ANNONSE

HELSE & LIVSSTIL

Hvorfor er det så vanskelig for barn og unge å snakke med foreldrene sine?

Tekst og foto: Unghjelp
Publisert: 12.10.2016

Økningen rundt psykisk helseproblemer blant barn og ungdom har økt skremmende mye de siste årene. Spørsmålet mange spør seg er: hvorfor er det så vanskelig for barn og ungdom å snakke med foreldrene sine om hva som plager dem før det går for langt?

 

– Vi i Unghjelp snakker ukentlig med et gjennomsnitt på 250 ungdommer gjennom vårt chattesystem: Ungdomshjelpen. Her kan ungdommer snakke om alt de måtte ha på hjertet, fra spiseproblemer til mobbing. Noen av disse forteller oss også hvorfor de synes det er vanskelig å snakke med foreldrene sine om følelsene de kjenner på innvendig.

– Spørsmålet vi har valgt å diskutere rundt, er et stort tema. For det går i fra alt til at foreldrene ikke tar seg tid, til at foreldrene ikke bryr seg. Men hoveddilemmaet vi hører fra ungdom er at de ikke vil byrde de menneskene de setter høyest med mer å tenke på. Ungdommer vil ikke at foreldrene deres skal bekymre seg mer enn de allerede gjør.

 

– Jeg syns det var/er vanskelig å snakke med foreldrene mine, fordi jeg føler at de ikke forstår, de gangene jeg har fortalt dem hvordan jeg har det, så har jeg bare fått høre «men du smiler jo, så det kan jo ikke være så ille».

Ungdomshjelper i Unghjelp

 

Barn og unge er alltid lojale mot foreldrene sine, og det kan være veldig vondt for et barn å måtte gi beskjed om at det de foresatte gjør kanskje ikke er nok. Det ligger mye redsel bak å skulle si man ikke har det greit. Redsel for å ikke bli forstått, redsel for å få kjeft, eller redsel for at foreldrene ikke skal se på det som alvorlig.

Foreldre og foresatte må trygge barnet på at det er helt greit å kjenne på vonde følelser. De må vise, og tydelig fortelle at de ønsker at barna skal kunne komme til dem og snakke om alt, uansett hva. De må også vise at det er akseptabelt å ha det litt vanskelig, og ikke bagatellisere ting eller gjøre narr av barnet for å føle det barna føler.

– Unghjelp er en frivillig organisasjon drevet av barn og unge som selv har slitt psykisk, eller opplevd hendelser som har gjort barndommen/ungdomstiden litt vanskeligere enn den trengte å være.

– Vi snakker ukentlig med ungdommer i alderen 12 til 24 år i vår chat, ungdomshjelpen. Her kan ungdom snakke om alt de måtte ha på hjertet uten å bli dømt. Våre Ungdomshjelpere streber etter å være den vennen ungdommene trenger.

– Unghjelp jobber for å gjøre psykisk helse mindre tabu, og at det ikke skal være flaut å snakke om hvordan man har det. Dette gjør vi ved å publisere innsendte historier på våre nettsider.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no