ANNONSE

Min mening

Min mening av Svein Kåre Edland, tidligere redaktør i Lokalavisen


Er Trump virkelig problemet?

I Norge skal vi alltid være så forbasket politisk korrekte. Det fører til at stadig færre tørr å si hva de mener og tenker. Det gjelder i mange sammenhenger. Med overskriften jeg har valgt på denne meningsartikkelen, tror jeg det er best å presisere med én gang, at jeg hadde aldri gitt min stemme til Trump. Men jeg kan forstå hvorfor han vant.

Samme suppe i hele vesten

Hvem skal politikerne være for? Hvem er egentlig oppdragsgiverne? De fleste vil mene at det er for de velgerne som har stemt de inn. Det betyr at selv om du som valgt politiker flytter til Oslo, London, Brussel eller Washington DC, må du ikke glemme hvor du kommer fra. For meg virker det som de fleste politikere etter kort tid ender med å ha et fokus på saker som folk flest ikke kjenner seg igjen i. Det er farlig.

Folk mister interessen

Stadig flere deltar ikke i offentlig politikk, og har mistet interessen for ­politikk. Jeg leste en undersøkelse som viser at bare hver sjuende velger tror at de kan fremme en sak og bli hørt hos politikerne. Mange mangler tillit til politikerne og selve partiene. Over 70 prosent av befolkningen er helt eller delvis enig i påstanden om at de folkevalgte ikke bryr seg om hva vanlige folk tror og mener. Dette åpner muligheten for personer, grupperinger eller ­partier som snakker et språk som treffer denne store gruppen. Det var det som skjedde i USA.

Opprør mot politikken

Politikere som går i strupen på den etablerte eliten, opplever stor ­fremgang i mange land. I USA vant populisten Donald Trump den ­republikanske ­nominasjonskampen, stikk i strid med spådommene til nær sagt alle ­eksperter og forståsegpåere. På demokratisk side møtte storfavoritten ­Hillary Clinton overraskende hard kamp fra den selverklærte sosialisten Bernie ­Sanders. Tenk at en sosialist kunne få så stor oppmerksomhet i USA, og ­støttet av de unge? Det hele toppet seg når Trump mot alle odds ble valgt som president. Over hele Europa og USA preges det politiske landskapet av ­kandidater og partier som bryter med det etablerte og foreslår alternative – ofte radikale – løsninger på innbyggernes problemer. Det samme skjer i England hvor vi fikk Brexit. I andre land som Frankrike, Spania, Nederland, Italia, Tyskland, Frankrike og Østerrike er det tilsvarende strømninger.

Trenger vi andre typer politikere?

Felles for protestene er at de tar et oppgjør med politikken til eliten. Det samme kan skje i Norge. Interessen daler. Frem til 1983 var valgdeltakelsen i norske stortingsvalg mellom 70 og 81 %. Siden har det bare gått nedover. Siste valg i 2015 hadde bare deltakelse av 60 % av de som kunne stemme. Hva forteller det oss? Hvilken vei går vi, og hvor fort skjer det? Det er ikke lett å finne enkle svar, men det er grunn til bekymring. Trump er ikke problemet, men en konsekvens av det egentlige problemet – politikere som ikke greier å fokusere på saker som opptar folk. Enten må de endre politikken, eller må politikerne endres. Vi trenger politikere med arbeidserfaring fra det virkelige liv. I USA får vi nå virkelig en test på en annen type politiker. Med god grunn er det mange som frykter det verste, men det er ikke sikkert det går så galt som mange frykter. Mange er forbannet og sinte i USA. Tenk hvilke ­tilstander vi kunne fått dersom Trump ikke hadde vunnet?


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no