ANNONSE

SPORT & FRITID

På sykkel i svarte løyper

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix


Publisert: 14.09.2016

EKSTREMT: Utforsykling klassifiseres gjerne som en ekstremsport, særlig om man velger svarte løyper, slik Brage Meltvedt gjør. (FOTO: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix)


Det skal mot, dyktighet og utholdenhet til for å sykle ned de mest krevende stiene. Men det finnes også snillere nedfarter.

Utforsykling, også kalt downhill, foregår for det meste i skianlegg der stier og preparerte løyper og hopp sørger for sommer-action på hjul. Vanskelighetsgraden på løypene har samme fargekoder sommer som vinter. Det kan gå passe rolig for seg i grønne eller blå løyper – og det kan være et fartsfylt blodslit i de røde og svarte.

– Det er veldig morsomt og ufattelig slitsomt, fastslår kompisene Brage Meltvedt (13), Fridtjof Lund (15) og Sander Dramstad (15).

Oslo-guttene leker seg i løype "113" i Drammen Skisenter. Den svartmerkede traseen er galgenhumoristisk oppkalt etter telefonnummeret man skal skynde seg å ringe dersom noen har blitt utsatt for en ulykke.

– Det skjer alltids noen ulykker, men det er bare å reise seg opp – og fortsette hvis man kan, uttaler Brage Meltvedt.

Han har pådratt seg brudd i både skulder og arm i forbindelse med sporten han har drevet aktivt med i to år. Men verken Brage eller vennene hans lar seg stoppe av beinbrudd eller småskader.

Heis opp, grus ned

Guttene trekker på seg beskyttelsesutstyr. På overkroppen skal en genserlignende beskyttelsesdrakt verne blant annet rygg, mage, skuldrer og albuer. Hansker gir bedre grep om styret, og beskytter dessuten mot træler. Ellers sykler de med spesialsko, knebeskyttere, "skibriller" og en hjelm som dekker både hode og hake.

– Det blir veldig varmt på en fin dag som denne. Vi kommer til å svette skikkelig. Vi svetter mye selv om det ikke er varmt og fint vær, sier de før de triller syklene ned mot de delvis ombygde stolheisene. Ombyggingen består av stativer, ett på hver side av heisvognene, der syklene plasseres.

Noen minutter senere er de på toppen, cirka 350 meter over havet, og klare for nedoversykling på grus, stein, skogbunn og gjørme – og over skrenter og hopp som kan gi svært så luftige svev. Flere steder er det bygget hopp av treverk – kalt dropp på fagspråket – og plankebruer.

I full fart suser Brage Meltvedt kontrollert over det som betegnes som downhillanleggets verste dropp. Sander Dramstad har aldri testet det før, og sykler først rolig opp og stopper ved kanten.

– OK! roper han til kompisene som har stoppet et stykke nedenfor.

Jubelen fra vennene er naturlig nok stor når Sander tar fart, hopper og svever vakkert i lufta noen sekunder før han lander fint med hjulene først.

Tror interessen øker

Heisene går nesten året rundt i Drammen Skisenter. Fra april til oktober er det utforsykling som gjelder, samt liv og røre i klatreparken som åpnet i fjor.

– I fjor hadde vi besøk av rundt 2500 utforsyklister som til sammen tok heisen om lag 20.000 ganger. Det er ganske bra, men vi ser at det holder å la heisene gå tre dager i uka, sier Erik Graaberg, som driver Drammen Skisenter.

Han la til rette for utforsykling én sommer på begynnelsen av 2000-tallet, men det var ikke nok aktivitet i bakken den gang. Han prøvde på ny i 2009, og har holdt sommeråpent siden da. Med stort og smått er det i dag åtte sykkelløyper, i kategoriene blå, rød og svart.

Det var knapt noen som drev med utforsykling i Norge for 15 år siden. I dag har det blitt en passe populær sommeraktivitet i noen av landets skianlegg med heis.

Hafjell Alpinsenter har Norges desidert største downhillanlegg. To heiser går fire dager i uka, og syklistene har 15 løyper å velge blant. I Norden er det bare Åre i Sverige som er større på denne aktiviteten.

– Vi startet med downhill i 2003, og har i gjennomsnitt laget én ny trasé hvert år siden da. De første årene var det få besøkende, men interessen øker jevnt og trutt. I fjor var det 12.000 downhillsyklister her fra juni til oktober, og det ser ut til å øke litt i år, forteller Knut Løkås, som er leder for sommeraktiviteten i Hafjell Alpinsenter.

Dempere foran og bak

Downhill har amerikansk opphav, og det første konkurranserittet i utforsykling fant sted i California i 1976. Mye har skjedd siden da, spesielt med tanke på syklene. Dagens sykler har blant annet støtdemping på både forhjul og bakhjul, samt kraftige bremser og dekk. Utforsykler er som regel tyngre og mer stabile enn andre terrengsykler.

– Syklene er laget for å tåle store påkjenninger. Selv om dekkene er gode, er det punkteringer det går mest av når jeg reparerer en av våre 22 utleiesykler, forteller Anders Haugerud, som er sykkelreparatør og altmuligmann ved Drammen Skisenter.

Hafjell Alpinsenter har 130 utleiesykler, men de fleste besøkende bruker sine egne sykler. Sommerstid koster heiskortet der 305 kroner, mens prisen er 795 kroner for å leie sykkel med det nødvendige beskyttelsesutstyret.

– Noen synes det er dyrt, men husk at det koster mye å holde løypene ved like og heisene i gang. Og syklene koster rundt 50.000 kroner per stykk. Vår sommersatsing er ikke spesielt lønnsom ennå, men jeg har tro på at downhill blir enda større i årene som kommer, sier Knut Løkås.

Kameratene Brage, Fridtjof og Sander fra Oslo er ikke i tvil om hva de mener om utforsykling:

– Noen synes sikkert at det virker skummelt, men man må bare prøve. Det er dritkult!

Noen anlegg med utforsykling

Sirdal Skisenter, Vest-Agder (stolheis)

Hafjell Alpinanlegg, Oppland (stolheis og gondol)

Drammen Skisenter, Buskerud (stolheis)

Geilo Skisenter, Buskerud (stolheis)

Hemsedal skisenter, Buskerud (stolheis)

Trysil alpinsenter, Hedmark (stolheis)

Narvikfjellet Skisenter, Nordland (gondol)

Kjerringåsen Alpinsenter, Østfold (koppheis)

Harpefossen Skisenter, Sogn og Fjordane (T-krok)

Voss Resort, Hordaland (stolheis)

Røros Alpinsenter, Hedmark (shuttle)


Trysil satser på stisykling

I Trysil er det brukt 12 millioner kroner til å tilrettelegge for sykling i skog og fjell i hedmarksbygda. I juni åpnet traseen "Magic Moose", med grus og plankebruer bortover og nedover bakkene. Traseen er blåmerket, det vil si litt krevende.

Man kan sykle opp til startstedet alle ukedager, eller ta sykkelheisen lørdager og søndager. Dette er Trysils aller første heisbaserte sykkeltilbud.

– Når "Magic Moose" er helt ferdig i september, blir den 7,5 kilometer lang og blant Europas lengste flytstier. Det er ikke en downhill-løype, vi kaller det en flytsti. Den er familievennlig i likhet med de andre sykkeltilbudene vi har her. "Magic Moose", som man kan sykle med hvilken som helst terrengsykkel, er allerede blitt kjempepopulær, forteller Gro Kveldro Bruksås, PR-ansvarlig i Destinasjon Trysil.

Rett ved Trysil Turistsenter åpnet i fjor det preparerte skogsstisykkelområdet Gullia. Der er det grønne og blå løyper med noen røde avstikkere. Fra før er Trysil godt kjent blant sykkelentusiastene for de mange "elgtråkkene", naturlige sykkelstier som også er merket med fargekoder – fra grønt til svart.

– Vi tror at vår nyeste sykkelsatsing kommer til å gjøre Trysil til den store og familievennlige sykkeldestinasjonen i Skandinavia. Sommerturismen i Trysil er i hvert fall i ferd med å ta av takket være de nye sykkelløypene, og vi ser at det også får ringvirkninger for andre sommeraktiviteter, som elverafting, sier Bruksås.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no