ANNONSE

SAMFUNN

Velkommen til åpen dag om slektsgransking

Tekst: Svein Kåre Edland

Foto: Slekt og Data, TVNorge


Publisert: 26.10.2016

12 entusiastiske amerikanere jakter på familien sin i Norge. Programmet kan du se hver søndag kveld. (Foto: TVNorge-serien «Alt for Norge»)


Stadig flere blir bitt av basillen og engasjerer seg i jakten på personer fra fortiden. Med litt flaks kan du omtrent fra sofakroken spore slekta helt tilbake til middelalderen.

 

 

Slektsgransking er blitt svært populært i Norge. Med god hjelp fra TV-programmer som «Hvem tror du at du er?» på NRK og «Alt for Norge» på TV Norge, er det stadig flere som jakter etter familien sin. Hvem var forfedrene dine? Hva gjorde de? Hvor bodde de? Er du langt tilbake av kongelig ætt? Eller har noen av din familie en annen spesiell historie? Dersom du av og til er opptatt av disse spørsmålene, bør du ta deg tid til å lese videre. Du kan i tillegg bare sette av tid til slektsgranskerdagen 2016 på Sola Kulturhus. Det er lørdag 29. oktober og begynner kl 10.00. Kl 13.00 er det foredrag av lokal historiker Birger Lindanger.

 

Lær mer om selve granskingen

På den åpne dagen får både nybegynnere og erfarne slektsgranskere en flott anledning til å utveksle erfaringer og lære mer. Årets tema og foredrag retter fokus på kvinnene. Foredragsholder er historiker Birger Lindanger. – Det er alltid mannfolkene som viser best igjen, forteller Lindanger til Lokalavisen. – Men kvinnene er der, og de spiller en viktig rolle på 1600- og 1700 tallet. Men det er ikke alltid så lett for de å finne arena for innflytelse. I foredraget mitt vil jeg se på hvem kvinnene er, hvilke roller har de, og går det an å finne spor etter likestilling? Jeg vil også se på hva som skjedde med ungene, sier den anerkjente lokale historikeren. – Ble de banka opp, utsatt for slavearbeid, eller ble de tatt godt vare på? Hvordan forklarer du at barn i 10-12 års alderen blir sendt bort for å jobbe? Jeg synes det er spennende at stadig flere setter fokus på sin egen bakgrunn og historie, sier Birger Lindanger til Lokalavisen.

På slektsgranskerdagen er det mange utstillere som hjelper deg med å vise kilder, data­programmer for slektsforsking, og svarer på spørsmål du måtte ha. Fokus vil rettes mot alle som har vansker med å finne sine respektive slektninger eller andre personer. Husk da å ta med deg så mange opplysninger som mulig. Dette gjør muligheten større for å finne rett person. Det vil være godt kvalifiserte personer som vil veilede, samt ha tilgang til store tunge databaser i utlandet. Og det beste av alt er at det koster ingen ting. Gratis adgang for alle.

 

Dette er foreningen 
Slekt og Data

– Slekt og Data Norge er landets største forening for slektsforskere, med over 10.000 medlemmer forteller leder i Rogaland, Oddvar Lilleaas til Lokalavisen. – Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel. Vi er opptatt av å spre kunnskap om dette og generelt stimulere til slektsforskning i Norge. Totalt er det 19 forskjellige lag, og disse dekker alle landets fylker. Lagene står for den lokale aktiviteten i foreningen, og arrangerer møter, temakvelder og kurs. Hvilke aktiviteter som foregår i det enkelte distrikt, framgår av hjemmesiden for det enkelte lag. I Rogaland har vi ca 600 medlemmer, og vi merker en stadig økende interesse for temaet. Mange jakter på sine røtter, og er opptatt av å finne ut mer om familien sin.

 

Historien gjentar seg

– Slektsforskning er den mest spennende av alle hobbyer, mener Oddvar Lilleaas og Stein Høiland fra styret i Rogalandsavdelingen av Slekt og Data. – Det synes i alle fall vi som én gang for alle er blitt bitt av basillen. Og det er enklere enn du tror å komme i gang. De fleste er opptatt av å finne røttene til sin familie. Hvem var de og hva gjorde de? Det er ganske vanlig å få aha-opplevelser. Når du finner ut noe om tidligere slektninger, ser du at forfedrene har preget deg. Å, er det fra den jeg har den egenskapen, er en opplevelse mange får. Mange liker å finne ut hvem de er i slekt med utover de nærmeste. Det er spennende å prøve å finne gode historier. Det dreier seg ikke bare om navn og fødselsdatoer, men like mye om historier rundt. – Jeg personlig fattet interesse for familiens forfedre ved en tilfeldighet i 1971, sier Stein til Lokalavisen. 
– I mangel av noe annet å gjøre en dag, grep jeg tak i familiens «huspostill». En dagbok og viktig historisk materiale som inneholdt nedtegnelser fra mange år tilbake. Det grep meg og jeg lot meg fascinere. Senere har jeg blant annet oppdaget at konas tipp-tipp oldefar var en beryktet sjørøverkaptein.

 

Familiestrukturene endrer seg

– Det var helt annerledes før i familier, mener Oddvar Lilleaas. – For en del år siden var familiene mye tettere på hverandre. De besøkte hverandre oftere, og visste mer om familiene sine. Nå virker det som om både de yngre og foreldrene heller prioriterer sine egne venner, og nærmest vokser fra den tradisjonelle familietilhørigheten. I foreningen opplever vi stadig oftere at det kommer henvendelser fra yngre som knapt kjenner sine egne besteforeldre, og i alle fall ikke sine egne søskenbarn. I Slekt og Data har vi begynt å jobbe med DNA prøver, og på den måten kartlegge slektskapsstrukturer tilbake i tid. Dette vil spesielt kunne hjelpe søkende prøverørsbarn, adoptivbarn, fosterhjemsbarn og andre som har mistet kontakt og tilknytning til sin familie. Jeg personlig opplevde at min egen familie nærmest var delt når du går tilbake en generasjon og to, og at det var veldig lite informasjon som var nedtegnet. I forbindelse med krigen ble familien spredd for alle vinder, noe som ikke var uvanlig. Det har vært veldig lærerikt og interessant å bruke tid på å spore opp informasjon om mine slektninger tilbake i tid. Hvem var de, hvor bodde de, og hva gjorde de? Vår lokale forening får mange henvendelser fra hele verden. I høst har vi blant annet blitt kontaktet av personer fra Cape Town i Sør-Afrika og Adelaide i Australia. Det er kjekt å kunne hjelpe til med å spore opp slektninger.

 

Når du begynner som slektsforsker

Det er viktig å samle informasjon fra de som ennå husker, før det er for sent. Du må snakke med de levende. Og du starter «på hjemmebane». Noter alt du selv vet om forfedrene dine, og spør så alle i familien du tror kan sitte inne med opplysninger, om de har noe å tilføye. Husk at slektsforskning er mye mer enn bare å samle de aller mest nødvendige opplysningene. Eldre slektninger vil ofte kunne fortelle ting som gjør at du lærer forfedrene dine å kjenne som levende mennesker. Skriv ned alt, og husk å notere tid, sted og kilde. Dette er ofte et godt grunnlag å jobbe videre fra, særlig fordi mange av de offentlige kildene ikke er tilgjengelig for nålevende personer. Brev, dokumenter og bilder gir viktige opplysninger. Ta gjerne lydopptak og bilder selv. Ikke gi deg hvis du får nei – det er din egen slekt, og du har rett til å få vite hvor du kommer fra. Skriv opp historier, karakteristikker og replikker. Mange slektsforskere har angret for at de ikke spurte mer mens det ennå var noen som kunne svare.

 

God hjelp i enkle programmer

For å holde orden på informasjonen du samler, må du ganske snart skaffe deg et dataprogram. Disse finnes i mange varianter. Noen er til og med gratis. Foreningen hjelper deg med å velge og finne fram. Få alle opplysninger du finner på plass i programmet og la det hjelpe deg til å holde orden på materialet. Husk å loggføre det du gjør. Vær nøye med kildehenvisninger, og vurder kildene dine kritisk. Ikke alt er til å stole på! Sekundær- og tertiærkilder må sjekkes med mot primærkilder. Det er forskjell på om informasjonen kommer fra en kirkebok, eller en tante i Amerika.

 

Bygdebøker er 
interessante kilder

Gårds- og slektshistoriene inngår i såkalte bygdebøker. I Stavanger finner du en av Norges største samlinger av bygdebøker, og foreningen Slekt og Data forteller deg hvordan du begynner. Her kan du slå opp på det stedet hvor du vet forfedrene dine bodde, og så følge slektslinjene ved å gå videre til andre gårder eller plasser hvor du får vite at slekten bakover har bodd. I enkelte deler av landet har det vært populært med såkalte ættebøker som deler av bygdebokverk. Der vil slektene bli sett mer i sammenheng, og du trenger ikke bla deg fra gård til gård for å sette opp anetavlen. Undersøk om det ikke også er skrevet en gårdshistorie for området. Der vil du ofte kunne få vite mer om forfedrene dine som mennesker.

Velkommen til 
arkivenes verden

Det er viktig å sjekke kildene godt, og heldigvis har vi i Norge mange gode offentlige kilder. Det omfatter for det første Riksarkivet, som ligger i Oslo. Dessuten har vi en rekke statsarkiv – i Oslo, Bergen, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Statsarkivene har blant annet materiale fra lokaladministrasjonen og dekker de nærmeste fylkene i forhold til der de er plassert. Kirkebøkene er nå digitalt tilgjengelige på nett, sammen med skifteprotokoller, tingbøker og pantebøker. Lens- og amtsregnskapene er også nå tilgjengeliggjort på nett av Arkivverket. Sommeren 2017 åpner et flott nybygg på Ullandhaug som får navnet Arkivenes Hus. Her samles distriktets mange arkiver, og det skapes et spennende miljø som vil bidra til at det blir enda lettere å finne informasjon om personer og hendelser tilbake i tid.

 

Kirkebøkene er en god start

Kirkebøkene er den kilden de aller fleste begynner med, og det er ingen grunn til at du ikke skal gjøre det, du også. I kirkebøkene finner du kronologiske oversikter over døpte, konfirmerte, viede og gravlagte. Alle disse typene data er greie å få med, men for deg som fersk slektsforsker kan det passe å starte med å kombinere opplysningene fra dåp og vielse. For enkelt sagt er fremgangsmåten ved bruk av kirkebøkene denne: Du slår opp en dåp og finner fødsels- og dåpsdata for barnet, hva foreldrene heter, hvor de bodde og hvilket yrke faren hadde. Fadderne kan det også være nyttig å notere. De var ofte slektninger.

 

En fetter i Amerika?

Noen av dem som begynner med slektsforskning, har som siktemål å oppspore slektninger de har hørt om, men som ingen i familien har kontakt med lenger. Svært ofte fører sporene da til «Den nye verden» – gjerne til USA. Og også her er det arkivkilder å støtte seg til. Materiale om utvandringen finnes i statsarkivene, og Riksarkivet har mye på mikrokort fra forskjellige deler av landet. Om vi tar Statsarkivet i Oslo, er det der oppbevart emigrantprotokoller med registre fra 1867 og fremover. Der får du blant annet vite hva emigrantene oppgav som bestemmelsessted. Når det gjelder leting i Amerika, har det mye for seg å kontakte en norsk-amerikansk institusjon som The Vesterheim Genealogical Center. – Vi i Slekt og Data er også svært positive med å hjelpe medlemmer til å finne fram i den store jungelen av kilder, avslutter Stein Høiland og Oddvar Lilleaas.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no