ANNONSE

HUS & HAGE

Passivmassiv

Tekst: Kjersti Blehr Lånkan 

Foto: Heiko Junge


Publisert: 14.09.2016

KJØKKEN: Også på kjøkkenet er det linoleumsgulv. Kjøkkenøya, 
med benkeplate i heltre eik, er samlingspunkt. 


Limfrie plater av massivtre og passivhus-standard gjør huset til familien Lommertz miljøvennlig.

Arkitektene Michael og Heidrun Lommertz har selv tegnet og fulgt opp byggingen av boligen på Nesodden i Akershus, som de flyttet inn i for et drøyt år siden. De ønsket å skape et hjem med godt inneklima for de tre barna, og de kjente på et samfunnsansvar for å sette et minst mulig miljø-fotavtrykk. Det gjenspeiles i materialvalg og byggemetode. Huset er satt sammen av massivtreelementer; elementer lagt ved siden av hverandre eller overlappende, og enten limt eller skrudd. Hos Lommertz er det ikke brukt en dråpe lim. Tredybler (treskruer) holder tre­elementene sammen, i tillegg er det brukt metallskruer for å koble dem sammen.

– Hvis man kan bygge massivtrehus uten lim, så hvorfor ikke, spør han.

Han mener massivtre har noen fordeler i passivhus.

– Massivtre lagrer godt varme og kulde, og det er fukt- og temperaturregulerende, sier han, og viser til gode målinger i huset, med relativ luftfuktighet på mellom 40 og 60 prosent gjennom året.

Også på badet har de massivtre på veggene (dog ikke i våtsonene).

Treets evne til å lagre CO2 var et ytterligere argument for å velge massivtre.

– Tre har et veldig lavt samlet CO2-utslipp, i motsetning til for eksempel betong, stål og stein, påpeker arkitekten.

Lommertz og kona er opprinnelig fra Tyskland, og valgte en tysk leverandør av platene.

– Massivtreelementer er fortsatt ganske nytt i Norge, og takkonstruksjonen var litt komplisert, men denne leverandøren overbeviste oss om at det skulle gå bra, sier han.

Elementene ankom på trailere, og råbygget ble satt opp på to dager. Åtte dager til, og huset var isolert og tett. Fra grunnmuren i betong sto ferdig, tok det kun tre måneder før familien var i hus.

Linoleum

Deter okergulfarget linoleumsgulv i gang og trapp, mens barnerommene har fått hver sin farge på linoleumsgulvene: grønt, gult og blått.

– Linoleum er et rent naturprodukt, laget av korkmel, linolje og tilsatt fargepigmenter. Det er noe helt annet enn vinyl, som er PVC, forteller Lommertz.

– I vinyl blandes mykgjørere i, for å gjøre det lettere å legge. Linoleum derimot er relativt hardt og noe vanskeligere å legge, men fritt for tilsetningstoffer.

Utvendig er huset kledd i vedlikeholdsfri, ubehandlet malmfuru.

Innvendig er de fleste veggene synlige massivtreelementer som ser ut som tynne planker av gran og furu, behandlet med økologisk naturfarge, også den fra Tyskland, av merket Kreidezeit.

Et stort vindu mot sør, med skyvedør, sikrer godt med lys og oppvarming om vinteren. Om sommeren står døren gjerne helt åpen for å få inn kjølig luft.

– På sommeren kan det bli varmt, men med ti minutters gjennomlufting er problemet løst, sier Lommertz.

Gjennom et stort vindu på den andre siden av huset kan man se Oslo og Holmenkollen.

– Slik har vi også kontakt med byen, sier arkitekten.

Kompromiss

Da familien bygget huset, ga Enova støtte til nybygde passivhus, med ca 100.000 kroner. For å oppnå passivhus-standard, fikk Lommertz lagt inn balansert ventilasjon, og damp- og vindsperre for å gjøre veggene tettere. Familien valgte også vinduer som slipper gjennom minst mulig energi.

Noen kompromisser mellom miljø og økonomi har familien måttet inngå. Under gulvet er det isolert med isopor, som er et kunststoff.

– Et alternativ vi så på var skumglass, som er laget av resirkulert glass. Men det hadde blitt minst 100.000 kroner dyrere, og er i Norge veldig lite brukt i ene­boliger, sier han.

Ytterveggene til huset er en halv meter tykke. De inkluderer massivtre-elementer, to lag trefiber­isolasjon (i stedet for Glava/steinull), lekting og panel, i tillegg til dampbrems og vindsperre i fiberduk.

– Der finnes det få alternativer til disse dukene, og uten det måtte vi gått vekk fra passivhusstandarden. Men vi ville gjerne ha Enova-støtte, så da måtte vi ta med noen ikke-naturlige ­materialer. Men det er jo marginalt, og gir i hvert fall ikke avgasser inne, sier Lommertz, som ikke ser noen problematisk motsetning mellom å velge tekniske og naturnære løsninger. Selv er familien storfornøyd med huset sitt.

– Noen sier at alt må være naturlig, andre sier tekniske løsninger er svaret. Men de to holdningene kan forenes, sier han.

Massivtre

De aller fleste massivtre­elementene som er tilgjengelige på markedet i Europa, kan deles inn i henholdsvis elementer av kantstilte bord og flersjiktselementer.

Kantstilte bord stables etter hverandre og festes sammen på forskjellige måter, for eksempel med spiker, skruer, tredobler eller lim.

Flersjiktselementer er bygget opp av flere lag (sjikt). Lagene ligger ofte krysslagt i forhold til hverandre, og festes til hverandre med forskjellige typer forbindelsesmidler, avhengig av produsenten.

Massivtreelementene kan brukes som bærende elementer i gulv, vegger og tak, i boliger, fleretasjeshus og næringsbygg. Hele bæresystemet kan bygges med massivtreelementer, eller kombineres med andre materialer og konstruksjonstyper.

Fordelene med å bygge med massivtre-elementer er blant annet kort byggetid og tørt bygg, positive miljøegenskaper i form av å være en naturlig fornybar ressurs og ha lave utslipp av klimagasser i produksjon, samt korte transportavstander ved norsk produksjon. Massivtre gir også stor fleksibilitet ved planløsning, konstruksjon, formgivning og overflater.


Kilde: trefokus.no


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no