ANNONSE

VITENSKAP

Ikke farlig, bare man går varlig?

Tekst:Andrea Bærland



Publisert: 14.09.2016

FÅ SMÅ: Ifølge Rovdatas beregninger ble det født seks norske bjørnekull i 2015. Det nasjonale bestandsmålet ligger på 13 per år. Foto: Baard Næss / NN / Samfoto / NTB scanpix


Alle barn som har sunget "Bjørnen sover", har lært at den brune bamsen er et dyr man aldri kan være trygg på. Skandinaviske forskere har undersøkt saken nærmere.

Siden 1984 har en gruppe forskere fra hele Skandinavia forsket på brunbjørnbestanden i vår del av verden. Per dags dato ligger antallet bjørner i Skandinavia på rundt 3000 individer. Mens det tidligere fantes bjørner i skogene i hele vårt langstrakte land, er de nå vanligst i grensetraktene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Men heller ikke her er de 128 norske bjørnene noe vanlig syn.

På vei ned

Allerede på 1930-tallet hadde man jaktet såpass hardt på bjørnen over lengre tid at den var tilnærmet utrydningstruet. Siden den gang har bestanden vokst igjen, men nå er den nok en gang på vei nedover, forteller forsker Ole-Gunnar Støen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Støen har vært en del av det skandinaviske bjørneprosjektet siden 2002, og har en doktorgrad i bjørneøkologi.

En hypotese Støen og forskerkollegene jobber etter, er at det over lang tid kun var de skyeste individene som overlevde – og at vi dermed ser en mer menneskesky brunbjørn her til lands enn i for eksempel Nord-Amerika.

Sniker seg unna

Det skandinaviske bjørne­prosjektet har gjort omfattende forskning på bjørners atferd i møte med mennesker. Takket være GPS-teknologi har forskerne de senere årene kunnet gjennomføre over 500 forsøk der de beveger seg i nærheten av bjørner med sporingshalsbånd.

– Vi går med en GPS i lomma og simulerer vanlige turgåere ved å småprate litt, sier Støen. I disse forsøkene har forskerne passert så lite som 50 meter unna bjørnen. Og de har ennå til gode å registrere aggressiv atferd under disse forsøkene.

Det de derimot har merket seg, er at dersom en kommer nær, sniker bjørnen seg unna, eller gjør det den kan for å skjule seg for menneskene ved å gjemme seg i tett vegetasjon.

– På de aller fleste turene våre ser vi dem ikke i det hele tatt, men vi vet at de er der fordi vi kan spore dem.

Angriper sjelden

– Bjørnen er oss overlegen både i størrelse og styrke, men i møte med mennesker stikker den av om den kan, sier Støen.

De siste 40 årene har det kun vært 42 kjente tilfeller i Skandinavia der brunbjørnen har gått til direkte angrep på mennesker og skadd dem. Etter å ha gjennomgått det som finnes av dokumentasjon på disse hendelsene, har forskerne i bjørneprosjektet kommet fram til at bjørnen kun angriper dersom den blir ekstremt provosert eller føler seg trengt opp i et hjørne.

– De aller fleste av de skadde er jegere, og mange har enten hatt med seg jakthund eller har skutt på bjørnen før den angrep, utdyper Støen.

Tilpasser seg omgivelsene

Bjørner unngår menneskelig kontakt ved å være i størst aktivitet om natten. På dagtid hviler de i vegetasjon som er så tett at folk flest ikke beveger seg der, mens de kan finne på å velge seg hvile­steder med tynnere vegetasjon om de trenger en pust i bakken om natten.

Observasjoner i etterkant av forskernes skogsturer har vist at bjørnene i flere dager, og opptil en hel uke, etter møte med mennesker beveger seg med større forsiktighet.

– De la seg tidligere om morgenen, og startet senere om kvelden, forklarer Støen.

Han legger til at bjørnene tilpasser aktivitetsmønsteret sitt på samme måten i områder med mer bebyggelse og veier, og tidsrom med høyere menneskelig aktivitet i skogen. Typisk i bærplukkings- og jaktsesongen på sensommeren og høsten.

Påpasselige mødre

Binner med årsunger avviker fra bjørnens typiske bevegelsesmønster ved å bevege seg mer i dagslys og i mer åpent terreng der de har bedre oversikt.

– Som alle andre mødre vil binna beskytte barna sine, sier Støen.

Binna er på vakt overfor både mennesker og hannbjørner, hanner har nemlig en tendens til å ta livet av unger som ikke er deres egne. Likevel, understreker Støen, er det sjelden binner med unger angriper mennesker.

Nyt synet

Fordi bjørnen er flink til å unngå mennesker, er det ikke ofte turgåere treffer på det store dyret i skogen. Men skulle man være så heldig å se en bjørn på avstand mens den går og beiter, oppfordrer Støen til å nyte det sjeldne synet før man trekker seg tilbake. Det samme gjelder i bil langs veien: Stopp gjerne på avstand, men ikke gå nærmere. Dersom man ser bjørn som spiser på et kadaver, skal man heller ikke nærme seg.

– Har man kommet nær innpå og bjørnen har oppdaget en, er det best å gi seg til kjenne før man trekker seg tilbake samme veien som man kom, ifølge Støen.

Dersom bjørnen er usikker på hva den ser, hører eller lukter, reiser den seg gjerne opp på to bein for å få bedre oversikt.

Skal man i samme retning som bjørnen, er Støens råd å gå i en stor bue utenom og lage lyd, slik at bjørnen hele tiden hører og lukter deg.

– Dersom man virkelig, virkelig ikke ønsker å treffe en bjørn, går man tur i åpent terreng og prater eller synger på veien, avrunder Støen.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no