ANNONSE

Kunstens verden

Jusepe de Ribera

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 26.10.2016

Sankt Philips martyrium


Jusepe de Ribera, José de Ribera eller Giuseppe Ribera, også kalt Lo Spagnoletto (født 12. januar 1591 i Játiva, Valencia – død 2. september 1652 i Posillipo ved Napoli) var en spansk maler og raderer som under barokken var aktiv i Napoli. Den naturalistiske stilen hans påverket veksten av en fornyet malerstil i Napoli – noe som har gjort at Ribera, elevene hans og malere fra andre verksteder i byen er blitt omtalt som den napolitanske skolen.

Ribera gikk i lære hos maleren Francisco Ribalta i byen Valencia. I voksen alder, rundt 1610, flyttet han til Italia. I Roma studerte han verkene til Rafael og Annibale Carracci, og i Parma og Modena arbeidene til Antonio da Correggio. Han slo seg så ned i Napoli og lærte mye fra Caravaggio sine bilder – han ble påvirket av den dramatiske behandlingen av lys og skygge i maleriene til både Caravaggio og hans etterfølgere.

Napoli – Roma – Napoli

I 1630 fikk Ribera medlemskap i San Luca-akademiet i Roma. Etter forgjeves å ha prøvd å skaffe seg en posisjon i hovedstaden, dro Ribera tilbake til Napoli og ble fort en markant person i byens kunstnerliv – vel fortjent, ut fra hans fremragende evner. På grunn av fremstillingen av helgenen Bartolomeus sine piner, fikk Ribera oppdrag som hoffmaler hos hertugen av Osuna. og i 1644 ble han tildelt Kristusordenen av paven.

Skildrer virkeligheten

Ribera er ved sidan av Caravaggio den viktigste naturalisten i den napolitanske malerskolen, hans chiaroscuro (dunkelt lys, også kalt kjellerlys) er av ypperste merke. Og som Caravaggio var Ribera i skarp opposisjon til eklektikerne og deres «idealistiske» kunst – han valgte sine modeller fra de laveste folkelag. En møter ofte fremstillinger av det redselsfulle og det opprørende i kunsten hans. Han la sin elsk på brystbilder av gamle, beinete ere­mitter, helgener m.m.

Ribera må ha sett på denne hesligheten som karakterfull og eiendommelig. At han skulle ha følt særlig nytelse ved å skildre slike frastøtende opptrinn, er det ingen grunn til å tro – han har bare her som overalt forlangt den ytterste virkelighetstroskap av sin kunst.

Som maler står Ribera i klasse med de største – med stor sikkerhet forbinder han en lyskraft og fylde i koloritten, som kan minne om den beste venetianske kunst. Hans brede, overlegne pensel gir en mesterlig sikkerhet i gjengivelse av motivet.

For ettertiden

Riberas hovedverk er best representert i Pradomuseet i Madrid og i Napoli. Prado eier ikke mindre end 60 bilder, deriblant Jakobsstigen, Den hellige Bartholomeus’ martyrium, Ixion og Prometheus samt den hellige Franciscus’ ekstase regnes som de mest fremragende.

I Napoli eier domkirken det mektige bildet av den hellige Januarius, som uskadet trer ut av ildovnen. I Museo nazionale di San Martino ses den betagende skildringen av korsnedtakelsen samt fremstillingen av apostlenes kommunion (mottak av sakramentet).

Av hans raderinger bør nevnes Silenos mellom satyr og fauner, Amor pisker en satyr, den hellige Hieronymus, Sankt Bartholomeus’ martyrium og det skjønne rytterportrettet af Don Juan d’Austria.

Neste gang: Francisco de Goya

Barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen ­europeisk kunst, og ­regnes i hovedsak fra tidlig 1600-tall til 1750. Kunstretningen verdsatte dramatikk og ­detaljer, ­ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunst­formene: ­Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhugger­kunst. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende – det antas å ha sin ­opprin­nelse i det ­franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregel­messig formet perle. I dag betyr barokk på fransk «overfylt, svulstig».

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av ­Peterskirken i Roma, ­Slottet i Versailles, St. Paul’s Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. 

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få ­utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av ­bevegelse og muskelstyrke. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. ­Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og ­komposisjonell overflod, men også mer dempede og inn­advendte uttrykk finnes. 

Berømte kunstmalere fra Barokken:

Italia: Caravaggio, Canaletto, Francesco Guardi, Annibale ­Carracci, ­Guercino, Pietro da Cortona, Giovanni Battista ­Tiepolo, Andrea Pozzo og Guido Reni.

Nederland: Frans Hals, Rembrandt, Jacob van Ruisdael, Jan Steen, ­
Willem Kalf og Johannes Vermeer. 

Flandern: Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck.

Frankrike: Nicolas Poussin og Claude Lorrain.

Spania: Diego Velázquez, Francisco Zurbarán, Bartolomé ­Estabán Murillo, 
Jusepe de Ribera og Francisco de Goya.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no