ANNONSE

HUS & HAGE

Hage for alle årstider

Tekst:Kjersti Busterud Foto: Lise Åserud/NTB scanpix


Publisert: 14.09.2016

LUNT: På verandaen utgjør selv vinterveden et dekorativt element.


Jan og Alexander Grüner-Moström har skapt en eksotisk hage som byr på varierte stemninger og overraskende innslag.

– Vi sitter veldig mye ute. Det første året satt vi til og med ute på terrassen midt på vinteren. Gjester har lært å ha med seg nok klær, de vet at vi er ute nesten uansett, sier Alexander Grüner-Moström og viser fram en viktig kvalitet ved hagen: En rekke sittesoner plassert i hagens ulike deler, slik at man kan finne et passende sted å oppholde seg uansett humør og solforhold.

At ekteparet Grüner-Moström havnet i et lite hus med stor hage på Nesodden i Akershus, var mest en tilfeldighet.

– Vi bodde sentralt i Oslo da en bekjent av oss falt for stedet. Hun kjøpte det som et paradis å bo i når hun ble gammel. I mellomtiden skulle hun leie ut, og spurte oss om hjelp til å finne en leietaker, forteller Alexander.

Paret fant imidlertid raskt ut at det var de som burde bli de nye leietakerne. I 2001 flyttet de inn, og i 2004 fikk de muligheten til å kjøpe stedet.

Frodig jungel

Da Grüner-Moström overtok huset, besto den 2,3 mål store tomten stort sett av gressplen.

– Fordi vi leide i starten, kunne vi ikke endre så mye, så vi startet med å plassere ut krukker. Så begynte vi å grave litt rundt krukkene, og satset på at huseieren ikke merket det, smiler Alexander.

Da stedet ble deres, var det fritt fram for å få utløp for alle ideer som måtte dukke opp. I dag er det knapt gressplen igjen.

– Vi ville ha en vill og frodig hage. Jeg er oppvokst i Guatemala, der man har følelsen av at naturen tar over så fort den får sjansen. Vi har forsøkt å gjenskape noe av den følelsen, sier han.

Selv om rådet ofte er å plante med litt mellomrom og la hagen vokse seg til, plantet paret i stedet tett for å få det frodig fort. De foretrekker heller å flytte planter i etterkant dersom det blir for trangt.

– Plantene står tett med bunndekkende vekster rundt. Det er nesten blitt et eget mikroklima her, plantene beskytter hverandre. Det er sjelden vi trenger å vanne, sier han.

I arbeidet med hagen har de både prøvd og feilet.

– Vi fikk råd om å undersøke hva slags planter naboene hadde, for å finne ut hva som trives i området. Men vi dro bare av gårde og kjøpte det vi likte. Mye av det er borte nå, innrømmer han.

Elementer av kitsch

Artene i hagen er så mange at hageeierne knapt har oversikt selv. Her er blant annet mange sorter rododendron, asalea og magnolia, vannliljer, klematis som klatrer i høye furutrær, en kjøkkenhage, en urtehage, et eget område for bartrær og et område for japansk lønn.

Hagen er laget med tanke på å være fin hele året.

– Vi har plantet for at noe skal være i blomst hele veien fra vår til høst. Om høsten kommer de fine fargene, og om vinteren kryr det av fugler her, forklarer han.

Hagen har til og med fått sitt eget navn: «Moods of kp55».

– Navnet viser til adressen vår, Karl Pedersens vei 55, og til at hagen skal by på ulike stemninger, sier han.

Det unorske navnet forteller også om en hage med eksotiske elementer. Rundt om i hagen finner man ulike typer lykter, statuer og figurer.

– Vi har en forkjærlighet for kitsch. Når vi er på ferie, tar vi gjerne med noe til hagen vår framfor å kjøpe suvenirer. De pynter dessuten fint opp om vinteren, når hagen er i dvale, sier han.

Rennende vann er de også glad i, og har tre fontener, laget med ulike kreative løsninger. Et av dem er for eksempel et kar som tidligere ble brukt til oppdrett av ål, toppet med en engelsk pipe.

– Jeg er vokst opp med fontener og lyden av rennende vann. Bare lyden i seg selv virker svalende på varme sommerdager, sier Alexander.

Den frodige sommerhagen er snart på hell, men har likevel mye å by på.

– Vi har et område med ulike typer japansk lønn som blir et fyrverkeri av farger om høsten. Jeg er egentlig ikke noe høstmenneske, men de fargene ­gleder jeg meg alltid til, sier han.

Tips for høsthagen

• Frisk opp bedene med noen nye høstblomstrende stauder som solhatt, storhjortetrøst, høst­anemone, smørbukk, floks, kinasøte, anisisop og solbrud. Plantene etablerer seg fint når jorden er fuktig og temperaturen lavere.

• Løvfellende busker går i hvile om høsten, og de kan plantes selv om de har mistet bladene. Ved høstplanting av busker trenger du ikke å gjødsle før til våren, siden røttene er i hvile og en del av næringen vil vaskes ut gjennom vinteren. Neste vår vil disse trærne kunne begynne veksten tidlig, og dermed ha et fortrinn sammenlignet med dem som har stått i potte.

• Om høsten kan du klippe både kirsebær og moreller. Skal det fjernes store greiner av bjørk eller lønn, må dette gjøres nå. Beskjær de eldste greinene på rips, solbær og stikkelsbær. Da vil det komme nye greiner neste år, og busken vil holde seg mindre, friskere og gi mer bær. Bringebær er toårig, det vil si at greinene som har gitt frukt i år, skal klippes vekk nå. Hekken kan også få en siste stuss.

• Luk gjerne før frosten kommer. Det er ofte lettere å få med seg røttene hos ugresset når jorden er blitt mer fuktig.

• Planter som har fått stå på verandaen gjennom sommer, som fuksia, pelargonia og stueplanter som ikke tåler noe særlig frost, bør tas inn.

(Kilde: Opplysningskontoret for blomster og planter)


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no