ANNONSE

HUS & HAGE

­Drømmen om en ­enklere hage

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix


Publisert: 27.08.2016

BAKHAGEN: Alliumene blomstrer fint nå, midt i en grønn «skog» av lavtvoksende snøbærbusker, som utgjør den bakre delen av Den enkle hagen.


Vil du ha en enkel hage, bør du planlegge godt. Valg av planter er en viktig del av forberedelsene, men langt fra alt.

– Det finnes ikke en vedlikeholdsfri hage, fastslår gartner ­Filip Ihrsén.

Han legger raskt til at du fint kan få til en enkel hage der det blir minimalt med hagearbeid. Men luking, beskjæring, gjødsling og noe annet stell må du finne deg i å gjøre nå og da.

– En enkel hage gjør det enklere for deg – enkelt og greit. Da er den største jobben alt du må ­gjøre før hagen er klar, sier ­Ihrsén, som er gartner ved ­Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.

Jord, vann og sol

Studenter, landskapsarkitekter og gartnere startet i fjor høst å bygge «Den enkle hagen» utenfor Meieribygningen, en av de mange fredede bygningene ved NMBU i Ås. Nylig ble hagen ­offisielt våråpnet for første gang.

Ideen bak hagen vokste fram i forbindelse med et enkelt spørsmål: «Går det an å anlegge en hage som er tilnærmet vedlikeholdsfri?»

– Vi har våget å prøve, og jeg mener vi har fått til en svært lettstelt hage. Det er imidlertid lagt ned mye jobb i grunnarbeidet, både med tanke på det harde underlaget og i bedene, sier Filip Ihrsén.

Rundt bedene i hagen er det eksempelvis brukt langsomt­rustende cortenstål som kantskille. Mye av hagen består dessuten av betongheller og brostein, med bære- og settelag under.

Gartneren fra Sverige understreker at jord, vann og sol er det viktigste for hagens vekster. Han anbefaler luftig og næringsrik jord fri for rotugress som kveke og skvallerkål.

– Mellom plantene er det lurt å ha et organisk jorddekke av løv. Dekket holder blant annet på fuktigheten, gir næring til plantene og gjør det vanskeligere for frøugress som løvetann å få jordfeste. Under løvlaget trives marken, som er en av plantenes bestevenner. Brunsnegler liker riktignok å skjule seg i et slikt løvdekke, så det kan hende du må plukke noen snegler fra et slikt bed, bemerker Ihrsén.

Tettplantet og lavt

Blant hans råd for en enkel hage er å unngå planter som sprer seg fort, som akeleie og marikåpe. Han mener man heller bør gå for tettplantede busker og stauder som i liten grad sprer seg. Som bakgrunn i Den enkle hagen har han valgt snøbærtypen «Arvid», en busk som har fine, grønne ­blader på denne tiden av året. Den blir cirka en halv meter høy.

Over snøbærenes grønne bladverk rager to rogner, hagens høyeste planter. Når de rødoransje bærene kommer til høsten, blir de til fuglemat. Bærene som faller ned, gir dessuten lite søl på bakken, i motsetning til eksempelvis plommer.

– Og når bladene faller av rognene, gir de et fint høstdekke til de andre plantene, poengterer Ihrsén.

Han legger til at rogn er en lettstelt art som ikke blir så stor og høy, neppe mer enn ti-tolv meter i høyden.

Ellers har Ihrsén og de andre NMBU-gartnerne stort sett valgt lavtvoksende planter i litt ulike høyder, fra markkrypende fremst i bedene til mellomhøy (maks én meter) bakover i ­bedene. Det gjør at plantene er lette å stelle og beskjære når den tid kommer. De nest høyeste plantene er ­allium, som har en fiolett blomst nå, og prydgress. Når alliumene har blomstret fra seg, skal de beskjæres langt nede på stilken. Prydgress skal også beskjæres langt nede. Det gjør man tidlig om våren.

Ingen fasit

Ingenting i hagen er overlatt til tilfeldighetene. Det er for eksempel plantet med tanke på sol- og vindforhold, og hvilken herdighetssone Ås befinner seg i. Vanning skjer via dryppslanger som ligger i bedene. Det er valgt planter som blomstrer på ulike tider av året. Nå er blomstene hvite, lyse­blå og fiolette, og til høsten går det over i rosa og mørk lilla.

– Det finnes ingen fasit på hvordan en enkel hage skal se ut. Og planter har jo en tendens til å gjøre som de selv vil. Man er aldri 100 prosent sikker på hvordan de vil vokse og trives. Ett eksempel på det er den svært herdige solblærespirean «Little Devil», som vi plantet i høst. De døde uten at vi helt forstår hvorfor. Nå prøver vi igjen med nye planter.

– Og hvor enkel hagen egentlig er, får vi se etter hvert. Men den er helt sikkert mye enklere enn hagen jeg har hjemme, smiler gartneren.

Tips til enkel hage

• Tenk på forutsetningene for hagetomten. Er det mye eller lite sol og vind? Hvilken herdighet bør plantene ha?

• God jord er svært viktig. Ihrsén anbefaler biodynamisk jord fra hageavfall (som blant annet fås kjøpt på enkelte gjenbruksstasjoner), dersom den er fri for rotugress.

• Plant tett, gjerne rundt 20 prosent tettere enn det som er anbefalt for arten.

• Plant busker og stauder som i liten grad sprer seg.

• Det er lettere å stelle lavtvoksende planter og trær.

• De laveste plantene bør plantes fremst i bedene, mens høyere planter kan stå litt lenger bak.

• Jorddekke av løv gjør at det blir mindre luking. Dekket holder dessuten på fuktigheten og gir næring til jord og planter. Mark trives godt under slikt dekke, men det gjør dessverre også den sterkt mislikte og svartelistede brunsneglen.

• Det kan være lurt å velge trær som trenger lite stell, og som om høsten ikke slipper ned frukter som fører til mye søl. Det må riktignok veies opp for hvor sterkt du eventuelt ønsker å ha trær med spiselige frukter i hagen.


Slik ble 
hagen til

Det var Husqvarna – som først og fremst produserer hageredskaper – som ­lanserte utfordringen om Den enkle hagen. Ansatte på Landskapsplanleggingen ved NMBU takket ja, og hagen har blitt til med bistand fra en rekke aktører.

Universitetets landskapsarkitektstudenter deltok i fjor i en konkurranse om hvordan hagen skulle utformes. Vinnerutkastet til studentene Edvard Bondi Knowles, Caroline Lytskjold, Long Nguyen, Mia Thun og Carol Wong ble kåret våren 2015. Og i august i fjor ble ­prosjektet igangsatt med graving og fundamentering av den 260 kvadratmeter store hagen i parken utenfor Meieribygningen på Campus Ås. Det ble blant annet anlagt en støttemur av naturstein på to av hagens sider i det lett skrånende terrenget.

– Noe av det viktigste grunnarbeidet er bære- og settelagene for brostein og heller, som utgjør en stor del av hagen. Det er brukt betongheller med ulik overflatestruktur, samt brostein av naturstein. Betonghellene har presise kanter, noe som gjør at det blir svært smale fuger hvor ugresset får liten plass til å boltre seg. Med brostein er det behov for større fuger, og der må man regne med å luke litt innimellom. Betonghellene er ganske lette å legge, og disse ville jeg ha anbefalt i en privat hage, sier Kirsten Lunde, landskapsarkitekt ved NMBU.

Hageanlegget skrår for øvrig med 2 cm per meter ned mot parken – slik at vannet renner mot gressletta nedenfor.

Les mer om hagen på NMBUs hjemmesider og denenklehagen.no.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no