ANNONSE

SAMFUNN

linda krügers pappa var alkoholiker


Viktig foredrag ­for voksne som ­jobber med barn!

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Paulo Pagani


Publisert: 27.08.2016

Fakta:

Linda ­Susanne Krüger

HVA:

Foredrag: «Min oppvekst med en pappa som var alkoholiker.»


AKTUELL MED:

Foredraget er tilpasset alle som ­jobber med barn og ungdom – du er lærer, førskolelærer, SFO-ansatt, miljøterapeut, helsesøster, rektor, skolesjef, forelder, besteforelder, sosionom, barnevernspedagog etc.


Hvor:

Fordraget kan holdes i små og store møte- og forsamlingslokaler.


KONTAKT:

Telefon: 48 15 26 92

E-post: post@lindasusannekruger.com


WEB:

www.lindasusannekruger.com

Dette er lære om livet. Dette foredraget er et innblikk i en verden ingen ønsker å være en del av, men som likevel eksisterer rundt oss i det skjulte. Linda Krügers vitnemål fra oppveksten med en alkoholisert pappa er et realistisk eksempel på hvordan sjel og sinn – og dermed hele livsgrunnlaget – blir påvirket i ung alder. Relevante stikkord er usikkerhet, selvdestruktiv atferd, dårlig selvbilde, sinne og sorg.

Linda Susanne Krüger holder foredrag innenfor temaet: «Min oppvekst med en pappa som var alkoholiker.»

– Målgruppen min er voksne som jobber med barn og unge, og andre som måtte være 
interessert, forteller Linda. – Jeg er direkte og veldig ærlig. Jeg forteller om konkrete hendelser og om hva en slik oppvekst kan gjøre med deg som menneske. Og jeg sier noe om hva mine 
erfaringer med voksne som unnlot å se, gjorde med meg. Dette er et viktig tema som vi etter min 
mening aldri kan snakke nok om. Jeg byr på min historie, mine opplevelser – alt som fulgte med det å ha en pappa som var alkoholiker.

Jeg holder foredrag der mitt ønske er at den som hører på, skal sitte igjen med et realistisk bilde av hvordan det kan være å ha det slik, og hva jeg ønsket at voksne rundt meg kunne gjort for meg da jeg var barn og 
ungdom.

Alkoholisme tett på

Hvordan er det å våkne til lyden av at foreldrene dine krangler?

Hva gjør du når faren din er full på samling med klassen din?

Hvordan håndterer du luktene, lydene og den påtvungne nær-heten?

Hvem ser deg og orker å lytte?

– Dette og mye mer får dere høre om når jeg får lov til å snakke for dere, sier Linda. – Og jeg 
henvender meg til alle dere som jobber med barn og ungdom. Du er lærer, førskolelærer, SFO-
ansatt, miljøterapeut, helse-søster, rektor, skolesjef, forelder, besteforelder, sosionom, 
barnevernspedagog etc. Eller du er mor/far og har unger som har venner på besøk, og der du kanskje lurer litt på om alt er helt greit med en av dem. Du omgås barn/unge og ønsker å høre mer om hvordan det kan oppleves å vokse opp med alkoholisme tett på. Barn, ungdom og voksne – ingen må lukke øynene for hva som følger med å vokse opp i et alkoholisert hjem.

En alkoholiker trenger ikke være konstant full – han kan fungere på jobb og være edru i perioder, for så å falle helt utfor i helgene. Klart alle rundt blir 
påvirket!

Jeg har ikke fasitsvarene, men jeg har reelle opplevelser som kan komme andre til nytte. 
Foredraget mitt varer rundt 
halv­annen time.

Frilans skribent/forfatter

Linda skriver også artikler og kronikker om dette ­emnet – hun skriver på ­bestilling og etter eget ­ønske. ­Hennes bok­prosjekt om ­temaet oppvekst og ­alkohol er ­under arbeid, og ­boken er 
forventet å ha ut­givelse første halvår 2017.

Hvordan bestille foredraget

Linda kan komme til møte­lokaler både i og utenfor 
Rogaland, og hun krever 
ingen tekniske hjelpe­midler. Ta 
kontakt med Linda Krüger på telefon 48 15 26 92 eller e-post post@­lindasusannekruger.com – så blir dere enige om pris, tid og sted for foredraget.

Å være 13 år og sette ord på tankene sine.

Av Linda Susanne Krüger


Det skraper i innkjørselen.

Noen snubler.

Finner balansen igjen.

Går inn.

Bråker.

Skriker.

Slenger noe fra seg.

Jeg holder for ørene.

Låser døren min.

Vil ikke se noen.

Vet hva som skjer.

Hvorfor er det slik?

Kan det ikke slutte?

Kan jeg få dø?


Å være tretten år og ha en pappa som drikker hver eneste helg er vondt og vanskelig. Hvem skal man snakke med? Hvem vil høre på? Alle har jo nok med sitt og man vil jo helst ikke være til besvær heller. Mamma vet det er feil det hun gjør, at hun ikke pakker tingene og drar. Hvis hun hadde vært tøff nok, hadde hun gjort det. Hun hadde tatt meg og lillesøsteren min bort. For vi kan jo ikke bare dra selv. Eller visst kan vi det, men hvor skal vi dra? Hjelpeløse og prisgitt, det er slik vi føler oss. Mamma er den som sitter med makten, men hun har ikke styrken eller motet til å gjøre noe med den. Så den som egentlig har hele makten, det er pappa det. Han kan styre og stelle akkurat slik han vil. Truslene om at vi andre flytter er der hver eneste gang, hver eneste helg, men vi gjør jo aldri det. Han kan bare fortsette sitt løp, og det gjør han også. Så klart gjør han det. Han vet jo like godt som vi 
andre at truslene er like tomme som flaskene hans er søndags kveld.

Mange ganger har jeg ønsket pappa død. Mange, mange ganger. Det er en 
lettelse å kjenne på den følelsen, men den er også skarp og sår. Man skal jo ikke 
ønske noen død. Mine følelser er vanskelige, intense og umulig å kontrollere, i hvert fall disse. De er så sterke og så mektige. De tar av og til overhånd, og jeg kan kjenne jeg har lyst å slå han i hjel med noe. Slå, slå og slå når han ligger dritings under dyna, snorkende, stinkende, og sover rusen av seg for å stå opp neste morgen og begynne på igjen. Jeg føler meg innimellom syk som kan tenke sånn om pappa. Det kan jo ikke være normalt? Det er forbudte, syke følelser som egentlig ikke burde finnes. Egentlig burde jeg slutte tenke og føle slik og heller fokusere på mitt eget liv. Slutte å tenke på han og ikke la han ta energien min. Jeg er så sinna noen ganger at jeg nesten ikke klarer å se klart foran meg. Jeg har et ufattelig raseri inni meg, og jeg har ikke evner eller kunnskap til å vite hvordan jeg skal få det ut.


Det var slik jeg tenkte når jeg var tretten. 
At det var meg mot hele verden.

Jeg vet det er flere som tenker sånn, som er tretten år i dag. Og det føles urettferdig og unødvendig. Klarer vi å hjelpe? Evner vi det? Orker vi? Vil vi? Og hvordan kan vi hjelpe?



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no