ANNONSE

HUS & HAGE

Grønn og sentral drømmebolig

Tekst: Kjersti Busterud

Foto: Vidar Ruud


Publisert: 26.10.2016

TETTBODD: Flere bor i sentrale strøk, og for å huse alle bygges det mange steder i høyden. (Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)


Nordmenn vil helst ha sin egen hageflekk – og samtidig kort vei til både jobb, barnehage og butikk.

 

 

– Hovedargumentet for å flytte hit var å komme nærmere marka, men samtidig bo nær byen, sier Andreas Almlid.

For drøyt ett år siden flyttet han med samboeren Kjersti og datteren Agnes til et rekkehus på Kjelsås i Oslo, med sykkelavstand til sentrum og Nordmarka bare noen hundre meter unna.

 

Mindre urbane?

– Det er et stort privilegium å bo så nær et skogsområde med turveinett som strekker seg helt til Hadeland, sier Almlid, som bruker skiløyper, stier og grusveier aktivt. Egen hage sto også høyt på ønskelista.

– Leilighet var uaktuelt, vi ville ha en hageflekk, særlig siden vi har barn, forteller han.

– Og så er det fint å bo nær vannet, legger datteren Agnes til, og mener Akerselva, som byr på flere fine badeplasser rett i nærheten.

Familien er ikke alene om å ønske seg både egen hage og nærhet til byen. Nylig gjennomførte Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Arkitektbedriftene i Norge en spørreundersøkelse for å avdekke hva arkitektbransjen, byggenæringen og folk flest mener er viktigst for å oppnå god bo- og boligkvalitet. Mange trakk fram egen hage som viktig.

– Det som overrasket meg mest var hvor lite opptatt folk var av urbane kvaliteter, av å bo tett på den urbane dynamikken. Kanskje stemmer det likevel at vi nordmenn ikke er så urbane? sier prosjektleder i Norske arkitekters landsforbund, Geirmund Barsnes.

 

Økt sentralisering

I praksis søker nemlig mange mot byene. Ifølge SSBs befolkningsframskrivninger for 2016– 2100 vil antall innbyggere først og fremst øke i sentrale strøk. Spesielt vil storbyene vokse mye. Man forventer også en kraftig vekst i mange av kommunene som ligger i nærheten av storbyene.

I NALs undersøkelse derimot, rangerte deltakerne nærhet til grønne arealer høyere enn nærhet til urbane områder. I den forbindelse sto egen hage øverst på folks ønskeliste, en kvalitet som ble rangert høyere enn både nærhet til skog, sjø og parker.

– Samtidig som folk vil ha egen hage og tilgang på grønne områder, vil de ideelt sett ha både jobb, barnehage og butikker innenfor gang- eller sykkelavstand. Gode kollektivforbindelser kan være et alternativ. Man får nesten inntrykk av at flertallet drømmer om å bo i en liten bygd, samtidig som man ser at det er ønskelig med tilgjengelighet til urbane opplevelser, sier Barsnes.

 

Rekkehus med hageflekk

Ut fra svarene i undersøkelsen, er det småhusområdene i nærhet til bykjernen som særlig framstår som attraktive. Folk vil være nær fellesskapet og det urbane, samtidig som de ønsker å kunne trekke seg tilbake til sitt eget sted.

Godt planlagte rekkehusområder i sentrumsnære områder eller i tilknytning til kollektivknutepunkt nevnes som én mulig løsning på folks ønske om både hageflekk og urbant liv. Som i Hesteskoen på Kjelsås, der barnefamiliene bor vegg-i-vegg i rekkehus med rundt 120 kvadratmeter i bruksareal.

– Det er ikke akkurat ekstravagant her. Men rekkehusene er veldig arealeffektive, og tilbyr akkurat det mange barnefamilier trenger, med en hageflekk, tre soverom og et ekstra oppholdsrom i form av kjellerstue, sier Almlid.

Sosialt er det også, nabobarna banker stadig vekk på verandadøra for å spørre etter datteren Agnes.

 

Høy tetthet

Barsnes påpeker at boligbygging ikke bare handler om folks bopreferanser.

– Hvor og hva som skal bygges er også en samfunnsmessig vurdering. Mange vil nok innvende at det ikke er riktig å bygge med lav tetthet i nærhet til kollektivknutepunkt, sier han, og nevner boligprosjektet «Torshovdalen» i Oslo som ett eksempel på en mulig løsning for framtiden.

Prosjektet er tegnet av Lund Hagem Arkitekter og fikk Statens byggeskikkpris i fjor. Det består av over 200 leiligheter og «townhouses» i umiddelbar nærhet til T-banen. Anlegget er ni etasjer på det høyeste, og omfatter også butikker, frisør, legesenter, kafé og barnehage. Leilighetene er av ulike størrelse for å kunne romme folk i alle livsfaser.

Uansett om de ender opp i et prisbelønt boligprosjekt, en eldre blokk eller en sjarmerende enebolig, er de fleste fornøyd med boligen sin.

– Vi trives veldig godt, sier Almlid.

Og han er i godt følge: Hele 98 prosent av Norges befolkning er ifølge SSBs levekårsundersøkelse for 2015 fornøyd med boligen de bor i.

Hva er bo- og boligkvalitet?
Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Arkitektbedriftene i Norge har gjennomført en spørreundersøkelse for å avdekke hva arkitektbransjen, byggenæringen og folk flest mener er viktigst for å oppnå god bo- og boligkvalitet. Dette er noen av funnene:

• Flertallet vil bo i nærheten av grønne arealer og da fortrinnsvis med egen hage.

• Å ha vid utsikt eller utsikt mot pent opparbeidede uteområder anses som viktigere enn muligheten til å se ut på det urbane livet på en gate eller et plassrom.

• De fleste ønsker å klare seg uten bil i hverdagen, og vil helst bruke lite tid på å reise til jobb, barnehage og matvarebutikk.

• Folk vil bo i et område hvor de føler sosial tilhørighet, men er lite opptatt av å bo i et område som representerer status.

• Lite trafikkstøy ble trukket fram som langt viktigere enn lite støy fra andre mennesker.

• Ifølge undersøkelsen har en god bolig en arealeffektiv planløsning med god romfølelse.

• Gode dagslysforhold og gode fellesarealer trekkes fram som viktige kvaliteter ved et boligområde.

(Kilde: Undersøkelsen «Valg av bolig» fra NAL/AiN og artikkelen 
«Heller hekk og hagelangs enn gatelangs» av Geirmund Barsnes)

Folk flest bor i enebolig
Ifølge SSBs siste folke- og boligtelling (2011) bor 60 prosent av oss i enebolig. 11 prosent bor i rekkehus, kjedehus og andre småhus og 10 prosent bor i tomannsbolig. Bare 17 prosent bor i blokk, men andelen er økende. På de ti årene fra 2001 til 2011 økte tallet på blokkleiligheter med 30 prosent, mens tallet på eneboliger bare økte med 4 prosent.

Oslo er ifølge boligtellingen den byen med høyest andel blokkbeboere: 62 prosent bor i blokkleilighet. Veksten i andelen blokkleiligheter var imidlertid størst i ­Akershus, Rogaland, og Sør-Trøndelag.

Andelen som bor i blokk er høyest i aldersgruppene 20-39 år og 80 år og eldre.


Annonse

© 2018 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no