ANNONSE

Du store verden

Vasamuseet

Tekst: Rolf Schreiner

Foto: Colourbox


Publisert: 26.10.2016

Vasamuseet er et museum ved Galärvarvet på Södra Djurgården i Stockholm. Her kan man se alt som ble funnet fra krigsskipet Vasa som sank ved Beckholmen i 1628 og ble berget i 1961. Utenfor museet finnes flere andre nyere fartøy, som fyrskipet ­Finngrundet og isbryteren St. Erik. Museet fikk sin form etter en arkitekt­konkurranse, vunnet av ­Månsson & Dahlbäck Arkitektkontor. ­Bygget fikk Salin-prisen i 1990.

Vasa er verdens eneste bevarte skip fra 1600-tallet. Over 95 prosent av de opp­rinnelige delene er bevart, og skipet er utsmykket med hundrevis av utskårne skulpturer. Dette gjør Vasa til en unik kulturskatt.

Skipet er utstilt i et spesialbygd museum i Stockholm, et museum som også rommer ni tilknyttede utstillinger, en velassortert butikk og en førsteklasses restaurant. Filmen om Vasa vises på seksten språk. Vasamuseet har flere besøkende enn noe annet museum i Skandinavia, rundt 800.000 årlig.

Forliset

Den 10. august 1628 satte et stort orlogsskip seil i Stockholms havn. Det var et nybygd krigsskip som hadde fått navnet Vasa etter den regjerende Vasaættens våpenskjold. For å markere den høytidelige anledningen ble det avfyrt en salutt fra kanonene som stakk ut fra kanonportene langs sidene.

Da det mektige skipet langsomt gled mot innløpet til havnen, kom plutselig en vindbyge. Vasa krenget, men rettet seg opp igjen. Nok en vindbyge la skipet på siden. Vann fosset inn gjennom de åpne kanonportene. Vasa sank til bunns og tok med seg minst 30, kanskje så mange som 50, av mannskapet på 150. Det skulle ta 333 år før Vasa igjen så dagens lys.

Gjenoppdagelsen

Anders Franzén, en privat forsker, startet søket etter Vasa rundt 1950. Helt fra barndommen hadde han vært fascinert av vraket nær foreldrenes hjem i Stockholms skjærgård, og i 1956 gjenoppdaget han Vasa.

Etter flere års forberedelser brøt Vasa vannskorpen den 24. april 1961. Oppgaven nå var å bevare skipet. Et vrak som har vært under vann så lenge, må behandles. Over tid vil tømmeret sprekke og falle fra hverandre.

Først ble Vasa sprøytet med vann, mens ekspertene utarbeidet en passende konserveringsmetode. Middelet som ble valgt, var polyetylen­glykol (PEG), et vannløselig voks­produkt som sakte trenger inn i treet og erstatter vannet. Sprøytingen med PEG fortsatte i mange år.

Stor for sin tid

Vasa ble bygd i Stockholm under oppsyn av den nederlandske skipsbyggeren Henrik Hybertsson. Han ble hjulpet av tømrere, snekkere, skulptører, malere, glassmestere, seilmakere, smeder og mange andre håndverkere. Til sammen arbeidet fire hundre mennesker på Vasa.

Skipet ble bygd på ordre fra Gustav II Adolf, Sveriges konge. Det tok om lag to år å bygge skipet. som hadde tre master, kunne føre ti seil, målte 52 meter fra mastetopp til kjøl og 69 meter fra forstavn til akterspeil og veide 1200 tonn. Da det sto ferdig, var det et av de mektigste skipene bygd noen sinne.

Hva gikk galt?

I dag kan vi beregne nøyaktig hvordan et skip må konstrueres for å være sjødyktig. På 1600-tallet brukte de ­tabeller med mål som hadde fungert godt tidligere. Dokumenter fra den tiden viser at planene for Vasa ble endret etter at arbeidet på skipet var begynt.

Kongen ønsket et større antall ­kanoner enn vanlig om bord. Dette ­betydde at målene som ble valgt for ­skipet, ikke lenger passet, og byggerne var på dypt vann. Vasa ble bygd med et høyt overbygg med to lukkede batteri­dekk. Skipsbunnnen var fylt med store stener som fungerte som ballast for å holde henne stødig i vannet. Men Vasa var for topptung, og de 120 tonnene ballast skipetgikk med var ikke nok.

Hvorfor ble Vasa bygd?

Vasa skulle ha vært et av de fremste fartøyene i den svenske marinen. Skipet førte 64 kanoner, de fleste 24-punds (de avfyrte kuler som veide 24 pund, eller mer enn 11 kg). Sverige hadde om lag tjue krigsskip, men ingen med så mange eller så tunge kanoner som Vasa.

Vasa skulle sannsynligvis ha seilt til Polen, som i mange år hadde vært Sveriges største fiende. Polen ble regjert av Kong Sigismund, en fetter av svenske­kongen. Sigismund hadde en gang vært regent i Sverige, men ble avsatt på grunn av sin katolske tro.

Skulpturene

Sammen med Vasa ble over 14.000 løse tregjenstander hentet opp, inkludert 700 skulpturer. Disse ble konservert hver for seg og deretter satt tilbake på sin opp­rinnelige plass på skipet. Oppgaven var som å legge et stort puslespill.

Krigsskip fra 1600-tallet var ikke bare krigsmaskiner, de var flytende palasser. De bergede skulpturene bar spor av forgylling og maling. Moderne analyser viser at de var malt i sterke farger på en rød bakgrunn. Skulpturene gjengir løver, bibelske helter, romerske keisere, sjøskapninger, greske guder og mye ­annet. Formålet med dem var å glorifisere den svenske monarken og gi uttrykk for hans makt, dannelse og politiske ambisjoner.

Neste gang: Aconcagua


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no