ANNONSE

Kunstens verden

Diego Velázquez

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 14.09.2016

Las Meninas (1656), olje på lerret, 318 x 276 cm, Museo del Prado


Diego Rodríguez de Silva y Velázquez (født 6. juni 1599, død 6. august 1660) – vanligvis omtalt som Diego Velázquez – var en spansk maler, og den fremste kunstneren i hoffet til kong Filip IV i Madrid. Velázquez var en fremragende portrettmaler, og har blitt stående som den største kunstneren fra den spanske barokken.

Velázquez ble født i Sevilla som eldste sønn av Rodríguez de Silva og Jerónima Velázquez. Da han var ti år begynte Velázquez i lære hos den lokale maleren Francisco Herrera d.e., og senere hos Francisco Pacheco, sin senere svigerfar.

I 1622 og 1623 gjorde han sine første reiser til Madrid i håp om å påkalle kongens oppmerksomhet, og han lyktes til slutt med å bli antatt som hoffmaler ved slottet i 1624. Som kongens maler fikk Velázquez mulighet til å studere slottets samling av malerier fra renessansen, og særlig de venetianske mesternes bilder skulle få stor betydning for hans senere arbeider.

To reiser til Italia

I 1628 ble Velázquez kjent med den flamske maleren Peter Paul Rubens, som gjestet Madrid noen måneder det året. Rubens oppmuntret Velázquez til å reise til Italia for å studere de italienske renessansemalerne, og Velázquez foretok to lengre Italia-reiser etter dette (1629–31 og 1649–51), finansiert av kong Filip. På disse reisene gjorde han flere innkjøp av italiensk kunst for kongen, noe som skulle bli avgjørende for den unike samlingen ved det senere Museo del Prado i Madrid. Under den siste Italia-reisen utførte han noen av sine mest kjente portretter, bl.a. av sin tjener Juan de Pareja og pave Innocens X, i tillegg til akten Venus ved speilet.

Hoffmaler og Hoffsjef

Velázquez arbeidet kontinuerlig for å bedre sin formelle stilling ved hoffet, ved siden av sitt arbeid som kongens maler. Hans fremgangsrike karriere endte til slutt med posisjonen som Hoffsjef ved Slottet, noe som ga ham muligheten til å bli slått til ridder av Santiago-ordenen i 1659, etter anbefaling fra kongen.

I 1660 var Velázquez ansvarlig for bryllups­seremonien da Maria Theresia giftet seg med Ludvig XIV av Frankrike. Kort tid etter seremonien, utslitt av denne krevende oppgaven, ble han rammet av høy feber og døde etter få dagers sykdom.

Forbilde for senere malere

Velázquez utviklet tidlig en realistisk ­malestil som skilte seg fra renessansens og manierismens idealiserte fremstilling av verden. Dette, sammen med bruk av forenklede flater, oppløste penselstrøk og en en høyt utviklet forståelse av lys og rom, gjorde ham til et forbilde for senere generasjoners kunstnere, som lands­mannen Francisco Goya og 1800-tallets franske realister og impresjonister som Gustave Courbet og Édouard Manet.

Kjente 1900-tallskunstnere som ­Picasso, Salvador Dalí og Francis Bacon har laget egne versjoner av Velázquez’ bilder.

Las Meninas

Hans mest kjente verk, gruppe­portrettet Las Meninas (1656), blir av mange ansett for å være en av de mest fullendte og ­komplekse figurkomposisjonene i den vestlige kunsten, til alle tider. Den ­franske filosofen Michel Foucault viet et helt ­kapittel til dette bildet i boken ­Ordene og Tingene (1966). Der hevder han at Las Meninas betydde et mønsterskifte i ­vestens kunst – idet det forsøker å gjøre betrakteren til bildets hovedperson.

Bildets tittel stammer fra en katalog­isering gjort ved Museo del Prado i 1843. Meninas var et portugisisk ord for de ­kongelige barnas tjenestepiker på 1600-tallet.

Neste gang: Francisco Zurbarán

Barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen ­europeisk kunst, og ­regnes i hovedsak fra tidlig 1600-tall til 1750. Kunstretningen verdsatte dramatikk og ­detaljer, ­ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunst­formene: ­Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhugger­kunst. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende – det antas å ha sin ­opprin­nelse i det ­franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregel­messig formet perle. I dag betyr barokk på fransk «overfylt, svulstig».

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av ­Peterskirken i Roma, ­Slottet i Versailles, St. Paul’s Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. 

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få ­utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av ­bevegelse og muskelstyrke. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. ­Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og ­komposisjonell overflod, men også mer dempede og inn­advendte uttrykk finnes. 

Berømte kunstmalere fra Barokken:

Italia: Caravaggio, Canaletto, Francesco Guardi, Annibale ­Carracci, ­Guercino, Pietro da Cortona, Giovanni Battista ­Tiepolo, Andrea Pozzo og Guido Reni.

Nederland: Frans Hals, Rembrandt, Jacob van Ruisdael, Jan Steen, ­
Willem Kalf og Johannes Vermeer. 

Flandern: Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck.

Frankrike: Nicolas Poussin og Claude Lorrain.

Spania: Diego Velázquez, Francisco Zurbarán, Bartolomé ­Estabán Murillo, 
Jusepe de Ribera og Francisco de Goya.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no