ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Professor kritiserer «trendkosthold»

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen



Publisert: 13.08.2016

MELKEKYR: Melk fra kyr som spiser kraftfôr med jod, er den viktigste kilden til jod hos nordmenn. (FOTO: Frank May / NTB scanpix)


Professor Anna Haug tar et oppgjør med kosthold hun mener fører til skadelig jodmangel. Men hennes fokus på kjøtt og melk motbør.

I artikkelen «Trendy kostholdsfeller – vet du hva du ikke spiser?» tar Anna Haug opp problemet med at nordmenn, og da særlig kvinner, ikke får i seg nok jod.

– Det bør ikke være jodmangel blant nordmenn. Det er bare å drikke melk eller å få i seg andre melkeprodukter, som brunost. Men i dag virker det som om det er en trend å velge vekk melk og fisk, særlig blant unge jenter og kvinner, sier Anna Haug, som er professor i ernæringsfysiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

150 mikrogram per dag

Fra man er ti år er det anbefalt at man har et daglig inntak av jod på 150 mikrogram. Det er noe høyere for gravide og ammende, henholdsvis 175 og 200 mikrogram per dag.

Resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) viser imidlertid at 25 prosent av gravide i Norge har et bekymringsfullt lavt inntak av jod.

– Det er spesielt uheldig for foster og spedbarn om mors jodinntak er lavt. Jod bidrar blant annet til utvikling av hjernen og sentralnervesystemet. Derfor er det så viktig at gravide og ammende får i seg nok av dette mineralet, sier Anna Haug.

– Vi gjorde i fjor en liten kostholdsundersøkelse blant studenter her ved NMBU. Av de 30 kvinnelige studentene som var med i denne undersøkelsen, fikk ti i seg mindre enn 50 mikrogram jod daglig. Det er svært lavt, og i undersøkelsen kom det fram at disse ti studentene drakk lite melk eller ikke noe i det hele tatt, sier Haug, som understreker at det ikke var snakk om en vitenskapelig undersøkelse.

Har skapt debatt

Jod har siden 1950-tallet blitt tilsatt kraftfôret til norske kyr, og via melken kommer det oss mennesker til gode. Ifølge MoBa bidrar melk og melkeprodukter med nesten 60 prosent av jodmengden de gravide får gjennom kosten.

Ellers er melk den fremste kilden til kalsium i norsk kostholdet, og kalsium er viktig for at kroppen skal klare å ta opp D-vitamin.

Melk har i enkelte undersøkelser blitt assosiert med hjerte- og karsykdommer og flere kreftforekomster. Melkeskeptikere har dessuten påpekt at det finnes andre kilder til jod og kalsium.

I Norge har melkekonsumet gått jevnt og trutt ned i løpet av de siste tiårene. Professor Haug synes konsumet bør opp. Hun mener at melk – blant annet på grunn av det mettede fettet – har fått et ufortjent dårlig rykte.

– Mange studier viser at mettet fett ikke fører til økt dødelighet. Melk gir et godt tilskudd av protein, vitaminer og mineraler – ikke minst jod og kalsium. Man behøver ikke å overdrive, men et par glass vanlig melk, kulturmelk, kefir eller en yoghurt om dagen, det utgjør ingen risiko, sier hun i den nye NMBU-artikkelen «Trendy kostholdsfeller – vet du hva du ikke spiser?».

Artikkelen, der hun konkluderer med at det er sunt med en viss ukentlig mengde rødt kjøtt og melk, har skapt debatt. Haug blir særlig kritisert for sin skepsis til Helsedirektoratets nye kostholdsråd til vegetarianere og veganer.

Nye ernæringsråd

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring konkluderte i fjor med at godt sammensatt vegetarkost gir nok fiber, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Det ble lagt til at også vegankosthold – uten animalske produkter som kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter – «kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer».

«Behovet for D-vitamin, vitamin B12 og jod er imidlertid vanskelig å dekke med vegankost, og disse næringsstoffene bør tas i form av tilskudd eller produkter tilsatt disse næringsstoffene», fastslår Helsedirektoratet.

Professor Anna Haug er uenig i disse nye ernæringsrådene.

«Jeg mener det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå mangeltilstander», sier hun i artikkelen «Trendy kostholdsfeller».

Pål W. Thorbjørnsen, informasjonsansvarlig i Norsk Vegetarforening, mener Haug med dette avslører at hun har et forenklet og negativt syn på vegetarisme.

– Det er i strid med hva helsemyndighetene mener, og dessuten en gammeldags holdning til vegetarianere og veganer. De fleste av oss spiser sunt og er klar over hvilke stoffer vi må være obs på å få i oss nok av. Anna Haug har rett i at det er viktig å unngå jodmangel blant nordmenn, og da særlig kvinner. Men hun tar dette opp i en artikkel som inneholder flere feilaktige og tendensiøse påstander. Ungdom og deres foreldre trenger trygg informasjon som ikke er skremmende, sier han.

– Overdriver ulempene

Anna Haug mener på sin side at trendkosthold som innebærer å unngå kjøtt og melk, kan være mer skadelig enn sunt.

– Vi bør få i oss moderate mengder av det vi nordmenn er flasket opp med gjennom tusenvis av år, og som er det beste for oss og det genmaterialet vi har. Det innebærer norsk husmannskost, som melk, ost, kjøtt, fisk og grønnsaker. Litt av alt dette er bra, sier professoren.

Hun mener det er en risiko/fordel-faktor med all mat, altså at man verken skal få i seg for lite eller for mye.

– Hvis man velger bort noen typer mat, som kjøtt, melk og fisk, må man med andre ord være bevisst på hva man ikke får i seg av viktige stoffer – som B12-vitamin, jod, jern, omega-3 og D-vitamin. Vitaminer, mineraler, fettsyrer og aminosyrer er det best å få i seg via kostholdet. Det er ikke like bra å ta tilskudd, hevder hun.

Pål W. Thorbjørnsen mener Haug overdriver ulempene og nedtoner fordelene ved å la være å spise kjøtt.

– Rødt kjøtt er en av få matvarer helsemyndighetene har satt et spesifikt tak på med tanke på maks inntak per uke. Det er mange fordeler med å være vegetarianer. Det som er av utfordringer når det gjelder næringsstoffer, finnes det også løsninger på, sier han.

Anbefaler jod­tilskudd i salt

Nasjonalt råd for ernæring slo nylig fast at de anbefaler å tilsette jod til alt salt, også det som brukes i matvareindustrien. Det samme gjør Verdens helseorganisasjon (WHO). Bakgrunnen for anbefalingene er frykt for jodmangel, og da særlig blant unge kvinner og gravide.

«Om lag halvparten av kvinnene i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) hadde for lavt inntak i svangerskapet. Grunnen er at kvinnene fikk i seg for lite melk og fisk og ikke brukte kosttilskudd med jod», opplyser Nasjonalt råd for ernæring på ernaeringsradet.no.

I ett av Helsedirektoratets tolv kostråd heter det at man bør velge matvarer med lite salt, og at man bør begrense bruken av salt i matlaging og på maten. Likevel mener Nasjonalt råd for ernæring at det vil være bra om alt saltet vi får i oss – selv om det bør være i begrensede mengder – er jodtilsatt, fordi det vil hjelpe noe på å få opp mengden med jod i maten vi spiser.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no