ANNONSE

VITENSKAP

Norge på langs etter miljøgifter

Tekst: Kjersti Busterud


Publisert: 09.11.2016

KLARGJØRING: For ikke å forurense prøvene må Ingjerd Sunde ­Krogseth og Helene Lunder Halvorsen ha på hansker når luftprøve­takerne skal klargjøres. (Foto: NILU)


De siste ukene har over femti «UFOer» blitt hengt opp over hele landet, for å undersøke hvilke miljøgifter som skjuler seg i den norske sommerluften.

Det er ikke bare turistene som trekker nordover. Det gjør også miljøgiftene. Såkalte persistente organiske miljøgifter (POPer) er miljøgifter som brytes ned svært sakte, samtidig som de kan transporteres over lange avstander. Dermed kan de like gjerne skjule seg i frisk fjelluft som langs trafikkerte bygater.

– I Arktis er det få lokale forurensningskilder, likevel finner vi høyere konsentrasjoner av enkelte stoffer der enn vi finner lenger sør i Norge, forteller doktorgradsstudent Helene Lunder Halvorsen.

Sammen med forsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning, Ingjerd Sunde Krogseth, har hun de siste ukene reist med bil fra Hopseidet i Finnmark i nord til Birkenes i Aust-Agder i sør for å henge opp luftprøvetakere. I tillegg har de plassert «UFOer» på Svalbard, i Tromsø og i Oslo-området.

– Miljøgiftene vi er på jakt etter, er hovedsakelig de typiske POPene, slik som PCB, DDT, HCH og HCB, forteller hun. Prosjektet er en del av Forskningsrådets program «Økosystempåvirkning – naturens respons på endringer i klima og miljø».

Drar mot nord

Konsentrasjonen av DDT, PCB og HCH i lufta i Norge har gradvis gått ned, og disse stoffene er også forbudt å bruke her. Samtidig har det vært økt konsentrasjon av HCB i luften på Svalbard, på tross av at utslippene i Norge er svært små. Også av HCH er det funnet høyere konsentrasjoner i sjøvann i Arktis enn i sjøvann ved kildeområdene lenger sør.

At stoffer som er forbudt i Norge, likevel kan finnes i luften, illustrerer godt hvordan miljøgifter forflytter seg. Stoffer transporteres fra sør til nord gjennom en global destillasjonsprosess der stoffer fordamper ved høyere temperaturer, transporteres nordover med luftstrømmene, kondenserer og faller ned igjen på bakken, i innsjøer eller i havet. Når temperaturen stiger vil stoffene igjen fordampe.

Denne prosessen kan gjenta seg mange ganger, slik at miljøgiftene forflytter seg stadig lenger nordover.

– Selv om disse stoffene finnes i luften, er ikke luften utendørs i seg selv en stor eksponeringskilde for oss mennesker. Men fordi de hoper seg opp i næringskjeden, blir vi eksponert for dem blant annet gjennom maten vi spiser, forklarer Lunder Halvorsen.

Lokale utslipp

De to forskernes luftprøvetakere er hovedsakelig plassert langt fra kildeområder som tettbygde strøk, veitrafikk og industri, med unntak av i Oslo.

– I Oslo har vi valgt steder der vi regner med at prøvene vil være påvirket av lokale kilder. Dermed kan vi undersøke forholdet mellom de lokale utslippene og de langtransporterte, forklarer Lunder Halvorsen.

De såkalte «UFOene» de har hengt opp, er luftprøvetakere av typen PUF-PAS.

– Det er en form for passiv luftprøvetaking, der et filter bare skal absorbere det som flyr forbi, forklarer hun.

I september skal prøvene samles inn og deretter analyseres i NILUs laboratorium. Lunder Halvorsen skal også gjennomføre en tilsvarende kampanje i Europa der over hundre tilsvarende luftprøvetakere skal plasseres ut. Resultatene skal brukes til å vurdere hvorvidt de målte nivåene av ulike POPer er forårsaket av langtransport alene, eller om lokale utslipp bedre kan forklare forhøyede nivåer.

Skulle du oppdage en av UFOene på tur i Sommer-Norge, skal du selvfølgelig la dem henge i fred.

– De er merket med en lapp med litt info, så vi håper jo at ingen fjerner dem. Vind og vær kan også være en utfordring, så for å være på den sikre siden har vi hengt opp flere i samme område, sier hun.

POP – ­Persistente organiske ­miljøgifter

POPer er en forkortelse for persistente organiske miljøgifter. Dette er forbindelser som brytes svært sakte ned i naturen, og som dermed hoper seg opp gjennom næringskjeden. POPer finnes nesten over alt – i mat, jord, luft og vann, og kan ha skadelige effekter på både miljøet og oss mennesker.

POPer kan transporteres over lange avstander med vind, havstrømmer og elver. Stoffene har en tendens til å fordampe i varmere strøk og transporteres til kaldere områder, der kalde temperaturer gir økt avsetning til overflaten og økt levetid. Derfor er det ofte svært høye konsentrasjoner av noen av disse stoffene i det arktiske miljøet.

Eksempler på POPer er typiske industrikjemikalier som PCB (polyklorerte bifenyler) og BFR (bromerte flammehemmere), plantevernmidler og insektmidler som DDT, klordan og toksafen, samt uønskede biprodukter fra forbrenningsprosesser, slik som dioksiner.

Flere POPer er regulert av internasjonale miljø­avtaler; på europeisk nivå gjennom Konvensjonen for grense­overskridende luftforurensninger (CLRTAP), og på globalt nivå gjennom Stockholmkonvensjonen om persistente organiske forurensninger. Formålet med konvensjonene er å stanse eller begrense bruk og utslipp av disse stoffene.

POPer har følgende egenskaper:

• De brytes svært sakte ned i miljøet (persistens).

• De kan opp­konsentreres i organismer (bio­akkumulering).

• De kan gi skadelige ­effekter på helse og/eller miljø (toksisk).

• De kan transporteres over lange avstander (langtransport­potensial).

(Kilder: NILU, Wikipedia)


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no