ANNONSE

SPORT & FRITID

Et leirbål 
i hagen

Tekst: lKjersti Blehr Lånkan

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix



Publisert: 27.08.2016

HYGGE: Naboene forlenger gjerne kveldene foran utepeisen.
F.v: Britt Bøen, Mona Oshiro, Elisabeth Norum Ødegaard, 
Katarina Bragen og Tom Bragen.


Vil du ha leirbålfølelsen uten å gå skogstur først? En utepeis gir den rette stemningen.

Det lukter bål i et boligstrøk på Nordstrand i Oslo. Når naboene Britt Rode Bøen og Jon Bragen kjenner røyklukten, stikker de gjerne innom Heiko Junge, som er eier av en utepeis. Da kan de bli sittende på skinnfellene rundt peisen til langt på natt, også midt på vinteren. Noen ganger har de grillet pølser med barna. Vennene mener åpne flammer gjør noe med samværet, selv om man sitter på en terrasse og ikke i skogen.

– Det er noe universelt med å samles rundt leirbålet. Da snakker vi om livet, eller vi kan bare sitte og se inn i flammene, forteller Bøen, og tar av seg sokkene.

En murer hjalp til med å få peisen ferdig. Inspirert av gamle japanske hus ønsket Junge å bygge ildstedet litt nedenfor sittestedet.

– Da utnytter du varmen bedre, du får en varmeboble rundt her, sier han, og tegner en bred halvsirkel rundt peisen.

Riktige materialer

Det bekrefter murer og ovnsbygger Viggo Ballo.

– Hvis du løfter bålet opp, får du mindre glede av varmen. Med bålet på bakken sprer varmen seg mer, sier han.

Ballo har spesialisert seg på bygging av ovner, og lager både bakerovner og peiser til utebruk. Han understreker viktigheten av å bruke materialer som tåler høye temperaturer, for å unngå sprekker. Særlig i bakerovner blir det svært varmt.

– Materialene må tåle påkjenninger av varmen. Inne i flammene bør det være ildfast stein av en viss tykkelse. Ellers kan man bruke teglstein, og der det ikke blir veldig varmt, går det bra med Leca eller lignende, sier han.

Avstanden til treverk bør være minst en meter, og fundamentet må være solid.

– Den må stå stødig fra jorden og opp, sier Ballo.

Nettere utepeiser

Hagedesigner og daglig leder i Lark landskap, Yvonne Dengin, har skrevet flere hagebøker og designet hager for en rekke personer som ønsker et ildsted ute. Hun har merket seg endringer i folks ønsker for utepeisen.

– Før brukte mange byggesett fra byggevarehandel. Nå er det kommet en del nettere, elegante ferdigpeiser med god design. Dessuten går trenden mot å knytte uteovner opp mot et større utekjøkkenmiljø, forteller hun.

Mer diskrete løsninger, som åpne bålfat i støpejern, er populære alternativer til den mer tradisjonelle murpeisen.

– Dessuten ønsker flere menn å lage mat ute, og mange som har hatt gamle utepeiser, bytter dem ut med pizzaovner, forteller Dengin.

Bakerovnen kan imidlertid gjøres om til ildsted ved at man lar døren stå åpen og fyrer med ved. Motsatt kan en utepeis lett bli en grill hvis man legger en rist inni.

Når det gjelder materialer, er det verdt å være oppmerksom på noen ting.

– Leire suger vann, og tåler derfor frost dårlig. Slike ovner bør tas inn om vinteren. Jern får en rusten overflate og kan farge dekket under hvis det regner. Jern blir for øvrig også glovarmt, og er kanskje ikke så godt egnet for småbarnsfamilier, da er mur eller naturstein tryggere, sier Dengin.

Hvis man ønsker et plassbygd ildsted, kan det med fordel integreres i en mur eller et større utekjøkken, mener hun.

– Da blir det ofte en mer vellykket helhet enn en svær peis med pipe, som kan forstyrre både utsikt og opplevelsen av rommet, sier hun.

Noen velger også gasspeis.

– De tåler ikke regn, så da må du ha deksel eller tak, minner Dengin om.

En annerledes kveld

Over Nordstrand begynner himmelen å mørkne.

– Faren er at når du først sitter her, går timene fort, sier Junge.

Noen netter har han overnattet foran peisen.

Varmen er såpass sterk at nabogjengen iblant må sette seg litt vekk fra flammene. Om vinteren har det hendt at de har frost i nakken og er glovarme foran. Junge råder andre som vurderer utepeis til å tenke på at den skal varme så det monner.

– En frittstående utepeis kan du stå en halvmeter fra uten å bli varm, mener han.

Å bygge peisen selv, i samarbeid med murer, syntes han var både gøy og rimelig. Under bygge­prosessen var han i tvil om hvor høy peispipen burde være.

– Jeg hadde egentlig ikke lyst på den høye pipen, men uten den hadde det vært røyk overalt her.

Han har også fått innspill om at han burde ha flere sitteplasser, men ønsker å holde på en mer intim atmosfære og en enkel stil.

– Det må ikke bli for mye styr. Utepeisen min skal være et sted for kos, prat og hygge – en litt ­annerledes kveld, sier han.

Test av ute­peiser og griller

På oppdrag fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utførte SINTEF NBL (Nå SP Fire research) i 2006 en test av tre griller og to utepeiser (Ildsted Arizona og Utepeis Færder). Ingen tilfredsstilte alle krav til brannsikkerhet. Tempera­turene som ble registrert, var høyere enn hva som ble oppgitt i produkt­informasjonen. I tillegg var det gnistfare, og overflate/håndtak ble svært varme. Dessuten var beina stort sett for lave, slik at varmen kom for nær underlaget. Falsk trygghet ble funnet på alle enhetene, i form av for eksempel for lave gnist­fangere, luke som ikke sitter inntil, eller lufteluke med mulighet for utfall av glør.

Lars Haugrud, senioringeniør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, oppfordrer til å utvise en sunn skepsis overfor de mange ulike produktene som finnes av ildsteder til utendørs bruk.

– Sett det alltid på ­ubrennbart materiale, ikke rett på en veranda av tre, for ­eksempel. Ha minst en meter til brennbart materiale, og bruk det kun under oppsyn. Det er også lurt å ha et slokkemiddel tilgjengelig, oppfordrer han.


Trenger ikke søke

Det er fullt lovlig å sette opp utepeis selv.

– Utepeiser ligger utenfor plan- og bygningslovens virke­område og er derfor ikke søknadspliktige, ­forteller kommunikasjonssjef i ­Direktoratet for byggkvalitet, Gro Maren Mogstad Karlsen.

Utepeiser kan imidlertid være omfattet av ­bestemmelser eller forbud i reguleringsplaner, noe den aktuelle kommunen kan svare på spørsmål om.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no