ANNONSE

KULTUR

Blir det uvær når fjellet tar hatten på?

Tekst: Bjørn Hugo Pettersen



Publisert: 23.11.2016

FJELL MED HATT: Når fjellet tar hatten på, altså at det blir lavt skydekke, er det sannsynlig at det om noen timer blir regn og mer vind. FOTO: Marit Hommedal / NTB scanpix


For våre forfedre var det livsnødvendig å kunne forutsi været. Men i dag settes gode værtegn ofte i samme bås som overtroiske værprofetier.

– Mange av de gamle værmerkene har noe for seg. Da snakker jeg først og fremst om dem som er tuftet på observasjoner av naturen, skyer og atmosfæren, for eksempel vindretning. Mange steder i landet kan dagens vindretning bære bud om hvordan været blir i morgen. Det finnes tusenvis av værtegn knyttet til naturfenomener, sier John Smits, statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt og værmelder i NRK.

– Det finnes også mange værspådommer knyttet opp mot en bestemt dato. Disse er morsomme, men dessverre ikke noe man kan feste lit til, legger han til.

Smits har samlet på værtegn i mange år. Han har også sett nærmere på mange av værtegnene for å finne ut hvilke som baserer seg på innsikt om naturen og atmosfæren, og hvilke som ikke gjør det.

– I dag er vi dessverre i ferd med å glemme de gode, gamle værtegnene. Vi trenger dem jo ikke, fordi værmeldinger tross alt er langt mer pålitelige, understreker Smits.

Behovet for å spå

Ifølge John Smits har menneskene i tusenvis av år forsøkt å forutse været for de kommende dagene – eller for en hel sesong for den saks skyld.

En forståelse av værendringer er essensielt med tanke på når man bør så og høste. Hele avlinger kan som kjent bli ødelagt av fenomener som har med været å gjøre, som frost, tørke og oversvømmelse.

– Værspådommer henger tett sammen med våre grunnleggende behov, som mat og vann – og det å overleve, sier meteorologen.

Å kunne «se» morgendagens vær har stor betydning for dem som skal ut på en ferd som kan bli farefull ved et voldsomt væromslag. Mange ulykker i kraftig uvær til sjøs var blant årsakene til at det ble opprettet værvarsling i Norge i 1866. Og den britiske stormvarseltjenesten rullet i gang i 1860 som en direkte følge av en storm som krevde hundrevis av menneskeliv i og rundt Irskehavet i oktober 1859.

Værtegnene var mye brukt her til lands helt fram til langt ut på 1900-tallet, altså lenge etter at vi fikk metodiske værvarsler. Mange følte helt sikkert at værtegnene var til å stole på. Noen av dem er tross alt forbløffende pålitelige – i hvert fall ofte nok.

Aften rød, morgen sød

– Et typisk norsk værtegn er at det blir dårlig vær når en ås eller et fjell «tar hatten på», noe som betyr at toppen blir dekket av tåkeskyer. Som regel stemmer det, fordi lavt skydekke gjerne tyder på økende vind og luftfuktighet, som igjen ofte bringer med seg nedbør, sier Smits.

Rimet «aften rød, morgen sød», som klinger best på dansk, er også ofte korrekt. Smits forklarer at ved solnedgang og soloppgang har sollyset lengst vei gjennom atmosfæren før våre øyne oppfatter lyset.

– Det er den røde og mest langbølgede delen av det synlige lyset som svekkes minst. Om kvelden blir rødfargen som regel synlig for oss når det er lite skyer langt vestover, noe som gjerne innebærer godt vær dagen etterpå. At rød solnedgang bringer finvær dagen etter, skjer ofte nok til at det har blitt et værtegn det er grunn til å ta på alvor, sier John Smits.

I store deler av Norge kommer det meste av været vestfra, og mange av værtegnene handler om vått eller godt vestavær. Men alt vær kommer ikke fra vest, og derfor stemmer heller ikke alltid værtegnene basert på hva man observerer i vesthorisonten. Dagen etter den vakre, røde solnedgangen kan det eksempelvis komme sur vind med nedbør fra sørøst.

Primstavens merker

I Norge brukte vi i flere hundre år primstaven som kalender. Begge sidene av staven var fylt med tegn og figurer tilknyttet spesielle merkedager. Den ene siden av staven starter med første sommerdag, 14. april, og stavens andre side begynner med første vinterdag, 14. oktober.

– Det ble knyttet folketro og værvarsler til alle merkedagene på primstavene. Generelt skulle værsituasjonen på én bestemt merkedag si noe om hvordan været ble langt fram i tid. I dag vet vi at verden ikke fungerer slik, sier John Smits.

Folklorist Ørnulf Hodne, som har skrevet boken «Folkelige værvarsler. 1900 værmerker fra hele landet», skriver blant annet dette om 14. april: «Slik været er denne dagen, blir det hele sommeren. Sol og stille vær – fin sommer; regn og vind – uværssommer».

Likeledes skulle været 14. oktober spå det kommende vinterværet. Godt vær innebar en fin og rolig vinter. Men dersom det var mye vind og regn 14. oktober, bar det bud om en snørik og stormfull vinter.

– Primstavens merker og andre datorelaterte værvarsler er naturligvis riktige noen ganger, men det hadde vært veldig merkelig om de alltid var sannferdige. Nei, det er ingen som helst sammenheng mellom hvordan været er én bestemt dato og hvordan det blir flere måneder fram i tid, fastslår Smits.

Fem troverdige værtegn

1. Rundt sola i dag en stor ring, i morgen ser du ingenting.
Ringen rundt sola (og månen) skyldes lysbryting i iskrystaller svært høyt oppe i atmosfæren. Ringen og skylaget markerer at det er dårlig vær i anmarsj.


2. Austa glette gir ei våt hette.
Fordi været de fleste steder i Norge kommer fra vest, skal man ikke lite på at oppholdsvær i øst («austa glette») betyr godvær i morgen. Klarvær i øst og skyer i vest tyder ofte på mer regn og dårlig vær.


3. Når sola går ned i en sekk, står den opp i en bekk.
Viser også til at været i Norge som regel kommer vestfra. Om sola går ned i en skybanke i vest, kan det bety at det trekker opp til dårlig vær i løpet av natten.


4. Er gresset av dugg om morgenen vått, da tør du tro at været blir godt.
Dugget kan skyldes at det har vært en kald natt med klarvær, noe som gir håp om at dagen også blir klar, altså med godvær.


5. Meieskyer og revehaler ofte om vind og nedbør taler.
Når skyene høyt himmelen ser ut som meier på en kjelke, eller en revehale med en bue ytterst, kan det tyde på at et lavtrykk er på vei. Det er snakk om høye cirrusskyer i utkanten av et nedbørsområde, og dersom et lavtrykk nærmer seg, innebærer det ofte nedbør og økende vind.


Kilde: «Norsk vær i 100 år» 
av Gustav Bjørbæk


Fem tvilsomme værtegn


1. Står nymånen høyt, blir det vind. 
Når månen heller mye, blir det mye fisk.
Værtegn fra Sunnmøre.


2. Kakler rypa mye, blir det stygt vær.
Værtegn fra Valdres.


3. Klart vær julenatten spår et godt molteår.
Værtegn kjent fra flere steder i Norge.


4. Tidlig påske, tidlig vår.
Også kjent fra flere steder i Norge.


5. Turre torre og tøysam gjø gjer tidleg vår med lite snø.
Værtegn fra Volda. 
Turre torre = tørr januar/februar, 
tøysam gjø = mild februar/mars.


Kilde: «Folkelige værvarsler. 1900 værmerker fra hele landet» av Ørnulf Hodne


Annonse

© 2019 - Lokalavisen -- Design/layout: Blest.no