ANNONSE

KULTUR

Obstfelders poesi fyller Nasjonal­biblioteket

Tekst: Trine Andersen

Foto: Gorm Kallestad


Publisert: 12.10.2016

En engasjert nasjonal­bibliotekar Aslak Sira Myhre i utstillingen om bysbarnet, 
dikteren Sigbjørn ­Obstfelder. 


– Det er så bra, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, og forteller engasjert om diktene til sitt bysbarn Sigbjørn Obstfelder.

I år er det 150 år siden Stavanger-dikteren ble født, og det markerer Nasjonalbiblioteket med en utstilling om hans korte liv. Samtidig har de fylt det ærverdige bygget på Solli plass i Oslo med Obstfelders poesi.

– Publikum vil møte Obstfelder på de mest uventede steder, sier Myhre og drar oss med inn på toalettet i andre etasje. Her kan Obstfelders berømte dikt «Regn» (Regn, regn, regn, regn! øsende regn) leses på det store vinduet og på speilet kan publikum betegnende nok lese diktet «Kan speilet tale».

– Ekstremt relevante

Litt lenger borte er det en lyddusj, der Obstfelders poesi leses av blant andre Jan Erik Vold. Fra taket henger et digert banner med Obstfelders kanskje mest kjente dikt «Jeg ser»: «Jeg ser, jeg ser ... Jeg er visst kommet på feil klode! Her er så ­underlig ...».

– Obstfelders dikt oppleves som ekstremt relevante også i dag, sier Myhre, som ble blodfan av hans diktning da han gikk på skole i Stavanger. Som Obstfelder, gikk Myhre på Kongsgård skole. Her gikk også Tore Renberg, en av våre mest anerkjente forfattere i dag.

Renberg og Myhre var så fan av Obstfelder at de hvert år gikk bort til den lille bortgjemte bysten av dikteren ved Breiavatnet i Stavanger, tørket dueskitten av den og leste egne og Obstfelders dikt.

– Du kunne jo ikke la være å bli påvirket når du gikk på samme skole som Obstfelder, sier Myhre.

Bakersønn

Sigbjørn Obstfelder var bakersønn, født i Stavanger i 1866 som sjuende barn til Herman og Serine. I alt fikk de 16 barn, av dem vokste sju opp. Faren var en religiøs mann og på Nasjonalbibliotekets utstilling – som har fått tittelen «Sansen for det moderne» – er det blant annet stilt ut en bibel som har vært i familiens eie helt fra 1589. På en blank side har faren skrevet ned notater om familienes historie, blant annet om Sigbjørns fødsel.

Utstillingen forteller gjennom et utvalg brev, skrivehefter, aviser, bøker og fotografier historien om Obstfelders forfatterskap, fra oppveksten i Stavanger til hans tidlige død i København. Obstfelder døde av tuberkulose i 1900, bare 33 år gammel.

Tre små bind

Obstfelder etterlater seg en liten litterær produksjon.

– Jeg kjøpte hans samlede verker for en tid siden. De består av tre små, røde bind. Men du kommer ikke utenom dem. Kvaliteten gjør at dette er stor litteratur, sier nasjonalbibliotekaren entusiastisk.

Forskningsbibliotekar Trond Haugen ved Nasjonalbiblioteket sier at Obstfelder skrev med en kvalitet og innsikt som kan måle seg med de beste i Europa.

– Han nøt enorm respekt i samtiden, og har hatt stor påvirking på poeter som kom etter ham. Ingen norsk poet med ambisjon om å skrive noe nytt og friskt om det å være menneske, kan la være å forholde seg til Obstfelder, sier Haugen.

Utstillingen «Sansen for det moderne» åpner i Nasjonalbiblioteket fredag og er årets store forfattermarkering ved Nasjonalbiblioteket. Den står til 3. desember. Nasjonalbiblioteket har også et omfattende arrangementsprogram viet Sigbjørn Obstfelder i høst.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no