ANNONSE

VITENSKAP

Brev, blod­prøver og burgere

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen



Publisert: 27.08.2016

NYTT SYKEHUS: Sykehuset Østfold, på Kalnes, åpnet i fjor med et moderne rørpostsystem der det sendes laboratorieprøver, medikamenter, post og smådeler. (FOTO: Sykehuset Østfold)


Stortinget har hatt rørpost siden bygningen ble åpnet for 150 år siden. Dokumentene fyker av gårde. Det gjør også blodprøver via rør på sykehus. Og burgere på en kafé i New Zealand.

Det sier «svupp». Og litt senere hører mottakeren et lett «kadunk» i den andre enden.

Dokumentene i patronen bruker noen sekunder eller minutter på å komme fram, avhengig av hvor lang ferden er. Alt skjer ved hjelp av trykkluft og vakuum – blås og sug. Oppfinnelsen er rundt 200 år gammel.

Stortinget har cirka 50 rørpoststasjoner fordelt på tre bygninger: Komitéhuset, stortingskvartalet og selve stortingsbygningen. Men det er ikke alle som bruker internpostsystemet av merket Aerocom AC3000.

– Jeg har brukt det noen ganger. En gang sendte jeg noen dokumenter feil, og jeg vet ennå ikke hvem de kom fram til, sier Jon Reidar Øyan, rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

– Med rørpostsystemet sendte jeg en liten flaske med Baileys til en partikollega Det er den eneste gangen jeg har brukt det, forteller Morten Wold, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet.

Aktiv arkitekt

Det var skotten William Murdoch (1754– 1839) som oppfant rørpost, også kalt pneumatisk rørsystem eller viftedrevet transportsystem. Det er ikke bare brev og dokumenter som sendes gjennom rørene. På sykehus går det stort sett i blodprøver. Er rørene store nok, kan mye annet sendes også – mennesker, for eksempel.

Murdoch oppfant teknologien på begynnelsen av 1800-tallet, men det ble videreutviklet og patentert av engelskmannen Josiah Latimer Clark (1822– 1898) på 1850-tallet. Under hans oppsyn ble det aller første rørpostsystemet installert i 1855, med en linje mellom London-børsen og en telegrafstasjon 200 meter unna.

Clark var også involvert da London Pneumatic Despatch System i 1863 anla et 550 meter langt rørpostsystem mellom London-togstasjonen Euston og et nærliggende postkontor. Kapslene, som hadde plass til 35 postsekker, var store nok til at mennesker ble fraktet i dem i forbindelse med åpningen av linjen.

Andre byer, som Berlin, Paris, Madrid, Hamburg og Rio, fikk rørpostsystemer på 1860-og 1870-tallet. USA og Canada kom etter noen tiår senere.

Da stortingsbygningen sto ferdig i 1866, var den faktisk blant verdens første bygninger med rørpost. Stortinget ble tegnet av den svenske arkitekten Emil Victor Langlet. Han var fascinert av datidens moderne teknologiske løsninger, som varmtvanns- og ventilasjonsanlegg han hadde studert på reiser i Frankrike og Belgia. Langlet sørget for at Stortingets toppmoderne rørpostsystem ble bestilt fra Paris.

Pneumatiske burgere

Har du hørt om kafeen C1 Espresso i Christchurch? Den åpnet sitt trykkluftdrevede transportsystem for to-tre år siden. Med en fart på rundt 140 kilometer i timen sendes burgere og pommes frites fra kjøkkenet til en rekke stasjoner rundt om i kafélokalet.

Den newzealandske kafeen er trolig verdens første spisested som serverer maten i kapsler som suser av gårde i rør. Ideen skal være hentet fra animasjonsserien «Futurama».

En fyr ved navn Anthony S. spiste på C1 i fjor. Etterpå skrev han på Tripadvisor at «verden trenger mer matservering via pneumatiske rør».

Mer vanlig er det med rørpostsystem på store sykehus. Norges aller nyeste sykehus – det som åpnet i fjor på Kalnes i Østfold – har ni rørpostløp. I underetasjen ligger rørpostens hjerte, en vekslestasjon som sørger for at rørpatronene kommer dit de skal. Det forteller Karen Kvale Saugestad, prosjektrådgiver ved Sykehuset Østfold, i en YouTube-video som demonstrerer den svært så moderne utgaven av rørposten på Kalnes.

– Det er et veldig effektivt system for et stort, nytt sykehus som dette. Prøvene kommer fort fram til laboratoriet hvor de blir analysert etter prioritet. Det er utvilsomt både tidsbesparende, og i noen tilfeller kan det være livsnødvendig å få prøvesvar kjapt, sier Mads Opsahl, kommunikasjonsrådgiver ved Sykehuset Østfold.

Brukes det av Kolberg?

Jon Reidar Øyan, mannen som sendte rørpost feil på Stortinget, understreker at det ikke var snakk om hemmelige dokumenter.

– Hvis det er konfidensielle papirer som skal overleveres til en annen, tar jeg på meg spaserskoene og går med papirene dit de skal. Ellers synes jeg rørpost egentlig er et fantastisk system. Den digitale hverdagen har nok gjort det litt utdatert her på Stortinget, men det er jo tross alt i bruk noen ganger, sier Øyan.

Ifølge Stortingets eiendoms-, sikkerhets- og serviceavdeling er systemet i bruk ganske ofte, men mindre enn før eposten kom. Det benyttes blant annet en del til å sende dokumenter som har med komitéarbeid å gjøre, opplyses det.

Eirin Sund, som har vært stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet siden 2005 og nå sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen, fikk for noen år siden et simkort sendt via systemet.

– Da visste jeg ikke at det fantes. Jeg har aldri brukt det selv. Men jeg tipper at Martin Kolberg bruker det ofte, sier hun.

Så, bruker Kolberg det flittig, mon tro? Nei, han aner ikke hvordan det virker.

John sørget for stortingsrør

John Nyborg, rørpostmontør i Aerocom Norge, har siden 1985 installert rør og stasjoner på sykehus, i fabrikker og andre bygninger rundt om i Norge. Det var han som installerte dagens rørpostrør på Stortinget. Det gjorde han på begynnelsen av 1990-tallet. Stasjonene, der kapslene settes inn og hentes ut, er av litt nyere dato, fra rundt 2003.

– Det var mer bruk av rørpost før, men det er fortsatt viktig på sykehusene. Ahus har et av Nord-Europas største rørpostsystemer, og det var det vi som installerte, forteller han på telefon fra smelteverket i Tyssedal.

– Her i Tyssedal går metallprøver i rørpost til analysering på laboratoriet. Andre smelteverk har lignende systemer til lignende bruk. Ellers er rørpost brukt en del steder til å frakte mynter og sedler, for eksempel direkte fra en butikks kassesystemer til en safe, forteller Nyborg.


«Slask» sendte kamera i Stortingets rørpost

I 2014 ble sannsynligvis det første kameraet sendt via rørpostsystemet på Stortinget. Det ble gjort av Dagsavisen-journalist Aslak Borgersrud – Norges selverklærte «slask på ­Tinget» – med hjelp fra Høyres stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde. Videoen av kameraets ferd finner du på Enslask.no.


Mennesker via rørpost?

Det er mulig å sende mennesker i kapsler i et system som minner om rørpost.

De to amerikanske ­selskapene Hyperloop Transport Technologies (HTT) og Hyperloop One jobber begge med et konsept basert på Tesla-gründer Elon Musks hyperloop-ideer, som blant annet handler om hypermoderne persontransport. Folk skal sitte i kapsler som farer av gårde i mer enn 1000 kilometer i timen i rør som kan være plassert på bakken, i tunneler eller på konstruksjoner som holder rørene over bakken.

Aftenpostens USA-­korrespondent Kristoffer Rønneberg besøkte nylig det ene selskapet, Hyperloop One, i en sak der det står at kapslene skal flyte på «luftputer» som «dannes når luften suges inn foran og presses bakover».

Ideen er ikke ny, men har ­naturlig nok blitt videreutviklet. I 1864 ble Crystal ­Palace pneumatiske jern­bane åpnet i London. Den gikk i to måneder, og fikk kraft fra en stor vifte som ble drevet av en damp­maskin.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no