ANNONSE

VITENSKAP

Operasjon «Bennu»

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen


Publisert: 26.10.2016

TIL BENNU: Slik ser NASA for seg hvordan det ser ut når romsonden OSIRIS-REx kommer fram til asteroiden Bennu. (FOTO: NASA)


Risikoen for at jordkloden blir rammet av asteroiden Bennu er minimal. Men det kan skje, og har NASA sendt en romsonde opp for å studere den store «steinen».

Det er ennå lenge til. Ingen av oss som lever her i dag, vil være i live da. I årene mellom 2175 og 2199 kan imidlertid våre tippoldebarn, tipptippoldebarn og tipptipptippoldebarn være så uheldige å få oppleve at asteroiden Bennu smeller inn i jordkloden. Det vil i så fall få katastrofale følger for mange.

Risikoen er riktignok svært liten. Sannsynligheten for at det skal skje, er lavere enn 0,05 prosent, ifølge NASA og Den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA.

Likevel har NASA sendt opp romsonden OSIRIS-REx for å studere Bennu. Det er satt av rundt åtte milliarder kroner til oppdraget, inkludert kostnadene knyttet til oppskytingen. Oppskytingen fant sted torsdag 8. september.

I bane rundt solen

Både ESA og NASA overvåker det nære verdensrommet for å oppspore asteroider og andre himmellegemer som muligens kan treffe jorden en gang i framtiden, opplyser Terje Wahl, avdelingsleder ved Norsk Romsenter.

– Jakten på nær-jorden-objekter er blitt intensivert i løpet av de siste årene, blant annet fordi vi har fått bedre forutsetninger for å finne dem. I tillegg fastslo Barack Obama tidlig i sin første presidentperiode at asteroidejakt skulle være blant NASAs viktigste oppgaver, forteller Wahl.

Hittil er det oppdaget bortimot 15.000 nær-jorden-asteroider, viser statistikken fra NASAs Near Earth Object Program. Av disse er 874 større enn 1000 meter. Bennu er litt mindre, med en diameter på rundt 500 meter.

Asteroider er «steiner» som går i bane rundt solen, noen av dem har potensiell kollisjonskurs med jorden. ESA opplyser at det per i dag er cirka 550 asteroider på risikolisten, det vil si at det er en viss fare for at de kan dundre inn i kloden vår.

Øverst på listen er en 2000 meter stor asteroide – ved navn 1950 DA – som kanskje kan treffe jorden i år 2880, altså om 864 år.

– Bennu anses blant de farligste, og derfor er den representativ for asteroidene vi bør studere nærmere og finne ut mer om, sier Terje Wahl.

Banene kan påvirkes

Romsonden OSIRIS-REx skal blant annet kartlegge Bennus utseende, oppbygging og egenskaper. I tillegg skal romsonden ta med seg en liten bit av den karbonholdige asteroiden tilbake til jorden for analyse. Dersom alt fungerer som det skal, er OSIRIS-REx tilbake i 2023 – med noen gram av Bennu som «suvenir».

– Det vil være en stor bragd om alt går slik NASA planlegger, spesielt med tanke på å få hentet en bit av asteroiden og å få romsonden trygt tilbake til jorden igjen, sier Wahl.

Å beregne banen til en asteroide langt fram i tid, er også rimelig komplisert. Mange av asteroidene er ikke observert lenge nok til å bestemme den nåværende banen helt nøyaktig, og over tid vil kursen kunne endres av tyngdekraften fra andre himmellegemer asteroiden farer forbi.

– Manglende kunnskap om asteroidens form, tetthet, overflate og rotasjon vil etter mange omløp rundt sola også bidra til noe avvik fra den banen som beregnes i dag. Det kan få store konsekvenser dersom en asteroides bane endres med noen få hundre meter. De fleste nær-jorden-asteroider er imidlertid ufarlige. Deres baner er godt kartlagt, og man har tatt høyde for mulige baneendringer. Men det finnes altså noen asteroider vi bør følge nøyere med på. I løpet av de neste årene kommer vi til å få enda bedre kunnskap om disse, og hvilke av dem som kan utgjøre en trussel for livet på kloden vår, sier Terje Wahl.

– Vi vil jo helst at de store, farlige asteroidene skal ha en viss avstand til jorden, men en gang i framtiden kan vi bli nødt til å dytte vekk en som er på vei mot oss, legger han til.

Vil flytte på asteroide

NASA har i noen år jobbet med planer om en ganske så spektakulær romekspedisjon ved navn Asteroid Redirect Mission (ARM).

Dersom det blir noe av, skal en ubemannet romsonde sendes ut til en asteroide nær jorden, lande på asteroiden og plukke opp en seks meter stor stein. Steinen skal deretter fraktes mot månen, der steinen skal settes inn i en stabil bane rundt vår eneste naturlige satellitt. Planlagt oppskyting av romsonden er i 2021.

– Dette er et omfattende prosjekt, som blant annet handler om å gjøre analyser av et objekt mens det går i bane – i dette tilfellet rundt månen. Det gjør det mye enklere å følge steinens bevegelser enn å følge en asteroide i bane rundt solen, sier Terje Wahl ved Norsk Romsenter.

NASA skal gjennom ARM dessuten lære mer om å beskytte vår planet mot potensielt ødeleggende asteroider. Ellers er det planlagt å teste ut nye teknologier, romsonden skal eksempelvis ha en avansert ionemotor. ESA skal senere i år avgjøre om de skal bidra i ARM-prosjektet.

– Det store spørsmålet nå handler om hva USAs neste president mener om ARM. Barack Obama ønsker at NASA skal satse på asteroideprosjekter, men det er ikke sikkert den kommende presidenten mener det samme. George W. Bush, som satt ved makten før Obama, ønsket å få etablert en bemannet stasjon på månen, men den planen la Obama vekk. Vi får se hva den neste presidenten mener skal være NASAs viktigste oppgaver, sier Wahl.


Fakta

• Romsonden 
OSIRIS-REx ble skutt opp 
8. ­september.

• Målet er den om lag 500 meter store asteroiden Bennu, som egentlig heter 101955 Bennu.

• Bennu, som ble oppdaget i 1999, bruker 437 dager på én runde rundt solen.

• Både Osiris og Bennu er navn som stammer fra egyptisk mytologi – førstnevnte en egyptisk gud, sistnevnte en mytologisk fugl.

• Romsonden skal forsiktig nærme seg asteroiden. Deretter skal en robotarm med en beholder strekkes ned for å få med seg minst 90 gram med løse småbiter fra asteroidens overflate.

• NASAs plan er at romsonden skal være tilbake på jorden i 2023.

• Bennu er én av om lag 14.670 nær-jorden-­asteroider som hittil er funnet. De aller fleste er oppdaget i løpet av de siste 12-15 årene, via satellitteleskop eller teleskop på bakken. Rundt halvparten av de opp­dagede asteroidene er større enn 140 meter.

• ESA opplyser at cirka 550 av de oppdagede nær-­jorden-asteroidene utgjør en risiko, det vil si at det ikke kan utelukkes at de kan komme til å treffe jorden en gang i framtiden.

• Faren for at Bennu skal treffe jorden er beregnet til å være 0,037 prosent, det vil si at risikoen er 1 til 2700.

• Forskere anslår at ­asteroider på størrelse med Bennu treffer jordkloden ganske så sjelden, med rundt 130.000 års mellomrom.

• Mindre asteroider ­kommer inn i jordens atmosfære med noen måneders ­mellomrom, men de fleste er så små at de brenner opp før de treffer bakken.


Kilder: NASA, ESA og Wikipedia

Oppdaget asteroide før den kom

I 2008 ble en asteroide med sikker kollisjonskurs mot jorden oppdaget før den kom inn i atmosfæren. En slik oppdagelse hadde aldri blitt gjort før.

Den var bare fire meter stor, og det aller meste av steinen brant opp i atmosfæren. Asteroiden, som fikk navnet 2008 TC3, var da over det nordlige Sudan i Nord-Afrika – i en fart på rundt 46.000 kilometer i timen, ifølge New Scientist.

Asteroidens fart og størrelse skapte en ildkule med en energi som tilsvarer mellom ett og to tonn TNT.

I ettertid er det funnet rundt 600 meteorittbiter fra asteroiden 2008 TC3.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no