ANNONSE

Kunstens verden

Bartolomé ­Esteban Murillo

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 12.10.2016

Gjeternes tilbedelse, ca. 1657, Museo del Prado, Madrid.


Bartolomé Esteban Murillo (31. desember 1617 – 3. april 1682) var en spansk barokkmaler. Murillo er best kjent for sine religiøse motiver, men han malte også sjangermalerier av kvinner og barn. Disse levende og realistiske portretter av blomsterpiker, gategutter og tiggere utgjør en omfattende og tiltalende framstilling av dagliglivet i hans samtid.

Murillo opplevde stor suksess som kunstner i sin levetid, selv om han kom i skyggen av Diego Velázquez (Lokalavisen nr. 16). På 1600- og 1700-tallet var Murillo en av de aller mest kjente kunstnere i Europa, og hans malerier ble betraktet som barokkens triumf.

I moderne tid blir Murillo mest husket som maler av lys og søthet – hans gammeldags unge piker med rosekinn og skøyeraktige gategutter gjorde at han ble kalt sentimental og likegyldig i forhold til hans langt mørkere, mer alvorlige samtidige som Ribera, Zurbarán og ikke minst Velázquez.

Religiøs kunst

Murillo ble født i den andalusiske provinsen Sevilla. Her studerte han kunst og praktisk maleri under Juan del Castillo i rundt fem år, og ble snart beste elev. I Sevilla ble han kjent med flamsk maleri og hvordan religiøst innhold i malerier skulle fremstilles på skikkelig vis. Sevillas store kommersielle betydning på denne tiden førte til at Murillo kunne suge til seg inntrykk og kunnskap fra mange andre regioner.

Etter hvert som hans tekniske dyktighet utviklet seg, tenderte hans verker å tilpasse seg den polerte stilen som passet den borgerlige og aristokratiske smaken på denne tiden. Religiøs kunst kom til å dominere hans livsverk.

Impulser i Madrid

I 1642, da Murillo var 26 år gammel, flyttet han til Madrid, hvor han høyst sannsynlig ble kjent med kunsten til Diego Velázquez, og kan ha sett verkene til venetianske og flamske mestere i de kongelige samlingene. Nederlandske Rubens lærte ham å bruke varmere toner, rikere farger og tykkere penselstrøk, noe han i enda større grad tok til seg de siste tiårene av sitt liv.

I 1645 vendte han tilbake til Sevilla og giftet seg med den rike Beatriz Cabrera y Villalobos. Med henne fikk han elleve barn.

Maria og Jesus

I tiden rundt 1645 kom det første av Murillos mange malerier av barn – Den unge tigger (Musée du Louvre) – hvor innflytelse fra Velázquez er åpenbar. Etter at et par bilder ble fullført for katedralen i Sevilla, begynte han å spesialisere seg for temaer som skaffet ham den største suksess: Jomfru Maria og Jesubarnet, og bilder om den ubesmittede unnfangelse.

Falt fra stillaset

Etter ytterligere en periode i Madrid fra 1658 til 1660, vendte han igjen tilbake til Sevilla. Han hadde suksess og fremgang selv i en periode med personlige tragedier – flere av hans barn døde, og også hans hustru en gang rundt 1663. Men det forhindret ikke hans videre aktiviteter. I tillegg til hans store produksjon var Murillo av dem som grunnla Academia de Bellas Artes (Akademi for kunstartene) i 1660.

Murillo døde i Cádiz i 1682, 64 år gammel. Da han malte alterstykket i Kapusinerkirken i Cádiz, falt han ned fra stillaset. Han døde fra sine skader noen få måneder senere og ble gravlagt foran et av sin favorittmalerier i i Santa Cruz-kirken ved katedralen i Sevilla. Denne kirken ble ødelagt under den franske invasjonen av Spania, men mange år senere ble en ny kirke reist over ruinene av den gamle, og levningene av Murillo er fortsatt der.

Sterk realisme

Murillo var den siste store maleren av den spanske gullalderen, «siglo de oro». I løpet av 1600-tallet fikk Spania en del av sine fremste talenter blomstre innen billedkunst og litteratur. Dette var også århundret hvor Spania hadde sin tyngste periode politisk, militært og økonomisk med pest, jordskjelv, fattigdom og sult. Tiggerne og gateguttene i Murillos sjangerscener var således et uttrykk for den harde virkeligheten i kunstnerens samtid, men i stor grad idealisert og romantisert. Hans bilder var en bro mellom det mørke drama fra Spanias tidligere barokkunstnere og til den mykere, fantasifull følsomhet i den kommende rokokkoperioden.

Etterspørselen etter Murillos bilder var en tid så stor at den spanske kongen nedla begrensninger i eksporten av hans malerier.

Foruten rundt 250 oljemalerier har Murillo også etterlatt seg en rekke tegninger, noen finnes på Glyptoteket i København.

Neste gang: Jusepe de Ribera

Barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen ­europeisk kunst, og ­regnes i hovedsak fra tidlig 1600-tall til 1750. Kunstretningen verdsatte dramatikk og ­detaljer, ­ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunst­formene: ­Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhugger­kunst. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende – det antas å ha sin ­opprin­nelse i det ­franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregel­messig formet perle. I dag betyr barokk på fransk «overfylt, svulstig».

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av ­Peterskirken i Roma, ­Slottet i Versailles, St. Paul’s Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. 

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få ­utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av ­bevegelse og muskelstyrke. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. ­Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og ­komposisjonell overflod, men også mer dempede og inn­advendte uttrykk finnes. 

Berømte kunstmalere fra Barokken:

Italia: Caravaggio, Canaletto, Francesco Guardi, Annibale ­Carracci, ­Guercino, Pietro da Cortona, Giovanni Battista ­Tiepolo, Andrea Pozzo og Guido Reni.

Nederland: Frans Hals, Rembrandt, Jacob van Ruisdael, Jan Steen, ­
Willem Kalf og Johannes Vermeer. 

Flandern: Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck.

Frankrike: Nicolas Poussin og Claude Lorrain.

Spania: Diego Velázquez, Francisco Zurbarán, Bartolomé ­Estabán Murillo, 
Jusepe de Ribera og Francisco de Goya.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no