ANNONSE

VITENSKAP

Blir vi for mange?

Tekst: Axel Sandberg


Publisert: 12.10.2016

INDISK VEKST: India vil snart være verdens mest folkerike land. 
FOTO: Foto: McKay Savage / Wikimedia Commons


At verdens befolkning øker dramatisk, er det ingen tvil om. Spørsmålet er bare hvor mye det har å si.

I år 1800 var vi kun én milliard mennesker på planeten, et antall det tok 200.000 år med befolkningsvekst å nå. På litt over 200 år er vi blitt 7,4 milliarder. Bare siden 1950, da menneskeheten talte 2,5 milliarder, er altså befolkningen nesten tredoblet.

FN anslår at vi blir rundt 11 milliarder innen 2100, men det er en prognose med store usikkerhetsmomenter. I verste fall, tror FN, er vi rundt 16 milliarder – flere enn dobbelt så mange som i dag. FN legger til at det er 25 prosent sjanse for at veksten stopper opp før det.

 

Tiltak hjelper

Skulle selv de mest dramatiske vekstscenarioene utspille seg, kan det imidlertid hende at planetens bærekapasitet knapt behøver å bli påvirket.

– Mye handler om hvordan vi møter utviklingen, sier leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad.

I dag kastes for eksempel en tredel av all maten i verden. Bedre utnyttelse av matjord, ny teknologi og dyrkingsmetoder, mindre kjøttproduksjon, og følgelig mer vegetariske matvaner, vil kunne mangedoble jordas evne til å fø oss. Overgang til bærekraftige energikilder og økt gjenvinning kan ytterligere dempe ulempene ved befolkningsvekst.

 

Ressursmangel

Andre er langt mer bekymret, og mener kloden ikke engang tåler dagens befolkning, langt mindre en økning.

– Så å si alle de store problemene i verden i dag skyldes i bunn og grunn befolkningsvekst. Dette gjelder alt fra tilgangen på vann og mat til utilstrekkelig infrastruktur og globale politiske konflikter, sier professor Torleiv Bilstad ved Universitetet i Stavanger.

Ødeleggelse av regnskog, korallrev, overfiske, utryddelse av dyrearter, klimaendringer – alt kan spores tilbake til menneskets utnyttelse av verdens begrensede ressurser. I Norge har vi for eksempel nådd den såkalte oljetoppen (peak oil), hvilket betyr at det blir stadig vanskeligere/dyrere å utvinne den oljen som er igjen. Norges befolkningen ventes å øke fra 5,5 til 7,85 millioner innen 2100, og allerede i dag er vi ikke selvforsynt med mat.

– Selv om befolkningsveksten flater ut i verdens fattige land (der økningen i dag er størst), vil naturen oppleve stadig større press ettersom disse streber etter økt kjøpekraft, tror professoren som mener problemer knyttet til befolkningsvekst er noe vi bør diskutere langt mer.

 

Frykter kontroll

Sir Richard Attenborough, den internasjonale tv-kjendisen tidligere kåret til Storbritannias mest tillitvekkende person, var inne på samme spor da han i 2013 uttalte at hvis ikke samfunnet finner en måte å kontrollere befolkningsveksten på, så vil naturen slå nådeløst tilbake. Han møtte hard kritikk, da en slik «kontroll» av noen ble tolket som et forslag om statlig innført ettbarnspolitikk, eller enda verre: at rike land burde slutte å sende nødhjelp til fattige, «overbefolkede» land.

Han svarte på kritikken ved å understreke at han bare var budbringeren av et tilsynelatende uløselig dilemma.

– Det er klart individets rett til å føde barn er noe jeg personlig ikke har noen rett til å blande meg borti ... og det finnes dessuten religiøse føringer som for mange er uforenlige med slik kontroll, utdypet han overfor den britiske avisa The Telegraph.

Kan flate ut

Det finnes imidlertid mange med et langt mer optimistisk syn på befolkningsvekst. Den svenske professoren Hans Rosling, som har bidratt med grunnlagsmateriale til FNs prognoser, hevder befolkningen snart vil flate ut. Dette anslår han vil skje når vi blir mellom 9 og 11 milliarder. Historiske data viser nemlig en nær sammenheng mellom fødselsrater og graden av levestandard og utdanning (særlig blant kvinner). Dersom sistnevnte økes, går førstnevnte ned.

Regnestykket forutsetter imidlertid en positiv økonomisk utviklingen i de områdene der fødselsratene er høyest.

– I dagens økonomisk usikre ­tider, er det gitt?

– Det handler i stor grad om forbruksmønster. Bor du i USA, har du et mye større økologisk fotavtrykk enn en gjennomsnittlig inder, for eksempel. Man kan få ned overforbruket og samtidig sørge for at mennesker har rett til utvikling og et verdig liv, sier Arild Hermstad.

Dersom du fortsatt er blant dem som frykter at verden blir for trang, kan det være beroligende å vite at vi i dag ikke er flere enn at hele verdens befolkning ville fått plass i delstaten Texas dersom vi bodde like tett som i rikmannsparadiset Monaco. Det er med andre ord evnen til å finne felles løsninger som er det avgjørende, mener Hermstad, selv om han er enig i at utfordringene ville vært mer håndterbare dersom vi var færre.

– Men det haster langt mer – og er i første omgang lettere – å gjennomføre klimareddende tiltak enn å snu befolknings­trendene, mener han.

Fakta: Befolknings­vekst
• FN anslår at vi innen 2100 vil være om lag 11 milliarder ­mennesker på jorda.

• I Norge ventes befolkningen å øke fra 5,5 til 7,8 millioner .

• India ventes å forbigå Kina som verdens mest folkerike land.

• Den største befolkningsveksten ventes å skje i Afrika, 
der for eksempel landet Nigeria kan øke fra 182 millioner til 752 millioner mens Niger tidobler befolkningen, fra 20 til 
200 millioner.

(Kilder: FN-sambandet, New Yorker, Framtiden i våre hender)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no