ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Spinner nye tradisjoner

Tekst: Kjersti Busterud Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix


Publisert: 28.09.2016

KURS: Tóve Skolseg og Eirik Bruvik holder nybegynnerkurs i spinning. Her får Jorunn Østby hjelp av spinninginstruktør Skolseg.


Enkelte tar strikke- og veveinteressen et hakk videre, og lager garnet med egne hender.

– Alt begynner med en tråd. Det er noe med å lære et håndverk helt fra starten, sier spinnedebutant Kjersti Fosskaug.

– Det er morsomt å kunne lage eget garn til å spinne og veve med, samstemmer Kirsten Falkung. De to er med på Spinnvilts nybegynnerkurs i spinning, og allerede en time inn i første kurskveld er alle de fire deltakerne godt i gang med hver sin rokk.

– Moderne rokker er enklere å spinne på enn de gamle, slik at man raskt får det til, sier Eirik Bruvik, som sammen med Tóve Skolseg holder kurs og selger spinneutstyr gjennom familiebedriften Spinnvilt. De to jobber også som tekstilkunstnere.

– Spinning har lange tradisjoner, men for å holde en tradisjon levende må man utvikle den videre. For oss er spinning et relevant håndverk også i dag, ikke bare en museumsaktivitet, sier Bruvik.

– Med garn kan man strikke, veve og brodere, og lager man garnet selv, kan man kombinere ulike farger, fibre og teknikker for å få akkurat det garnet man ønsker, forklarer han.

Ullen kunnskap

Kveldens deltakere er ikke de eneste som har fattet interesse for spinning.

– Vi ser at det dukker opp flere arrangementer og nye miljøer knyttet til spinning. Det er en fornyet interesse for flere gamle håndverk, forteller leder for Norges Husflidslags prosjekt Ullialt, Sølvi Westvang.

Prosjektet Ullialt startet opp i fjor og varer fram til 2018, og har som mål å øke kunnskapen om norsk ull.

– Mange er ikke klar over at det meste av garnet som selges i Norge, produseres i utlandet og lages av utenlandsk ull. En av målsettingene til prosjektet er å bidra til bedre merking av den norske ulla, sier hun.

For et husflidslag er også kunnskapen om prosessen fra ull til garn viktig.

– I forbindelse med prosjektet vil det i lokallagene være ekstra fokus på opplæring i spinning, både på håndtein og rokk, forteller hun.

Håndtein er det eldste redskapet for å spinne tråd som man kjenner til, og består av en kort trepinne med spinnehjul. Rokken kom først på 1500-tallet, og dukker altså fremdeles opp i nye og moderne varianter.

Den nye rokken

Bruvik forteller at spinning er en trend blant annet i USA.

– I USA har man i likhet med Norge hatt en strikkebølge, som har utviklet seg til en spinnebølge, sier han.

– Setter du deg ned med en håndtein i utlandet, får du raskt mange venner, kommenterer Skolseg.

Strikkerne er foreløpig langt flere enn spinnerne her i Norge, men Bruvik forteller at de har kursdeltakere av begge kjønn og i alle aldre, og at det stadig dukker opp «rokkeklubber» og «spinneringer» rundt om i landet.

– Spinning kan være morsomt og sosialt når man gjør det sammen med andre, samtidig som mange synes det er avslappende og meditativt å holde på alene, sier han.

I kurslokalet denne kvelden er imidlertid stemningen imidlertid preget av taus konsentrasjon.

– Uff, se på det her, da! sier Kirsten Falkung, og viser fram en tråd som kveiler og klumper seg. Også hos de andre deltakerne er tråden alt annet enn snorrett. Kurslærer Skolseg har imidlertid kun oppmuntrende ord.

– Det blir veldig mye liv i garnet når det er ujevnt. Det aller første garnet kan absolutt brukes – det kan bli et nydelig skjerf eller forsiden av en pute, tipser hun.

Rødlista for husflids­teknikker

Rødliste for husflids­teknikker, oftest bare kalt Rødlista, er en landsomfattende dugnad for å gi liv og vern til gamle norske ­husflids- og håndverk­steknikker. Rødliste-navnet er lånt fra naturvern­feltet, der man har rødlister over arter som er truet av ­utryddelse.

Prosjektet er i regi av ­Norges Husflidslag, og målet er å bygge opp en kunnskaps­bank for husflids- og håndverks­teknikker som står i fare for å bli glemt. Norges Husflidslag har oppfordret alle lokallag til å finne en teknikk eller fremstillingsmåte, gjerne spesiell for lagets område, og delta i oppbyggingen av en kunnskapsbank. Første trinn er å dokumentere teknikken gjennom tekst, bilder, filmer eller modeller. Deretter må kunnskap og ferdigheter bringes videre til nye generasjoner gjennom kurs og demonstrasjoner.

Flere lokallag har valgt seg varianter av spinning som sin rødliste-teknikk.


(Kilde: Norges Husflidslag, 
Wikipedia)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no