ANNONSE

Du store verden

Pompidou-senteret

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 14.09.2016

Pompidou-senteret for kunst og kultur (fransk: Centre ­national d’art et de culture Georges-­Pompidou) er en kunstinstitusjon og et berømt byggverk i sentrum av Paris (kun et kvarters gange fra Notre Dame) og Europas største museum for moderne kunst. ­Bygget rommer også et stort offentlig ­bibliotek, et senter for industri­design, kino og et verksted for barn.

Senteret har sitt navn etter den franske president Georges Pompidou og ble offisielt åpnet i 1977. Siden da har over 150 millioner besøkende vært innom. Bygget ble opprinnelig dimensjonert til å ta imot 5000 gjester daglig, men museet ble raskt en suksess og har nå 25.000 besøk per dag.

Ulikt alle andre bygg

Bygget, som er av stål og glass og tegnet av arkitektene Renzo Piano fra Italia og briten Richard Rogers, sto ferdig i 1977. Arkitekturen er kontroversiell og revolu­sjonerende og er blitt beundret av arkitekter over hele verden Piano og ­Rogers ville bryte radikalt med det innelukkede preget som tradisjonelle kunstinstitusjoner ofte har. De løste oppgaven ved å sløyfe fasadekledning og legge bærende stålkonstruksjoner, lednings­rør og anlegg for vann, varme og ventilasjon åpent utenpå fasaden. ­Ventilasjonsanlegget er malt blått, vannrør er grønne, heiser er røde og ­elektriske kabler gule. Utvendig ­ligger også plasttuber for transport av besøkende mellom etasjene og en stor heis.

Bygget vakte sterke reaksjoner da det ble reist – noen karakteriserte det som «et oljeraffineri midt i sentrum» – men i årenes løp har kritikken stilnet. ­Arkitektene vant Pritzker-prisen så sent som i 2007. Blant legfolk er det nok delte meninger om det er et pent bygg eller ikke, men annerledes er det i hvert fall.

Kunstutstilling i de øverste etasjene

De tre nederste etasjene rommer et offentlig bibliotek med en særlig stor samling av periodika, plater og filmer.

Musée National d’Art Moderne (­museets permanente utstilling) holder til i fjerde og femte etasje. Fjerde etasje rommer arbeider fra perioden 1905–1965 og spenner over stilarter som fauvisme, abstrakt kunst, surrealisme og kubisme. Her kan man se verker av blant annet Matisse, Kadinsky, Miró og Picasso.

Toppetasjen dekker perioden etter 1965, med skiftende utstillinger innen blant annet pop art og figurativ kunst.

Et institutt for forskning og ­koordinering av akustikk og musikk (IRCAM) i nabobygget er organisatorisk knyttet til senteret.

Folkelivet utenfor

Plassen foran Pompidou-senteret heter Place Georges Pompidou (blir ofte fortsatt kalt Place Beaubourg som er det gamle navnet) og er svært populær. Her vrimler det med folk, og de blir underholdt av gateartister av ymse slag. Plassen har også en morsom fontene som er verdt en nærmere beskuelse.

Neste gang: Burj Khalifa, Dubai


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no