ANNONSE

VITENSKAP

En banebrytende pedagog

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 12.10.2016

ÆRESBEVISNING: Anna Sethne mottar St. Hallvard-medaljen i 1956. Da hadde hun allerede vært ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i to tiår. Foto: NTB scanpix


Anna Sethne bidro til å forme barneskolen slik vi kjenner den i dag. Under hennes ledelse måtte den autoritære «tvangsskolen» vike for elevenes lærelyst og skapertrang.

– Da jeg ble byantikvar, bar jeg bysten av oldemor inn på kontoret mitt med pressen til stede – hun er jo mitt forbilde, sier byantikvar i Oslo, Janne Wilberg. Hun var seks år da oldemoren Anna Sethne døde i 1961, i en alder av 88.

– Oldemor står på sokkel to steder i byen, og har både en bygning og en gate oppkalt etter seg, så det skulle bare mangle at hun ikke er på kontoret mitt også, fortsetter hun. Og mener Sethne virkelig er en å se opp til.

– Hun hadde fire barn, men jobbet likevel fulltid, først som lærer og så som overlærer. Og det i en tid da det slett ikke var noen selvfølge at gifte kvinner skulle være ute i arbeidslivet. I tillegg var hun redaktør av bladet «Vår skole», skrev lærebøker og hadde flere lederverv.

Wilberg forteller om en kvinne med en arbeidskapasitet utenom det vanlige.

– For å rekke alt sov hun i to etapper. Hun la seg om kvelden, og sto opp midt på natten for å skrive. Så sov hun et par timer til før en ny arbeidsdag begynte.

Dyktig lærerstudent

Anna Johannesen ble født i Drammen i 1872. Foreldrene gikk fra hverandre et par år senere, og Anna ble boende hos moren. De økonomiske rammene var trange, men Anna viste seg å være flink på skolen. Hun fikk hjelp av sognepresten til å ta middelskoleeksamen, noe som slett ikke var vanlig for en jente fra hennes sosiale sjikt.

Hun fullførte med beste karakter, og fikk økonomisk hjelp til å ta lærerinneprøve av høyere grad i Kristiania, et toårig kurs som kvalifiserte til å undervise på alle trinn i folkeskolen. Også her gjennomførte hun med glans:

«Frk. Anna Johannesen, der har gjennemgået det praktiske lærerindekursus, har som elev udmerket sig ved en modenhed i opfattelsen af sit kald og tilegnelsen af det lærte, en sikkerhed i utførelsen og en flid i og interesse for sit arbeide, der er langt over det almindelige», skrev Sethnes lærerinne i sin attest.

Fra 1892 til 1897 arbeidet hun i Drammen, før hun fikk en stilling ved Vahlsgatens skole i Kristiania. I Drammen traff hun også sin kommende mann, Johan Sethne. De to giftet seg i 1899.

Reformpedagogikk

Selv om Sethne ble sett på som dyktig, var det lite radikalt ved undervisningen hennes de første årene.

– Sethne har selv fortalt i intervjuer at hun i starten av karrieren var mest opptatt av undervisningskunsten, og mindre opptatt av barnas perspektiv, forteller Willy Aagre, professor i pedagogikk. Han har nylig gitt ut boka «Folkeopplyseren. Anna Sethne og den norske reformpedagogikken».

– I 1900 begynte Sethne å arbeide ved Lakkegata skole. Der ble hun kollega med Helga Eng, som senere ble Norges første kvinnelige professor i pedagogikk. Eng studerte blant annet en periode i Tyskland, og tok med seg nye tanker om læring og barns utvikling til Norge, forteller han.

I Sethnes syn på undervisning går det ifølge Aagre et skille rundt 1910.

– Da ble hun for alvor opptatt av reformpedagogikken. Selv kalte hun det nyskolen, en mer demokratisk skole der pugging og kateterundervisning ble utfordret av tanker om læringslyst og barns skapene krefter. Barna skulle erfare og finne ut av ting med armer og bein og hode – «learning by doing».

Mønsterskolen Sagene

I 1919 ble Sethne overlærer ved Sagene skole, og fikk med det posisjon til å prøve ut sine reformpedagogiske ideer.

– Hun var blant annet med på å introdusere hjemstedslære som et sentralt fag i norsk skole. Her ble teoretisk og praktisk kunnskap koblet sammen. Barna skulle lære gjennom å synge, forme, tegne og bygge, sier han.

Arkitekturen ble endret i tråd med reformideene. På Sagene skole fikk klasserommene tavler på alle veggene hvor elevene kunne utfolde seg, og sandkasser hvor de kunne forme landskap. Gymnastikkundervisningen var viktig, og Sagene skole fikk egen svømmehall. Skolen skulle være et hyggelig sted å være for strøkets fattige arbeiderbarn, og alt fra farger på veggene til gardiner ble valgt med tanke på trivsel. Folkeskolebiblioteket fikk dessuten landets første lesestue.

– Sagene skole utviklet seg til en innovativ mønsterskole som ble kjent selv internasjonalt, og som fagfolk fra mange ulike land kom for å se, sier Aagre.

Folkeskolelovene

Sethne var med på å utvikle folkeskolelovene i 1936, hvor fysisk avstraffelse ble forbudt. Og i Normalplanen for folkeskolen av 1939 ble idealet om den aktive elev, det såkalte arbeidsskoleprinsippet, tatt inn.

En annen hjertesak for Sethne var foreldremedvirkning.

– Ved å holde foreldrene informert skapte hun innsikt og entusiasme, særlig blant mødrene, sier han.

Sethne arbeidet også fagpolitisk, og i 1932 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fremragende innsats for den norske folkeskoles utvikling».

– Sethne var aktiv som foredragsholder og skribent livet ut, sier Aagre.

Sitt siste innlegg skrev hun bare én måned før hun døde i sitt hjem 26. april 1961.

Anna Cathrine Sethne

• Født 25. september 1872 i Drammen.

• Gift i 1899 med sløydinspektør Johan Sethne, sammen fikk de fire barn.

• Var en banebryter for nyere pedagogiske metoder i folkeskolen.

• Arbeidet som lærer fra 1892, og ble overlærer ved Sagene skole i 1919.

• Redaktør for bladet «Vår skole» i perioden 1912– 1941.

• Var med og stiftet Norges Lærerindforbund i 1912, og var ­formann fra 1919 til 1938.

• I 1929 stiftet hun Norsk seksjon for ny oppdragelse, og var leder fram til 1953.

• Døde 26. april 1961 i Oslo.


Skolepolitisk innflytelse

Sethne arbeidet ikke bare som lærerinne og lærebokforfatter, men også fag­politisk. Hun var med på å stifte Norges Lærerindeforbund i 1912, og var leder der fra 1919 til 1938. Noen år på 1930-tallet var hun også leder for Nordens Lærerindeforbund, og hun var formann i Oslo Lærerinneforening fra 1927 til 1931. Fra 1912 til 1941 var hun redaktør for bladet «Vår skole».

1929 stiftet hun Norsk seksjon for ny oppdragelse, en norsk avdeling av New Educational Fellowship (NEF). Bevegelsen sto for en demokratisering av barn­dommen, der barna i større grad skulle høres og få større inn­flytelse.

Sethne skrev også lære­bøker, blant annet var hun med på å skrive et leseverk for folkeskolen og en lærebok for faget hjemstedslære.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no