ANNONSE

KULTUR

Slektskrønike fra Stavanger

Tekst: Svein Kåre Gundersen


Publisert: 09.11.2016

Når tausheten taler er tittelen på Else Skranefjells slektskrønike, en trilogi, der første bind kom ut nå i november. Handlingen foregår i stavangertraktene, der hun selv har bodd hele sitt voksne liv, og arbeidet som revisor og senere Risk Management Manager i KPMG fram til 2012.

Hva fikk henne til å gå i gang med denne boken?

– Da jeg gikk av som pensjonist i 2012, hadde jeg i årevis hatt helt klart for meg at det var to ting jeg skulle gjøre, forteller Skranefjell:

• Få lagt inn alt jeg hadde av slektspapirer fra min farfar og far i en database og foreta videre slektsforskning

• Skrive en roman – uten at jeg den gang hadde noen idé om hva jeg skulle skrive om.

Startet med slektsforskning

– Jeg begynte med slektsforskningen. Under dette arbeidet fant jeg mye interessant, men lite om livet til min morfar, skipsfører Torkel Strømberg (1872-1946) og hans kone Marie (1872-1924). Min mor var helt taus om sin oppvekst, men jeg har hele tiden vært klar over at familien hadde det svært vanskelig etter første verdenskrig. Det er dette som resulterte i min debutroman.

– Trilogien, Når tausheten taler, er altså en familiehistorie, dels bygget på faktiske hendelser, så langt disse har latt seg oppspore. Resten er fiksjon. Jeg har forsøkt å legge handlingen inn i en tidsriktig ramme fra mellomkrigstiden med arbeidsledighet og meget dårlige tider.

Å finne min egen slektshistorie

– Jeg fant blant slektspapirene et brev fra 1988, der det sto følgende om min morfar, skipsføreren, skrevet av hans yngste datter:

«Året etter mors død i 1924 fikk han sjansen til å føre en båt til Syd Afrika, Cape Town. Der ble han i 20 år. Han var syk da han kom hjem og døde på Stavanger Sykehus kort tid etter.»

– Ikke et ord mer, enda brevet var skrevet som svar på en forespørsel om hun kunne fortelle om sin fars liv. Min nysgjerrighet til min morfars liv ble vekket av de to linjene i brevet. Hva hadde han gjort i Cape Town i tyve år? Hva skjedde med hans seks barn, som var mellom 15 og 25 år da han reiste og som aldri hadde fortalt noen om farens liv i Sør-Afrika, eller hvordan de selv hadde det under hans lange fravær? Jeg visste ingenting, og det var heller ingen andre slektninger som kunne fortelle meg noe. Var det riktig å begynne og grave i en fortid som ingen hadde villet snakke om? Ville det være mulig for meg å skrive en bok om min morfars liv?

Omfattende undersøkelser

– Jeg startet en omfattende kilde­undersøkelse, både i Norge og Sør-Afrika. Etter hvert som jeg levde meg inn i historien, dukket det opp i hodet mitt kommentarer som var blitt sagt eller som jeg hadde overhørt gjennom min barndom og voksne liv, og som syntes å ha ligget gjemt i hjernen min i påvente av denne anledningen. Da jeg begynte å skrive, følte jeg at jeg ikke hadde nok stoff til annet enn en tynn bok. Etter hvert skjedde det forunderlige at hele min mormor og morfars familie ble «levende» for meg og på en måte «medvirkende» i skrivingen. Den tynne boken jeg hadde i tankene, har derfor blitt en trilogi. Serien som helhet avspeiler ikke den fulle og hele sannheten, men jeg mener den gir uttrykk for historien slik den kan ha vært.

– Digitalarkivet til Stavanger Aftenblad går fra 1894 til dags dato, og dette har jeg brukt aktivt. Jeg brukte søkeordet «Strømberg» for perioden 1894 til 1946. De aller fleste treffene vedrørte min morfar. Gjennom dette fikk jeg mye ny informasjon, som jeg har flettet inn i handlingen med datidens skrivemåte samt dato og henvisning til Stavanger Aftenblad. I perioden som behandles i det første bindet (1872-1904) gjelder dette bare to treff. I bind 2 og 3 er det adskillig flere treff.

Hva tenker Skranefjell om utgivelsen?

– Jeg har ingen spesielle forventninger. Det har vært en stor, stor glede for meg å skrive trilogien, og selvfølgelig vil det være svært hyggelig om andre har glede av å lese den. Først og fremst de som er interessert i hvordan det var å leve «i gamle dager» i Stavanger, spesielt i mellomkrigstiden.


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no