ANNONSE

HUS & HAGE

Hage på høykant

Tekst:Sandra Holmes



Publisert: 28.09.2016

VARIASJON: – Akkurat som med en vanlig hage, plasserer jeg ­planter i grupper og enkeltvis, med ulike lag, farger og tekstur for å finne ­interessante kombinasjoner, sier landskapsarkitekt Michael Hallgren. Foto: Fredrik Persson / TT


En vertikal hage er et levende kunstverk på veggen, på balkongen eller i hagen.

Du kan raskt dekke et stort område med mange forskjellige typer planter, og vips har du tryllet du bort en kjedelig vegg og skapt et herlig grønt område. Som bonus får du renere luft og lavere støynivå. Pluss besøk av insekter og fugler – hvis veggen er utendørs.

Fransk opphav

Patrick Blanc heter franskmannen som gjorde grønne vegger kjent på begynnelsen av 1990-tallet, og som siden har fått mange tilhengere. Den svenske landskapsarkitekten Michael Hellgren er en av dem. Han har utviklet vertikale hager i over ti år, og driver selskapet Vertical Garden Design.

– Da jeg oppdaget grønne vegger, ble jeg fascinert av hvor levende og ville de kunne se ut, som om et stykke natur var plassert på veggen. De ga et helt annet uttrykk enn det man vanligvis ser i hagedesign, sier han.

I Sverige, men også i Norge, er vertikale hager innendørs blitt stadig vanligere. Selv om Michael Hellgren har hele verden som arbeidsplass, har han på hjemmebane utelukkende arbeidet innendørs. Hans siste prosjekt er to 15 meter høye vegger i nyåpnede Hotel Kungsträdgården i Stockholm.

Utendørsvegger

Når det gjelder utendørsvegger, har Michael Hellgren i hovedsak laget det i Sør-Europa, den største på 270 kvadratmeter rundt et torg og inn i en entré. For å lykkes med slike vegger er det viktig med kunnskap om plantenes opprinnelse. Derfor har Hellgren reist og studert vertikale plantemiljøer både i Peru og Portugal. Fjellområder med høy luftfuktighet eller rennende vann og regnskoger er typiske opprinnelsessteder for de best fungerende plantene.

Akkurat nå er Skandinavia inne i en spennende utvikling. Man har de siste årene forsket seg fram til hvordan man best kan lykkes med grønne vegger også utendørs. Den store utfordringen er vår temperaturmessig varierte vinter, som fører til at plantene veksler mellom å fryse og tine.

Forskere fra Sveriges landbruksuniversitet (SLU) har bygget vertikale hager i Skåne for å se hvilke planter som er tilstrekkelig sterke, og hvilke teknikker som fungerer best. Her vises eksempler fra så langt nord som Trondheim.

– Enten det er inne eller ute, ser vi at arkitekter har begynt å interessere seg for slike grønne miljøer, og tegner dem inn allerede på planleggingsstadiet. Innen noen år tror jeg dette blir en nokså vanlig del av utsmykningen i forbindelse med nybygg, sier Ekle.

Bygg din egen

Hvis du har lyst på din egen vertikale hage, kan du enten leie profesjonell hjelp eller prøve deg fram på egen hånd. Det finnes en rekke ulike teknikker man kan bruke. Michael Hellgren har tatt utgangspunkt i Patrick Blancs velprøvde modell, som ikke er så komplisert å bygge selv. Kort sagt bruker han noen lag syntetisk filt og putter vekstene mellom filtlagene i små lommer. Bakom filten plasseres en vanntett plate som også sørger for å gi veggen stabilitet.

Automatisk vanning er viktig, fordi veggene hans vanligvis består av 40-50 vekster per kvadratmeter, vekster som trenger vann hver dag. Den automatiske vanningen gjør stellet av slike vegger mye enklere, dermed blir de mer attraktive som innrednings­alternativ.

Vertikale hager er kommet for å bli. Ekspertene spår at vi kommer til å se mer og mer av dem – både innen- og utendørs.

Forslag til vekster innendørs

• Begonia: Har svært varierende bladfarger.

• Peperomia: Ofte liten av vekst.

• Hjortehornbregne: Har interessante, hornformede blader.

• Fjærsverdbregne: En bregne som skaper nokså dramatisk nedhengende vekst.

• Flamingo: Ganske liten art med mørke blad og skarpe hvite «årer».

• Philodentron giganteum (storvokst filodendron): Storvokst art med blader som kan vokse til over en meter.

• Philodendron bipinnatifidum (storbladet filodendron): Har blader som strekker seg langt ut og gir mye volum.

• Philodendron scandens (treklatrer): En utbredt og upretensiøs planter som fungerer godt i store grupper og som bakgrunn for enkeltvekster.

• Klatrefiken: Samme som ovenfor. Finnes i både solide grønne, hvite og gule varianter.

• Rhipsalis cassutha: En slags kaktus med et gresslignende utseende.


Forslag til vekster utendørs

Jo lenger nord man bor, desto mer motstandsdyktige planter bør man velge.

• Disse klarer seg bra i sør i Norge: Ertesypress, vårvortemelk, gravmyrt, sibirmuregull, hjertebergblom (og andre typer bergblom), klatrebeinved, klokkejulerose, japanvinterglans, skyggesildre, ryllik, kattefot, strandnellik, bergnellik, blåtopp, prydkattemynte, følblom, steppesalvie, Sesleria heuffleriana, gressløk, mynteplanen Clinepodium nepeta, jordbær og tyttebær.

• Disse har gitt gode resultater i Midt-Norge: Fjellmarikåpe, grønlandsmure 'Nuuk', blodtopp 'Tanna', klaseskumblom, alunrot 'Rachel', , hjertebergblom, sibirmuregull og jordbær 'Alexandra'.


Bygg din egen vertikale hage

Landskapsarkitekt Michael Hellgren beskriver steg for steg hvordan man får det til å vokse i høyden.

1: Bygg et rammeverk på veggen, slik at det skapes en luftspalte mellom den grønne veggen og underlaget.

2: Montér en vanntett plastplate bak rammeverket.

3: Plasser et oppsamlingskar langs veggen, cirka 20-30 cm høyt og 20 cm bredt – gjerne i rustfritt stål.

4: Fest en senkbar pumpe i tanken.

5: Bruk stiftemaskin for å feste to lag med filt på plastplaten.

6. Strekk en dryppslange øverst langs filten og koble den til pumpen.

7: Skjær åpninger for planter på cirka 10 cm i det ytterste filtlaget. Beregn 30-50 planter per kvadratmeter.

8: Sett plantene i lommene og sy rundt, slik at de henger stabilt.

9: Koble pumpen til en timer som sørger for å vanne noen få minutter hver dag, slik at plantene holdes fuktig. Tilsett nærings­stoffer i vanntanken.

10: Hvis det ikke er nok lys (<1000 lux), kan man bruke egnede halogenlamper.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no