ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Ut og skyte duer

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen 

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix


Publisert: 12.10.2016

JAGET FUGL: Ringdua har mange naturlige fiender, inkludert mennesker. I år blir det trolig skutt rundt 40.000 ringduer.


I utkanten av skogen, nær en kornåker, kan det sitte en jeger som venter med hagle og lokkeduer.

I fjorårets jaktsesong ble det tatt 39.460 ringduer. Hittil i år er det skutt minst sju.

De sju var på vei nedover Lierdalen i Buskerud. De skulle bare flakse ned for å spise, men ble istedenfor spist selv.

– Det er mange som jakter på ringduer, ikke bare mennesker. Reven spiser gjerne ringduer. Og hønsehauken der borte er definitivt ute etter noen duer, sier Espen Farstad og peker i retning av et bevinget vesen som svever over naboåkeren noen hundre meter unna.

– Ringduer blir i gjennomsnitt bare ett og et halvt år gamle, noe som både skyldes jakt og at duene har mange naturlige fiender. Men det er nok av ringduer her til lands, sier Håvard Andersen.

Både Andersen og Farstad jobber i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF). De jakter ringduer noen ganger hver høst.

Én kopp korn, takk

Listen over hvilke fugler det jaktes på her i Norge, viser at det tas flest liryper. Deretter følger fjellryper og kråker, med ringduer som nummer fire.

Årets ringduejakt startet 21. august. Den avsluttes 23. desember hvert år, som også er siste jaktdag for mange andre arter.

Man kan skyte så mange ringduer man vil, bortsett fra i Troms og Finnmark. De få ringduene som er smarte nok til å fly dit, kan nyte livet som fredet for menneskelig jakt.

Ringduene trives riktignok best lenger sør i Norge, hvor jakten er bra fra slutten av august til månedsskiftet oktober– november. Deretter er det ikke så mange ringduer å se her til lands.

– Ikke alle trekker ut av landet, bare sørover i Norge, og derfor er det mulig å ta ringduer i november og desember også. Men den store jakten er nå, sier Espen Farstad mens han speider utover åkerlandskapet i den frodige Lierdalen.

– Gårdeieren synes det er helt greit at vi jakter her. En ringdue spiser om lag én kopp med korn per dag. Det blir en del i løpet av en sesong. De fleste kornbøndene synes derfor det er bra at ringduebestanden ikke blir for stor, sier Håvard Andersen.

Det er anslått at det er mellom 100.000 og 500.000 ringduepar i Norge i hekkesesongen. Og bestanden har holdt seg stabil i løpet av de ti siste årene, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Mat og tradisjon

Ringduejakt er lite kontroversielt, mye mindre enn for eksempel rypejakt. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har i hvert fall ingenting imot at det her til lands årlig skytes 40.000 eller 50.000 ringduer.

– Bestanden er stor nok til at den kan høstes av i ganske stort monn. Og i Norge er det dessuten lang tradisjon for ringduejakt – som matauk for mennesker, sier Martin Eggen, naturvernrådgiver i NOF.

Ringduer er litt større enn både skogsduer og byduer.

– Kjøttet på en ringdue er veldig mørt og godt, med en mild viltsmak, sier Håvard Andersen, som fortsatt har litt igjen fra fjorårets ringduefangst i fryseren.

For øvrig har om lag 4 prosent av alle norske kjøttmiddager vilt som hovedingrediens, ifølge NJFF.

Noen ganger får Andersen flere enn 50 duer i løpet av noen timers jakt, andre ganger kan han komme tomhendt hjem. Men som regel blir det fangst, 10– 20 duer er vanligst.

– Ringduejakt gir mat, og er i tillegg spennende for oss jegere – og nyttig med tanke på at vi til en viss grad regulerer bestanden i noen områder, fastslår Espen Farstad.

Beitende lokkeduer

De to jegerne har gjemt seg bak et grønt kamuflasjenett som er hengt opp foran noen plommetrær i enden av en nytresket byggåker. Rundt 25 lokkeduer er plassert ut på åkeren. Lokkeduene er travelt opptatt med å spise. Slik er i hvert fall tanken at det skal oppleves som for duene som flyr dalen på langs.

– Litt vind er bra for ringduejakt. Duene er mer aktive når det blåser litt, men regner det mye, kan du ikke forvente særlig fangst. Da holder duene seg i trærne, forteller Espen Farstad.

Bak kamuflasjenettet, med vinden mot dem, kan jegerne sitte og prate på post. Det må ikke være den ytterste stillhet når man er på ringduejakt. Men hver gang det dukker opp en dueflokk som kanskje kan komme til å prøve lykken der lokkeduene befinner seg, blir det knyst.

Flere små flokker flyr forbi, noen mer interessert enn andre. Duene som kommer nær nok, får ikke tid til å lande før Farstad og Andersen plaffer av én eller to haglpatroner hver.

– De skal helst tas idet de er i ferd med å lande, når de har vingende foldet ut. Da er de mest blottet, lettest å skyte og dør momentant, sier Håvard Andersen.

Dagens fangst ble sju ringduer. En av dem falt ned i et overgrodd bekkefar, og jegerne klarte ikke å finne den etterpå.

– Den får bli mat til reven, konkluderer de.

Fuglejakt på høring

Miljødirektoratet kom tidligere i år med et forslag til jakt og fangst for femårs­perioden fra 1. april 2017 til 31. mars 2022. Det mest debatterte punktet var at direktoratet la opp til jakt på måltrost og svarttrost, med begrunnelse i at disse sangfuglbestandene er store nok til å høstes av.

– Det er ikke god nok grunn til at det bør tillates jakt på disse to relativt små fuglene. Med tanke på matauk, som brukes som argument i forbindelse med jakt på fugler som ryper, ringduer, orrfugl og grågås, er det lite å hente i en måltrost. Hele forslaget bør vrakes, sier Martin Eggen i Norsk ­Ornitologisk Forening.

Norges Jeger- og Fisker­forbund (NJFF) støtter heller ikke Miljødirektoratets forslag om å åpne for jakt på svarttrost og måltrost.

– Dette er ikke noe vi er ­spesielt opptatt av, bortsett fra at vi synes det er greit med jakt på arter det er store nok bestander av. ­Ellers er jakttradisjon viktig for oss. Det har tidligere vært jakt på måltrost og svarttrost i Norge, og det er allerede en viss jakt på gråtrost og rødvingetrost. Jeg tror likevel ikke norske jegere kommer til å bry seg særlig om å gå på jakt etter måltrost og svarttrost dersom det blir noe av forslaget, sier Espen Farstad i NJFF.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no