ANNONSE

Tidenes beste album

A Love Supreme

Tidenes beste album

ved Rolf Schreiner


Publisert: 26.10.2016

A Love Supreme er en suite komponert av saksofonisten John Coltrane. Innspillingen foregikk 9. desember 1964 i Van Gelder Studio i Englewood Cliffs, New Jersey, og albumet ble utgitt i 1965 av plateselskapet Impulse! Produsent var Bob Thiele. A Love Supreme er regnet som en av jazzens største klassikere.

John Coltrane (født 23. september 1926 i Hamlet, Nord-Carolina – død 17. juli 1967 i New York City) var en amerikansk jazzsaksofonist (tenor-, sopransaksofon og fløyte).

Coltrane må regnes som en av de virkelig store innenfor jazzen. Han har påvirket generasjoner av musikere, av og til i en slik grad at særlig saksofonister har slitt med å frigjøre seg fra Coltranes innflytelse.

Med Miles Davis

Selv om det finnes innspillinger av Coltrane fra så tidlig som 1946, ble ikke dette lagt spesielt merke til av samtidens aktører. Hans virkelige karriere utspant seg i de 12 årene mellom 1955 og 1967. I løpet av denne tiden skapte han datidens moderne jazz som har påvirket generasjoner av musikere.

Sommeren 1955 var Coltrane freelancer i Philadelphia da han ble tilkalt av trompeteren Miles Davis som var i ferd med å danne en kvintett. Denne klassiske kvintetten, best representert med to maratoninnspillinger for Prestige i 1956, gikk i oppløsning i midten av april 1957, hovedsakelig på grunn av Coltranes og trommeslageren Philly Joe Jones problematiske avhengighet av heroin. Coltrane brukte senere mye av det han hadde lært av Davis når han skulle lede sine egne band, bl.a. ved å gi sine musikere stor frihet mht. improvisasjon og måten å håndtere musikere og presse.

«Sheets of sound»

Mot slutten av 1957 jobbet Coltrane med Thelonious Monk på New Yorks Five Spot, et legendarisk spillested. Dette skulle få avgjørende innflytelse ikke minst på hans harmoniforståelse. Monk hadde en svært avansert og uvanlig måte å nærme seg harmonier på.

Coltrane sluttet seg igjen til Miles i slutten av 1958 etter å ha sluttet med heroin og etter å ha opplevd en spirituell vekkelse som skulle føre til at han ofret seg fullt for intens øving og utvikling av musikken sin resten av livet. Han fortsatte med Davis til april 1960 og var med på Davis-innspillinger som Milestones og Kind of Blue (12.-plass på den gule listen til høyre).

I oktober 1958 oppfant jazzkritikeren Ira Gitler uttrykket «sheets of sound» for å beskrive Coltranes unike stil i løpet av denne perioden med Davis. Hans spill var komprimert, som om hele soloer passerte i løpet av få sekunder, og med hundrevis av noter i minuttet.

Frijazz

I Coltrains andre periode med Davis var han med i utviklingen av en spillestil basert på skalaer heller enn harmonier (modalitet). Albumet Kind of Blue er selve hovedverket innenfor denne stilen. Coltrane benyttet så å si hele resten av sin karriere en modal spillestil, som han i sin tur videreutviklet i samarbeid med, og delvis som frontfigur for «frijazzbevegelsen», selv om han aldri ble noen klar lederfigur innen frijazz.

Mot slutten av samarbeidet med Davis begynte Coltrane å spille sopransaksofon, noe som var uvanlig på denne tiden. Dette sammen med den radikale endringen i spillestil på tenor etter at han sluttet hos Davis har av noen vært forklart med at han hadde problemer med tenormunnstykket, samt problemer med kronisk smerte i munnen.

Telepatisk samspill

Coltrane dannet en kvartett i 1960 med pianist McCoy Tyner, bassist Jimmy Garrison og trommeslager Elvin Jones, en gruppe som produserte søkende og spirituelt drevet musikk, og som spilte i Njårdhallen i 1963. Han utviklet raskt en røff, noen ganger aggressiv og fri tenorstil. Samspillet med trommeslager Elvin Jones kan nesten oppfattes som telepatisk. Særlig i konsertsammenheng hadde de to lange perioder i enkelte numre hvor pianist og bassist ikke spilte.

Dette bandet produserte bl.a. den legendariske A Love Supreme i 1964.

Kun improvisering

Hele suiten på albumet er improvisert musikk, det eneste materialet som de fire musikerne hadde med seg i studio, var et par notater og et dikt som Coltrane selv hadde skrevet. Verket regnes også som et rekviem for Coltranes venn Eric Dolphy, som døde få måneder tidligere.

Neste dag, den 10. desember 1964, ble det gjort nye innspillinger med Archie Shepp og Art Davis som tilleggsmusikere, men disse ble ikke tatt med på albumet. Suiten som helhet ble spilt bare én gang til, den 26. juli 1965 i Antibes i Frankrike. Opptak fra denne konserten finnes på albumet A Love Supreme (Deluxe Edition).

Albumets 33:02 minutter består av:

Acknowledgement – 7:47

Resolution – 7:22

Pursuance – 10:45

Psalm – 7:08

Musikere:

John Coltrane – tenorsaksofon, sang på spor 1.

Jimmy Garrison – kontrabass

Elvin Jones – trommer

McCoy Tyner – piano

Det høyst anerkjente amerikanske musikk­magasinet Rolling Stone satte i 2003 opp en liste over de 500 beste albumene i historien – bygget på stemmene fra 100 musikkeksperter. Her er de første 100.


1. Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band, The Beatles 

2. Pet Sounds, The Beach Boys 

3. Revolver, The Beatles 

4. Highway 61 Revisited, Bob Dylan 

5. Rubber Soul, The Beatles

6. What’s Going On, Marvin Gaye

7. Exile on Main Street, The Rolling Stones

8. London Calling, The Clash

9. Blonde on Blonde, Bob Dylan

10. The Beatles («The White Album»), The Beatles

11. The Sun Sessions, Elvis Presley

12. Kind of Blue, Miles Davis

13. Velvet Underground and Nico, The Velvet Und.

14. Abbey Road, The Beatles

15. Are You Experienced?, Jimi Hendrix Experience

16. Blood on the Tracks, Bob Dylan

17. Nevermind, Nirvana

18. Born to Run, Bruce Springsteen

19. Astral Weeks, Van Morrison

20. Thriller, Michael Jackson

21. The Great Twenty-Eight, Chuck Berry

22. Plastic Ono Band, John Lennon

23. Innervisions, Stevie Wonder

24. Live at the Apollo (1963), James Brown

25. Rumours, Fleetwood Mac

26. The Joshua Tree, U2

27. King of the Delta Blues Singers, Robert Johnson

28. Who’s Next, The Who

29. Led Zeppelin, Led Zeppelin

30. Blue, Joni Mitchell

31. Bringing It All Back Home, Bob Dylan

32. Let It Bleed, The Rolling Stones

33. Ramones, Ramones

34. Music From Big Pink, The Band

35. The Rise and Fall of Ziggy Stardust, David Bowie

36. Tapestry, Carole King

37. Hotel California, The Eagles

38. The Anthology, 1947 - 1972, Muddy Waters

39. Please Please Me, The Beatles

40. Forever Changes, Love

41. Never Mind the Bollocks, The Sex Pistols

42. The Doors, The Doors

43. The Dark Side of the Moon, Pink Floyd

44. Horses, Patti Smith

45. The Band, The Band

46. Legend, Bob Marley and the Wailers

47. A Love Supreme, John Coltrane

48. It Takes a Nation of Millions..., Public Enemy

49. At Fillmore East, The Allman Brothers Band

50. Here’s Little Richard, Little Richard

51. Bridge Over Troubled Water, Simon & Garfunkel

52. Greatest Hits, Al Green

53. The Birth of Soul: 1952–1959, Ray Charles

54. Electric Ladyland, The Jimi Hendrix Experience

55. Elvis Presley, Elvis Presley

56. Songs in the Key of Life, Stevie Wonder

57. Beggars Banquet, The Rolling Stones

58. Trout Mask Replica, Cpt. Beefheart & Magic Band

59. Meet the Beatles, The Beatles

60. Greatest Hits, Sly and the Family Stone

61. Appetite for Destruction, Guns n’ Roses

62. Achtung Baby, U2

63. Sticky Fingers, The Rolling Stones

64. Phil Spector, Back to Mono, Various Artists

65. Moondance, Van Morrison

66. Led Zeppelin IV, Led Zeppelin

67. The Stranger, Billy Joel

68. Off the Wall, Michael Jackson

69. Superfly, Curtis Mayfield

70. Physical Graffiti, Led Zeppelin

71. After the Gold Rush, Neil Young

72. Purple Rain, Prince

73. Back in Black, AC/DC

74. Otis Blue, Otis Redding

75. Led Zeppelin II, Led Zeppelin

76. Imagine, John Lennon

77. The Clash, The Clash

78. Harvest, Neil Young

79. Star Time, James Brown

80. Odessey and Oracle, The Zombies

81. Graceland, Paul Simon

82. Axis: Bold as Love, The Jimi Hendrix Experience

83. I Never Loved a Man the Way..., Aretha Franklin

84. Lady Soul, Aretha Franklin

85. Born in the U.S.A., Bruce Springsteen

86. Let It Be, The Beatles

87. The Wall, Pink Floyd

88. At Folsom Prison, Johnny Cash

89. Dusty in Memphis, Dusty Springfield

90. Talking Book, Stevie Wonder

91. Goodbye Yellow Brick Road, Elton John

92. 20 Golden Greats, Buddy Holly

93. Sign ‘o’ the Times, Prince

94. Bitches Brew, Miles Davis

95. Green River, Creedence Clearwater Revival

96. Tommy, The Who

97. The Freewheelin’ Bob Dylan, Bob Dylan

98. This Year’s Model, Elvis Costello

99. There’s a Riot Goin’ On, Sly and the Family Stone

100. In the Wee Small Hours, Frank Sinatra


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no