ANNONSE

HUS & HAGE

Bygget seg plass

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix


Publisert: 14.09.2016

HYLLEPLASS: Benken er laget for å passe inn under vinduet, bok­hyllen har samme bredde som åpningen i gangen til kjøkkenet. ­Radiatoren bak benken er dekket av finer i samme materiale, noe som også gir en bredere vinduskarm. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix


Arkitekt Atle Leira endret totalt på familiens leilighet ved å spesialtegne møbler og dører.

Da arkitekt Atle Leira og familien flyttet inn for tre år siden, var leiligheten en helt annen. Planløsningen var som i alle de andre leilighetene i høyblokken fra slutten av 50-tallet: to soverom, lukket kjøkken, atskilt baderom i midten og en ørliten stue. Alt på 58 kvadratmeter.

– Vi ville åpne opp og få mer lys, og gjøre leiligheten mer fleksibel, forteller arkitekt Atle Leira.

De slo ut veggene mellom kjøkken og soverom, mellom kjøkken og stue og mellom gang og stue. Da ble det åpent hele veien mellom stue, kjøkken og barnerom. Slik fikk de også bedre tilgang til utsikten. En selvgjort skyvedør av MDF-plater, drøye to meter bred, gjør det imidlertid fortsatt mulig å stenge av til barnerommet.

– Da gjør det ikke noe om Legoen siver ut på gulvet her på dagtid, sier Leira, og peker med foten på kjøkkengulvet.

– Vi bare soper den inn igjen og lukker om kvelden.

Skyvedører

Også mellom voksensoverommet og barnerommet har han laget skyvedør, som kan trekkes vinkelrett inn mot skyvedøren mellom barnerommet og stuen. Døren sniker seg inn bak en selvgjort bokhylle, som er saget til for å stoppe døren. Slik kan leiligheten bli maksimalt lukket, med to soverom, eller den kan åpnes maksimalt, med åpne løsninger mellom alle rom.

– Den er mer inndelt i soner enn rom, forteller Leira.

Skyvedørene er festet i aluminiumsskinner i taket, kappet til fra en seks meter lang skinne, med kun en styrefinne nede for å slippe gulvskinne. Den lengste døren består av to mdf-plater, der Leira har frest inn spor for at de skal holdes sammen kant-i-kant, og limt og sparklet for å få en stabil skjøt mellom platene.

– Døren er satt sammen her inne og er så stor at man ikke får den ut av leiligheten uten å ødelegge den, sier han.

Begge dørene er malt med mørkegrå tavlemaling, og kan tegnes på med kritt.

– Med liten plass er det lurt å tenke multifunksjonelt, råder arkitekten, som har tatt med seg det prinsippet i alle møblene han har designet spesielt for den lille leiligheten: benk, hyller, oppbevaring, arbeidsstasjon og senger.

Å rendyrke materialet

En sittebenk, som også er en bokhylle, utnytter nisjen under vinduet. Sitteplaten bæres av skillevegger i hyllen under. Der har Leira også spesiallaget en tynn trekasse som skjuler radiatoren og samtidig gir en dypere vinduskarm. Med luftehull i finerplaten fungerer radiatoren som den skal. Benken gir godt med ekstra sitteplasser i stuen.

– Vi ser at gjester trekker hit, forteller Leira.

Leiligheten er blitt et laboratorium for arkitekten, der han har prøvd ut ulike løsninger, sammenføyninger, overflatebehandlinger.

En bokhylle, plassert kant i kant med benken, strekker seg fra gulv til tak. Både hyllen og benken er laget i furufiner, også gulvet er furu, alt lett lysnet med hvitpigmentert lakk.

– Jeg vil anbefale ikke å blande mange ulike tresorter, heller rendyrke noe, sier han, og minner også om å være bevisst fiberretningen og mønsteret i treverket.

Leira liker å jobbe med tre. Særlig er han glad i ask, som en lysere lillebror til eik – begge harde, bestandige materialer. Furu er imidlertid rimeligere, og lett å jobbe med fordi det er såpass mykt. Ubehandlet furu har for øvrig lett for å gulne, minner Leira om.

– Man kan også ha variasjoner i hvert treslag, det kan være lurt å lete litt for å finne akkurat det man vil ha, sier han.

Se sammenhenger

Arkitekten understreker at plassbygde møbler må ses i sammenheng med resten av leiligheten.

– Det er viktig å tenke helhetlig. Man kan hente opp dimensjoner eller visuelle holdepunkter fra omgivelsene for å få et ryddigere uttrykk, utdyper han.

I hans egen leilighet har benken samme dybde som nisjen, og bokhyllen samme bredde som passasjen til kjøkkenet.

Langs hele den ene veggen har han montert hvite skap fra Ikea, kappet til for å passe akkurat mellom gulv og tak. Skapene er til forveksling lik kjøkkeninnredningen, og han har satt like håndtak på alle. Pulten under oppbevaringsveggen, som gir en integrert arbeidsplass, har han laget selv.

Leira anbefaler alle som ønsker plassbygde møbler, å planlegge godt.

– Vær nøye, lag gode tegninger og prøv å aktivisere soner du ellers ikke ville brukt, råder han.

– Og står man fast, kan man jo kontakte en arkitekt, sier arkitekten.

Råd for plassbygde møbler

• Planlegg godt, lag presise tegninger.

• Kombiner flere funksjoner i ett møbel, for eksempel sittebenk og oppbevaring.

• Vurder helheten, se møbelet i sammen­heng med resten av leiligheten.

• Utnytt høyden hvis du har ­begrenset plass.

• Tenk langsiktig, bruk gode ­materialer.

• Se for deg stegene i prosessen. I hvilken rekkefølge skal delene ­monteres? Lag ev. en prototyp og prøv ulike overflatebehandlinger.

• Se etter kapp hos trelasthandler hvis du trenger mindre emner, ofte er også prisen lavere.

• Mange trelasthandlere kan kappe materialer etter mål.


Slik lager du en plassbygd hyllebenk

• Du trenger: Kryssfiner, dykkert-­spiker, dor til å slå inn spiker­hoder, trelim, lakk eller olje, skumgummi, tekstil og glidelås.

• Ta nøyaktige mål for lengde og bredde. Kapp til fineren: Tre lange plater, ønsket antall små.

• Lakkér eller olje delene først. La tørke.

• Forbor hull til spiker der skille­veggene skal stå. Da unngår du at materialet sprekker opp.

• Legg på en tynn stripe lim, og ­monter delene sammen med spiker. Slå spikerhodene litt inn i treverket med dor.

• Skjær til ønsket størrelse av ­skumgummien, f.eks. cirka 5 cm tykk. Sy trekk.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no