Amon-Ra fra Det nye riket (ca. 1550-1080 f.Kr.) og ble utvidet med stadig nye bygg helt fram til romersk tid. I tillegg til hovedtemplet til Amon-Ra inneholder komplekset også et stort tempel viet til hans kone Mut, et til deres sønn Khonsu, samt mindre kapeller til en rekke andre guder, deriblant Opet, Ptah og Montu.

Nylige utgravinger

Fra Khonstempelet i sydenden av ­komplekset går en 2,7 km lang prosesjons­vei flankert av sfinx-­skulpturer til Luxor-tempelet. Mesteparten av denne alléen lå gjemt under bebyggelsen i det moderne Luxor, men i ­perioden 2006-11 ble husene flyttet og den gamle prosesjonsveien gravd frem. I oktober 2011 ble alléen ­åpnet som ledd i en storstilt opp­gradering av Karnak-­templet som turist­attraksjon.

Karnak er en del av den monumentale byen ­Theben, som gude­triaden har sin betegnelse etter. Tempel­komplekset har gitt sitt navn til den moderne landsbyen som ligger rett ved, el-Karnak, rundt 2,5 km nord for Luxor.

Kongenes dal

Siden hovedstaden var Theben, ble de fleste av faraoene fra Det nye riket gravlagt i ørkenen på vestsiden av Nilen, i Kongenes dal, der over 60 gravkamre er blitt funnet så langt. Den klart mest kjente er graven til Tut-ankh-Amon. Denne ble åpnet i 1923, og her fant man en kiste av rent gull, gull­diademer og gullmasker, edelsteiner, statuer, ­vogner og våpen. Det var en så stor overflod av skatter at det tok tre år å tømme graven for det hele.

Faraoen, som døde bare 18 år ­gammel i 1352 f.Kr., hviler fremdeles inni ­sarkofagen i graven, men skattene befinner seg i Det egyptiske museet i Kairo. Gravene er spesielt interessante på grunn av veggmaleriene med scener fra livet etter døden.

Neste gang: Pompidou-senteret i Paris


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no