ANNONSE

Kunstens verden

Francisco de Goya

Tekst: Rolf Schreiner


Publisert: 23.11.2016

Den påkledte maja (1800–1803) – Goya svarte med å utfordrer seeren 
til å forestille seg henne naken. Prado-museet i Madrid.


Francisco José de Goya y Lucientes (født 30. mars 1746, død 16. april 1828), av mange kalt «den moderne kunstens far», var en spansk maler og grafiker. Han var mesteparten av livet tilknyttet hoffet i Madrid, og arbeidet for kongene Karl IV og Ferdinand VII.

Goya var en fremragende portrettmaler i tradisjonen fra Velázquez og Rembrandt, og han hadde stor påvirkning på senere kunstnere som Édouard Manet. Goyas arbeider er preget av en personlig stil og en sterk sosial samvittighet. Han produserte historiske og samfunnsdokumentariske komposisjoner, og karikaturer av hverdagsliv og eventyrscener.

Malte ute i virkeligheten

Mens andre kunstnere foretrakk å arbeide i sine atelier, var Goya mer opptatt av å gå ut på gatene og landeveien for å finne folke­sjelen, og følge med i samtiden. Goya var ikke politisk korrekt, og fikk mange fiender – både politisk og personlig – for sin oppriktighet og evnen til å se under overflaten.

Goya ble gradvis døv fra 1792. Mot slutten av livet levde han en innesluttet tilværelse, og produserte skremmende og gåtefulle bilder som omhandlet galskap og tilværelsens skyggesider. Hans malerier fra denne perioden kalles Pinturas negras (svarte malerier – altså dystre bilder) og sies å foregripe den senere ekspresjonistiske kunsten.

Goya tilbragte de siste årene av sitt liv i selvpålagt politisk eksil i Bordeaux i Frankrike.

Inspirasjon fra Italia

Som 13 åring begynte Goya i lære hos mesteren José Luzán som hadde tilegnet seg senbarokkens moderne stil under reiser til Napoli i Italia i sin ungdom. Etter to mislykkede forsøk på å få stipend ga Goya opp og dro til Italia for sine egne oppsparte midler. Han var blant annet innom byene Roma, Venezia og Bologna på sin reise, og læringen besto først og fremst i å studere originalverkene til Michelangelo, Rubens, Raphael, Veronese og andre store mestere på nært hold.

I 1771 lyktes det Goya å vinne akademisk anerkjennelse med bildet Hannibal beskuer Italia fra Alpene for første gang, som han sendte til akademiet i Parma i Italia. Goya fikk ros for sine lette penselstrøk og figurenes uttrykksfullhet.

Anerkjennelse i hjemlandet

Mot slutten av 1771 vendte Goya tilbake til Spania, hvor han nå etter sin vellykkede italiatur fikk maleroppdrag fra innflytelsesrike borgere.

I 1780 kvalifiserte han seg til en plass på San Fernando-akademiet (kunstskolen) i Madrid med maleriet Kristus på korset. Goya hadde anstrengt seg til det ytterste for å få til de glatte penselstrøkene, som var idealet den gangen. Dette var den første og eneste gangen han produserte et maleri med «glatte» og upersonlige karakterer.

Skandalebilde

Den nakne maja og den påkledde maja ble malt i perioden 1799 til 1803. Disse skandaleomsuste maleriene – som viser den samme kvinnen i nøyaktig samme positur, i naken og påkledd versjon – blir ofte antatt å forestille hertuginnen av Alba, som Goya tidligere hadde malt flere portretter av. Men mer sannsynlig er det at det ble brukt en såkalt maja, altså en modell, en kvinne av lavere stand som viste frem kroppen sin for penger. Maleriene var bestillingsverker, sannsynligvis på bestilling av Manuel Godoy til privat bruk, men var allikevel skandale­omsuste – avbildninger av nakne menneske­kropper var strengt forbudt av den spanske kirken. Den påkledde maja skal derfor ha blitt malt litt senere for å dekke over det første maleriet.

Henrettelsene 3. mai 1808

På begynnelsen av 1800-tallet begynte den franske keiseren Napoleon å røre på seg i Frankrike, og han fikk etter hvert for seg at han måtte befri spanjolene fra den spanske kirkens omfattende makt. Den andre mai 1808 ble det oppstandelse i Madrid da franskmennene kom, og den påfølgende dag ble en rekke fremstående spanske personer henrettet.

Spanjolene klarte etter hvert å jage ut franskmennene, som var tallmessig underlegne. Og da krigen omsider var slutt – omkring 1814 – forespurte Goya de spanske myndighetene om tillatelse til å male de «heroiske hendelsene under vår ærerike motstand mot Europas tyranner» – og da han fikk ja, malte han flere bilder som skildret alle krigens redsler. Goya håpet å vinne tilbake tilliten fra ­Spanias myndigheter, etter at han flere ganger hadde tråkket dem på tærne med sin samfunnskritikk.

Neste gang: Rokokko og klasissismen

Barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen ­europeisk kunst, og ­regnes i hovedsak fra tidlig 1600-tall til 1750. Kunstretningen verdsatte dramatikk og ­detaljer, ­ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunst­formene: ­Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhugger­kunst. Navnet er av senere dato og ble opprinnelig benyttet nedsettende – det antas å ha sin ­opprin­nelse i det ­franske ord baroque, fra portugisisk barroco, som betyr en uregel­messig formet perle. I dag betyr barokk på fransk «overfylt, svulstig».

Eksempler på barokke bygninger er blant annet deler av ­Peterskirken i Roma, ­Slottet i Versailles, St. Paul’s Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. 

Symbolikken i malerier og skulpturer var vesentlig forenklet, slik at alle kunne få ­utbytte av kunsten, ikke bare de lærde. Skulpturene fra barokken var fulle av ­bevegelse og muskelstyrke. Et eksempel på dette er Fontana di Trevi i Roma. ­Maleriet i barokken var i likhet med skulpturen ofte preget av dramatikk og ­komposisjonell overflod, men også mer dempede og inn­advendte uttrykk finnes. 

Berømte kunstmalere fra Barokken:

Italia: Caravaggio, Canaletto, Francesco Guardi, Annibale ­Carracci, ­Guercino, Pietro da Cortona, Giovanni Battista ­Tiepolo, Andrea Pozzo og Guido Reni.

Nederland: Frans Hals, Rembrandt, Jacob van Ruisdael, Jan Steen, ­
Willem Kalf og Johannes Vermeer. 

Flandern: Peter Paul Rubens og Anthonis van Dyck.

Frankrike: Nicolas Poussin og Claude Lorrain.

Spania: Diego Velázquez, Francisco Zurbarán, Bartolomé ­Estabán Murillo, 
Jusepe de Ribera og Francisco de Goya.



Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no