ANNONSE

VITENSKAP

Vår beskyttende kjempe

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 27.08.2016

GIGAPLANET: Noen mener Jupiter nesten er stor nok til at den kunne ha antent, altså 
blitt en liten stjerne. 
(FOTO: NASA/
ESA/Hubble)


Jupiter verner oss mot kometer, og er med på å stabilisere jordens bane rundt sola. Snart får Jupiter jordisk besøk av Juno.

NASAs romsonde Juno kom inn i bane rundt Jupiter 4. juli, på USAs nasjonaldag.

Etter planen skal Juno inspi­sere solsystemets største planet i 20 måneder, med totalt 37 runder rundt Jupiter. Romsonden avslutter sitt oppdrag med å ­krasje inn i gasskjempen.

Juno-prosjektet koster i overkant av åtte milliarder kroner. Det skal gjøres en rekke målinger i løpet av Junos levetid. Våre teorier om Jupiter skal settes på ­prøve, og håpet er at vi om noen år vet en god del mer om ­planeten enn vi gjør i dag.

– Det kommer til å bli et stort steg framover når det gjelder vår kunnskap om Jupiter. Jeg gleder meg til å følge romsondens ferd rundt Jupiter og se hvilke funn som gjøres, sier Terje Wahl, avdelings­direktør ved Norsk Romsenter.

Snurrer i enorm fart

På sitt nærmeste skal Juno være 4300 kilometer unna Jupiters poler, noe som er svært nær med tanke på planetens enormt sterke tyngdekraft. Jupiters store magnetfelt er også svært kraftig. Det minner om det jorden har, og sørger for at også Jupiter har nordlys og sørlys.

– Magnetfeltet er en viktig del av det Juno skal undersøke. Strålings­nivået der er svært høyt, tusener av ganger høyere enn hva strålingen er i Van Allen-beltene i jordens magnetfelt. Strålingen ved Jupiters magnetfelt består av en strøm av atompartikler som er fanget i magnetfeltet. Jupiter bruker mindre enn ti timer på å snurre rundt sin egen akse, og kjempens raske rotasjon gjør at partiklene oppnår en enorm fart – nesten like fort som ­lysets hastighet, forteller Håkon ­Dahle, forsker og astrofysiker ved ­Universitetet i Oslo.

En gang i framtiden kan det tenkes at vi vil sende mennesker til noen av Jupiters mange måner, eksempelvis Europa. ­Under ­Europas iskappe er det trolig enorme mengder vann, mye mer enn det er på jorden. Om det sendes astronauter til Europa eller andre Jupiter-måner, kan forskningen fra Juno-ekspedisjonen være viktig for dem, blant annet med tanke på å kartlegge strålingsfaren i Jupiters sfære, sier Dahle.

Skyer av gass

Jupiter består for det meste av hydrogen, og ellers er det nesten bare helium. Men når vi ser bilder av Jupiter, er det i hovedsak skyer av ammoniakk vi ser.

Planetens hurtige rotasjonen gjør at det konstant er stormer og turbulens i skylaget. Jupiters røde flekk er noe av det mest karakteristiske ved planeten, sammen med de tydelige skybeltene. Den røde flekken er en virvelvind som varierer litt i størrelse, men som regel er den større enn jordkloden. Flekken ble først sett av astronomer på 1600-tallet, og har vært kontinuerlig observert i snart 200 år.

Innsiden av Jupiter vet vi mindre om, men det er svært sannsynlig at det kraftige trykket gjør at hydrogenet får en metallisk form. Metallisk hydrogen kan for øvrig bli framtidens super­drivstoff i måneraketter og romsonder, ifølge en artikkel i ­forskning.no fra tidligere i år.

– Ved hjelp av blant annet radio­bølger, tyngdefeltmålinger og ultrafiolett og infrarød stråling skal Juno gjøre en rekke ­målinger av Jupiters indre. I tillegg til at Juno vil gi oss mye ny viten om Jupiter, kommer forsk­ningen til å gi innsikt som er relevant for studier av planeter rundt andre stjerner. Og med Juno skal dessuten Einsteins relativitetsteori testes, forteller Terje Wahl.

Rydder opp

Både Juno og romsondens instru­menter er spesialbygget for å tåle påkjenningene i ­Jupiters magnetfelt. Junos mest sensitive elektronikk befinner seg i et hvelv med én centimeter tykke titaniumvegger.

Det er likevel usikkert om alle av romsondens instrumenter klarer 37 runder i det mildt sagt ubekvemme miljøet nær Jupiter.

– Noe av teknologien vil muligens svikte etterhvert. Da blir det et spørsmål om når Juno skal ta den siste runden, ned mot Jupiter. Målingene som gjøres helt til slutt er noe av det jeg er mest spent på resultatene fra, sier Wahl.

En rekke romsonder – som ­Pioneer-sondene, Voyager-­sondene, Ulysses og New ­Horizons – har gjort nyttige studier av Jupiter, men i "forbi­farten". Galileo-­sonden er hittil den eneste som har gått i bane rundt Jupiter, i årene fra 1995 til 2003. Den ble også styrt inn i gasskjempen.

I løpet av solsystemets historie er det mye annet som har krasjet med Jupiter. Heldigvis. Jupiter har i likhet med solen fungert som skjold for jordkloden, i den forstand at den har slukt mengder med asteroider og kometer.

– At Jupiter finnes, er sannsynligvis viktig for livet på jorden, fordi noen himmellegemer trolig har kollidert med den istedenfor med vår klode. I tillegg er ­Jupiter med på å stabilisere de andre ­planetenes baner rundt solen, fastslår Håkon Dahle.

Fakta om Jupiter

• Solsystemets største planet. Jupiter er i volum 1321 ganger større enn jordkloden, mens massen er 318 ganger så stor som jordens.

• Bruker nesten 12 år på én runde rundt sola. Jupiter er i gjennomsnitt 778 millioner kilometer fra sola, mens jorden er rundt 150 millioner kilometer unna sola.

• Har minst 67 måner, den siste ble oppdaget i 2011. Jupiters fire største måner er Ganymedes, Callisto, Io og Europa – alle oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Europa er litt mindre enn vår egen måne, de andre er større.

• I volum er rundt 90 prosent av Jupiter hydrogen, om lag 10 prosent er helium og cirka 0,3 prosent er metan. Ellers er det små mengder av andre gasser, som ammoniakk, som det ytre skylaget består av.

• Er som regel det tredje mest synlige objektet på nattehimmelen, etter månen og Venus. Har derfor blitt observert fra jorden siden tidlige tider. Navnet stammer fra romertiden, og planeten er oppkalt etter gudekongen i romersk mytologi. Jupiter var også gud for himmelen og for torden.


Fakta om Juno

• Ble skutt opp 5. august 2011.

• Tok en runde rundt jorda i oktober 2013 for å få bedre fart.

• Kom inn i bane rundt ­Jupiter 4. juli.

• Skal etter planen avslutte sitt oppdrag i februar 2018, etter 37 svært så elliptiske (lange) baner rundt Jupiter.

• Skal ta en rekke målinger av planeten. Den skal blant annet studere Jupiters magnetfelt og tyngdefelt, samt gjøre målinger som skal gi bedre forståelse av Jupiters indre.

• Hele Juno-prosjektet fikk i 2011 et budsjett på 1,1 milliarder dollar.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no